onsdag, september 14, 2011

Gud er alle menneskers hjem

"Gud er alle menneskers hjem," skriver Ernesto Cardenal, født i 1925 og en av de har talt sterkest om nøden og håpet for Latin-Amerikas undertrykte.

Og han legger til: "Han er vår eneste lengsel. Gud er skjult i alle skapende veseners innerste og kaller på oss... Kvelder og netter er stille og ensomme, for Gud har skapt dem for kontemplasjon. Skogene og ørknene, stjernehimmelen og fjellene er skapt for at vi skal fordjupe oss i dem. Alle dyr som hever sin røst i gryningen, lovsynger Gud. Vulkanene, skyene og trærne roper høyt til Gud. Hele skapelsen roper gjennomtrengende, i et eneste stort skrik, om Guds eksistens, Hans skjønnhet og kjærlighet. Også min egen kropp er til for Guds kjærlighet. Hver og en av mine celler er en hymne til skaperen og en uopphørlig kjærlighetsforklaring.

Gud finnes over alt, ikke bare i vårt indre. Men Han finnes også i vår sjel, og når vi blir bevisst Hans nærvær, vil vi også smake det helt og fullt. Da drar vi oss tilbake til ensomheten og roen. Vi vil ikke at noe annet vesen skal gjenspeiles i vår sjel. Vi ønsker bare å eie Guds gjenskinn i oss.

Gud gjenspeiles i ensomheten og freden slik som himmelen i det stille vannet. Og det er nok, at sjelen blir stille og renser seg, slik at den på overflaten skal gjenspeile Guds ansikt.

3 kommentarer:

Heidi sa...

Det likte jeg godt! Hvor er det hentet fra?

Bjørn Olav sa...

Så hyggelig. Jeg har oversatt den fra en bok av Ernesto Cardenal som ble utgitt på svensk i 1971 med tittelen: "En bok om kärleken".

Heidi sa...

Takk!