mandag, desember 13, 2010

Kampen for den overleverte troen, del 12

Av ulike årsaker har det har tatt litt lenger tid før jeg fikk publisert neste artikkel i denne serien, enn det jeg tenkte. Vi skal se nærmere på ikonene og det siste økumeniske kirkemøtet, og fordi det er såvidt omfattende vil det måtte ta flere artikler før vi har fått vært innom hovedlinjene i det som ble vedtatt på dette kirkemøtet. Artiklene vil bli publisert fortløpende, etter hvert som jeg blir ferdig med dem:

Vi er kommet frem til 700-tallet, og til striden om de hellige bildene. Den skulle bli hard, blodig og ødeleggende. Striden er todelt: Den handler i første rekke om bildene representerte en form for avgudsdyrkelse og brudd på billedforbudet i De 10 bud, for så å bevege seg inn på det kristologiske feltet. Det er interessant å merke seg at kristologien - altså synet på hvem Kristus er - preget mer eller mindre alle de syv økumeniske kirkemøtene.

Det er to ord man bør lære seg betydningen av for å forstå det som skjer i Kirken på denne tiden. Det ene er ordet ikonoklasme. Bak dette begrepet sto i første rekke keiser Leo 3 (717-741). Denne keiseren og kretsen rundt ham førte en politikk som fikk denne benevnelsen: ikonoklasme. Vi kunne også kalle Leo og hans gruppering for billedstormerne. De ville ha ikonene bort fra Kirken, i det de mente at dette handlet om avgudsdyrkelse.

Forsvarerne av de hellige ikonene ble kalt ikonofilene. Blant dem fantes det fremragende teologer som forsvarte bruken av bildene. Først og fremst med det faktum at Gud er blitt menneske i Kristus. Den Gud som man ikke kan nærme seg på grunn av Hans hellighet, er kommet nær og blitt kjøtt og blod. Johannes skriver om Ham, og sier:

"Og Ordet ble menneske og tok bolig i blant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet." (Joh 1,14)

Bokstavelig står det: "han tabernakelerte i blant oss", eller "slo opp sitt telt i blant oss."

Dermed er ikke Gud fjern og utilnærmelig. Gud har fått et ansikt i Jesus Kristus. Derfor kunne Johannes skrive i sitt brev: "Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med egne øyne, det vi så og som hendene våre tok på ..." (1.Joh 1,1)

Den fremste av ikonofilene, billedforsvarerne, var Johannes av Damaskus, en munk i Hellige Sabas's kloster, like utenfor Jerusalem. Johannes av Damaskus forsvarte ikonene av en rekke årsaker og brukte Bibelen, kirketradisjonen og khalkedonsk teologi til dette forsvaret. Han var også tydelig på å skille mellom tilbedelse og venerasjon. Her er det mange protestanter som ikke ser eller forstår forkjellen. Enkete av de hevder hardnakket at ortodokse kristne tilber ikoner. Det er det ingen ortodoks kristen som gjør. Det er snakk om det man kaller venerasjon og det handler om ærbødighet overfor det hellige. Mer om dette i neste artikkel.

(fortsettes)

27 kommentarer:

Biskop Kyrillos sa...

Tack igen för en god artikel. Hoppas du aldrig skall bli kallad för ikonoklast, utan att du skall få vara ikonvän.

Bjørn Olav sa...

Jeg har i eie noen ikoner som betyr mye for meg. Et av dem er malt av en dobbeltmorder! Han kom til tro i fengselet, hvor en god venn av meg, fader Georgij Edelstein, arbeider. Fader Georgij som nå er i 80 årene, er nesten blind, har arbeidet blant fanger i Kostroma i mange år. Han besøkte meg i mitt hjem for noen år siden. Ikonet som morderen laget ble malt i to eksemplarer hvor jeg fikk det ene. Det ble malt i djup takknemlighet over å ha funnet Kristus. Man ser det er malt av en amatør, men det er vakkert. Det andre ikonet er et ikon av Maria, som jeg fikk i gave fra en venn i den rumensk ortodokse kirke og som har en helt spesiell "glød" i fargene. Det tredje er et ikon av Kristus bærende på et lam over skuldrene. Akkurat det ikonet er det vakreste jeg har.

Biskop Kyrillos sa...

Hyggeligt att höra, och jag gläder mig över din glädje för ikonerna.

Cato sa...

"venerasjon (av lat. veneratio, ærefrykt, respekt), i katolsk kristendom en lavere form for tilbedelse som kommer helgener og jomfru Maria til del (til forskjell fra → adorasjon)."
Artikkelen er hentet fra www.caplex.no.

Kan ikke se at dette er noe annet enn en form for menneskedyrkelse/tilbedelse, Bjørn Olav, og ikke noe som evangeliske kristne har beflittet seg med!

Ber du til Maria eller andre såkalte helgener om hjelp i situasjoner, Bjørn Olav?

Mvh.
Cato.

Bjørn Olav sa...

