De første kristne la stor vekt på det kristne fellesskapet. Så stor vekt at da Lukas skriver beretningen om den første kristne tiden, understrekes dette: "Og de holdt hele tiden urokkelig fast ved ... samfunnet..." (Apg 2,42) Det greske ordet som er brukt her er proskarterèo som betyr: å drøye, bli et sted, holde klar, å fortsette sammen med noen, stadig være nær, å holde trofast fast ved, stadig være nær. I overført betydning brukt om standhaftighet og utholdenhet i kristenlivet.En som så dette klart var den tyske anabaptisten Eberhard Arnold (bildet), grunnleggeren av Bruderhof-kommuniteten. Eberhard Arnold skrev følgende:
"Vi trenger brødreskap og søsterskap. Vi trenger å leve Bergprekenen. Vi trenger å vise at det i dag er mulig å leve et liv i rettferd, tilgivelse og enhet."
Det første året Bruderhof-kommuniteten eksisterte hadde den 5000 gjester. Det er noe med et liv levd i fellesskap som tiltrekker mennesker. Om dette skriver David:
"Se hvor godt og herlig det er for brødre og bo sammen i enhet! Det er som den kostbare oljen ..." (Salme 133,1-2a)
Det er ikke for ingenting Det nye testamente bruker kroppen som bilde på menigheten, hvor hver eneste kroppsdel er viktig for helheten og enheten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar