I lys av martyren Stefanus død - er min tro verd å dø for?

2. juledag har tradisjonelt vært feiret som Stefanus-dagen, eller Martyrdagen. Det kan kanskje virke underlig at midt oppe i all feiringen, gleden og viraken rundt julen, så dukker denne dagen opp, til minne om menighetens første martyr, diakonen Stefanus. Men kanskje vi trenger en slik dag hvor vi kan sette fokus på de som lider for Jesu navns skyld - og på de utallige martyrer som har gitt sitt liv for Jesus, siden Stefanus.

Nå har martyrbegrepet delvis blitt ødelagt av disse selvmordsbomberne, som kalles martyrer. Men dette har ingenting med menighetens martyrer å gjøre. Menighetens martyrer er de som har gitt sitt liv, uten å forsvare det. Som er blitt myrdet ene og alene på grunn av sin tro og overbevisning. Det er fredens mennesker, som er mishandlet og drept av mennesker som vil den vondt fordi de hater Jesus. Når Jesus stanser kristenforfølgeren Saulus blir stanset på veien til Damaskus, så er det interessant å merke seg hva Jesus sier til ham:

"Saul, Saul, hvorfor forfølger du Meg?" (Apgj 9,3)

Når de kristne forfølges så er det Jesus som blir forfulgt! Hvordan er det mulig? Ganske enkelt fordi Jesus kan ikke skilles fra Kroppen! Kroppen (les menigheten) og Hodet (Jesus) er ett. Når menigheten forfølges er det Jesus som blir forfulgt, og når Jesus blir forfulgt, er det menigheten som forfølges!

Det er ikke så mye vi vet om Stefanus. Menighetens første historiker, Lukas, forteller dette om ham: "Stefanus, som var full av tro og kraft, gjorde store under og tegn blant folket." (Apgj 6,5)

Han var med andre ord en mann som var rikt utrustet med Åndens gaver. Det ser vi også når noen jøder begynner å diskutere med ham: "Og de var ikke i stand til å stå imot den visdom og den Ånd han talte ved." (v.10) Det er her ikke snakk om naturlige talegaver, men ord inspirert av Den Hellige Ånd. Slike ord kan ingen stå seg imot!

Så - i Apgj 7 - har Lukas nedtegnet den talen Stefanus holder, som viser at denne mannen var vel bevandret i Guds ord, og vi ser en uredd mann, som på ingen måter er politisk korrekt. Han gjør ingenting for å forsvare seg selv, han går på ingen måte kompromissets vei. Han vet at det han sier har sin pris: hans eget liv. Så nedtegner Lukas martyrhistorien til Stefanus. I det han steines sier han: "Herre, Jesus, ta imot min ånd!" Med de ordene så avlegger han også vitnesbyrdet om at Jesus er Gud, kommet i kjød. Og når Stenfanus har overgitt sitt liv, så ber han som sin Mester: "Herre, tilregn dem ikke denne synden!" Han ber med andre ord for sine forfølgere - selv helt inn i døden. Slik er en ekte martyr.

Etter ham har tusener på tusener på tusener gitt sitt største offer for å følge Jesus: deres eget liv. De er blitt fengslet og mishandlet på de mest utspekulerte og forferdelige måter og så myrdet. La oss i dag minnes dem på den måten at vi selv spør: Er min tro verd å dø for?