Jeg kan ikke svare for den romersk-katolske kirke, men ingen ortodoks kristen tilber verken Maria, ikoner eller det du kaller "såkalte helgener", kun Kristus.

Venerasjon i følge ortodoks kristen tro handler om ærbødigheten for det hellige, og det skal vi vel ha? Jeg vet ikke hva du tenker på når du snakker om "såkalte helgener", men jeg regner med at du også tror på helliggjørelsens forvandlende kraft i et menneskeliv?

Cato sa...

Men ortodokse kristne ber vel også til helgener, Bjør Olav? Og venerasjon er vel også en form for tilbedelse? Jeg synes forskjellene blir så "hårfine" her!

Bjørn Olav sa...

Jeg kommer innom det som har med venerasjon i de kommende artiklene. De ber bok ikke til helgener, men de anmoder om de helliges forbønner.

Hva med Moses og Elia -lever de?

Cato sa...

Men de avdøde hellige, er ikke de døde da? Det er klart forbud mot kontakt med døde i Bibelen.

Både min far og farfar var gode kristne. Begge er døde.Kan jeg da altså anmode dem om deres forbønner? Da ber jeg altså til dem om hjelp i min situasjon! Dette er farlige saker, Bjørn Olav!

Bjørn Olav sa...

De døde skal vi ikke ha kontakt med, men de levende. Da mener du altså at Moses og Elia er døde. Hvem var det da som kom på besøk på Forklarelsesberget?

Cato sa...

Å snakke om Moses og Elias her blir jo total avsporing! Men de lever iallefall ikke i nærheten av meg, så jeg har noen mulighet til å kontakte dem!!

"Det er menneskets lodd engang å dø...". sier Skriften , og død betyr atskillelse! Alle mennesker!

Dessuten,bare den tanke at enkelte mennesker har noen snarveier til Gud som vi kan gjøre bruk av er menneskelagde lærdommer fjernt fra Guds Ord!

Kort sagt, gammel katolsk villfarelse! Og ikke bare romersk sådan.

Bjørn Olav sa...

Det er jo ikke en avsporing, Cato. For Moses og Elia kom jo til Jesus på forklarelsens berg.Eller var det ikke dem? Tar Matteus feil? Markus? Lukas? Skal dette bare forstås symbolsk? O Bibelen forteller jo at Gud selv begravde Moses. Likevel var han på forklarelsens berg. Hva med den store skaren av vitner som følger med oss, i følge Hebr 12? Er ikke det de som omtales i kapitel 11?

Cato sa...

Så du mener vi kan be til Moses og Elias, da,i følge din tankerekke?

Og skyen av vitner, kjenner du noen blant dem vi kunne be om hjelp?

Bibelen taler om "en mellommann", ikke mange!

De som er døde er adskilte for oss, døden skiller! Det er nok å hvite i denne saken vi snakker om.

Bjørn Olav sa...

Til din orientering så ber ikke jeg til andre enn Faderen i Jesu navn. Men jeg har ingen problemer med at våre døde er hjemme hos Herren i paradis. Røveren på korset gikk jo dit, og Jesus sier at de som tror på Ham aldri skal dø. Det var poenget mitt med å trekke frem Moses og Elia og den store skaren av vitner. Jeg tror det finnes både en jordisk og en himmelsk forsamling.

Nei, jeg tror ikke det finnes flere mellommenn, kun èn, Jesus.

Cato sa...

Så da er du enig med meg i at det er villfarelse å anmode om de helliges forbønner?

Bjørn Olav sa...

Det er ikke naturlig for meg å be til noen annen enn Faderen i Jesu navn.

Cato sa...

Men er det villfarelse, eller er det bare "en hvordan man ser det" sak?

Bjørn Olav sa...

Jeg kan ikke se at det finnes noe skiftmessig belegg for å henvende seg til noen andre enn Faderen i Jesu navn. Det finnes noen få eksempler på det å be til Jesus. Men ellers forklarer Bibelen oss at kristen bønn er å be til Faderen i Jesu navn. Så ja, bønn til andre er en villfarelse.

Anonym sa...

Følger med på den interessante utvekslingen av tanker mellom Cato og Bjørn O Hansen.Problemstillingen som taes opp her er ytterst aktuell ettersom vi har sett en oppblomstring av ny-katolsk orientering her til lands. Henviser i denne forbindelse til et innlegg i Dagen Magazinet hvor det varmt tales om Maria som Guds Moder som vi frimodig skal få be til.Men Bibelen sier ikke en tøddel om at Maria har fått en slik posisjon. Tvert i mot setter Jesus en klar grense og sier : Hvem er min mor,søster og bror? Jo,den som gjør min Himmelske Fars vilje! Hans egen biologiske mor hadde ingen særstilling eller på noen måte framheves i denne konteksten.Heller ikke Jakob,Jesu bror,kommer på den ideen at hun skulle være noen form for Himmeldronning.Etter at Johannes tok omsorgen for Maria på Jesu befaling, hører vi ikke mer om hennes livssituasjon.Her tror jeg vår evangeliske forståelse av Jesus som den eneste mellommann mellom Gud og mennesker og Åndens gjerning som forbeder verner oss for spekulasjoner og menneskelige fantasier som Bibelen omtaler som eventyr.
Terje L.

Bjørn Olav sa...

Men om Maria ikke er Guds mor, hvem er hun da?

Anonym sa...

"Men om Maria ikke er Guds mor, hvem er hun da?"

Spørsmålet skremmer meg Bjørn Olav! Maria er Jesu mor. Maria var moren til å gi Gud menneskelig skikkelse. For å bruke Jesu uttrykk fra Johannes 8,58: Gud ER før både Abraham og Maria! Derfor er ikke Maria Guds mor. Ingen er Guds mor eller far!

Å koble inn et slikt begrep som "Guds mor" er etter min mening villedende og belastende for de som søker troen og kristendommen!

Hilsen
Thomas i S.

Bjørn Olav sa...

Men hvem er Jesus? Er Han Gud?

Anonym sa...

"Men hvem er Jesus? Er Han Gud?"

Vet ikke helt hva du vil fram til med dette spørsmålet Bjørn Olav. Men for å svare direkte; Jesus er Guds Sønn, Jesus er av Guddommen og viser oss ut fra sitt vesen og hvordan han var/oppførte seg når han var på jorda Guds natur/"ansikt". Jesus ville kanskje ha svart; "Jeg er (Han)".

Men jeg mener det er veldig viktig å skille mellom Maria som den som fødte fram Jesusbarnet og begynne å bruke uttrykk som Guds mor. Det blir etter min mening helt feil og misforstått fokus. Apropo fokus; Terje L. skriver bra om det med Bibelens fokus på Maria, eller rettere sagt manglende fokus på Maria. Det er vel kanskje nettopp for å unngå "dyrking" av Maria slik som vi ser sørgelig mye av rundt omkring i verden.

Hilsen
Thomas i S.

Bjørn Olav sa...

Jesus er Gud kommet i kjød. Det er det bibelske vitnesbyrdet. Det er da også dette som gjør at man så på Maria som den som fødte "Gud Ordet", og dermed blir hun mor til Gud. Det er jo bare en naturlig konsekvens av inkarnasjonen.

Otto sa...

Maria er vel mor til Jesus.
Hun er ikke mor til Faderen eller mor til Den Hellige ånd.
I det hele tatt er det vanskelig å snakke om å være "mor til en som har vært fra evighet", det går langt ut over vår forstand og er ubegripelig for tanken

Jeg har bodd i Sør-Amerika i flere år. Det var trist og vondt å se den plassen Maria hadde i folks bevissthet, hun skygget fullstendig for Jesus. Det var til henne man ba. Kanskje ikke tilbedelse, men først og fremst bønn om hjelp.

Leste nylig et intervju med en kvinne her hjemme som hadde konvertert til katolisismen. Hun sa at noe av det vanskelige var å opplate sin munn og begynne å snakke med Maria. Men etter ei tid ble hun vandt med det, og nå gikk det greit.

Men en slik plass her jo overhode ikke Maria i Bibelen. Og er det egentlig ikke veldig alvorlig at man har laga et system som "skygger for Jesus" ?

Men at Maria kan være et forbilde når det gjelder å velge Herrens vei for våre liv, er jo noe helt annet. Hun har mye å lære oss.
Og hun har mye å lære oss nettopp fordi hun var et vanlig menneske.
Og vanlige mennesker dør. Og døde mennesker skal vi ikke snakke med !
Det får vi overlate til "prinsesser" (?)

Hilsen Otto

Bjørn Olav sa...

Men hun er mor til Sønnen, som er Gud Ordet. Det er som sådan den udelte Kirken så på henne, og derav benevnelsen Gudfødersken eller Guds mor.

Mariadyrkelsen ser vi forskjellige utslag av. Ikke minst i folkereligiøsiteten i Sør-Amerika. Den sees også i mange land hvor katolismen er fremtredende.

Otto sa...

Bjørn Olav,
du har nå skrevet om disse 6 kirkemøtene, og resultatene derfra.
Er disse konklusjonene noe alle kirkesamf. slutter opp om ?

Bjørn Olav sa...

Det er litt forskjellig praksis på dette. Den ortodokse og den romersk-katolske kirke anerkjenner de syv, og har forpliktet seg på dem. De fleste protestantiske kirkesamfunn og Den anglikanske kirke anerkjenner dem, men tillegger dem mindre autoritet enn det som er tilfelle for Den ortodokse og Den romersk-katolske kirke. Men det er også slik at de tillegger de fire første større autoritet enn andre. Årsaken til dette handler nok om de vedtakene som ble gjort i de tre siste er problematiske for mange protestanter. Dette handler ikke minst om forholdet til jomfru Maria.

Men det finnes også protestantiske kirkesamfunn som avviser disse kirkemøtene helt og holdent, og mener at de ikke har noen autoritet for oss i dag.