Antiokia er en modell for de som vil se sunne menigheter

Syv nye forsamlinger ble knyttet til Sørstatsbaptistenes fellesskap da det 31 de landsmøtet til Nevada Baptist Convention ble holdt i Spring Valley Baptist Chuch i slutten i oktober. Landsmøtet hadde satt misjon øverst på agendaen, og blant annet invitert Jeff Iorg (bildet), som er president for Golden Gate Baptist Theological Seminary, i Mill Valley i California, som en av hovedtalerne.

Jeff Iorg tok utgangspunkt i Antiokia-forsamlingen, slik vi finner den beskrevet blant annet i Apostlenes gjerninger 13.

"Antiokia-forsamlingen er et eksempel på en frisk og sunn menighet."

Iorg forklarte hvordan denne forsamlingen klarte å håndtere konflikter, se sine medlemmer vokse og hvordan den evangeliserte verden. Dette skjedde ved at den var hengitt til misjon. Forsamlingen i Antiokia demontrerer for oss hvordan en menighet kan bli bygd, kan vokse og modnes og gjennom dette kan utgjøre en forskjell i samfunnet.

Han er nå i ferd med å skrive en bok om denne nytestamentlige forsamlingenen.

Mesteparten av landsmøtet dreide seg om misjon og evangelisering. Det skjedde blant annet gjennom undervisningen til Ed Stetzer, direktøren for LifeWay Research i Nashville i Tennessee:

"Ung eller gammmel - sørstatsbaptistene bør stille seg spørsmålet: Hvordan kan vi ta det tidløse evangeliet inn i den kulturen vi lever i nå, slik at menn og kvinner kan bli forvandlet av evangeliets kraft."

Det er inspirerende å se hvordan Sørstatsbaptistene setter misjon og evangelisering så høyt på agendaen som de gjør, men så blir det også resultater etter dette. Det har vi gitt eksempler på gjennom mange artikler på denne bloggen.

De syv nye menighetene som ble en del av sammenslutningen av baptistmenigheter i Nevada er:

Life Baptist Church i Las Vegas, South Fork Community Church i Spring Creek, La Familia de Dios i Las Vegas, Chapel of Improvement Fellowship i Las Vegas, Iglesia Bautista Caribeña i Las Vegas, Iglesia Bautista Henderson i Henderson og Emmanuel Baptist Mission i Las Vegas.

Jeg vil klamre meg til korset - om korsets sentralitet i den kristnes liv, del 3

De apostoliske ordene fra 1.Petersbrev viser med all tydelighet at vår frelse er blitt tilveiebragt på en eneste måte: ved Jesu soningsdød på korset.

"For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull dere ble frikjøpt fra det tomme livet dere arvet fra fedrene, men med det dyrebare Kristi blod, som av et lam uten feil og uten flekk."
(1.Pet 1,18-19)

"Det er Guds hellighet og rettferdighet som krever at et uskyldig liv skal gis for mennesket," skriver Watchman Nee i sin kommentar til Romerbrevet, og legger til: "Det er liv i blodet, og dette blodet måtte utgytes for meg og mine synder. Det var Gud som krevde at det skulle være slik. Det er Gud som krever å få se blodet for å tilfredsstille sitt rettferdighetskrav, og når Han ser blodet, sier Han: 'Jeg vil gå dere forbi'. Kristi blod tilfredstiller Gud fullstendig."

Det er Kristi blod, og bare dette blodet alene, som forsoner Gud med oss og gjør at vi kan bli stående innfor Ham. Den som våger å nærme seg den hellige Gud på annet grunnlag enn blodets grunn, er dumdristig og hovmodig, og vil ikke få adgang til nådens trone. Hebreerbrevets forfatter uttrykker dette slik:

"Derfor, brødre, har vi frimodighet til å gå inn i Helligdommen ved Jesu blod. Vi har en ny og levende vei som Han har innviet for oss gjennom forhenget, det vil si Hans kropp." (Hebr 10,19-20)

Merk deg dette: Når Gud gir oss del i sin tilgivelse, så er det ikke fordi Han overser alle våre synder, men fordi Han ser Kristi blod!

Blodet er ikke der først og fremst for oss, men for Gud. Skal vi forstå blodets betydning, må vi sette oss inn i hvordan Gud verdsetter blodet.

Studerer vi Guds ord nøye vil vi se det går en blodrød tråd gjennom HELE Skriften. Selve ordet "blodet" er brukt i forbindelse med forsoningen. Over hundre ganger møter vi dette, og alltid i forbindelse med Gud.

I den gammeltestamentlige kalenderen fantes det en dag som spesielt hadde med folkets synder å gjøre: den store forsoningsdagen. Ingen ting forklarer for oss syndsspørsmålet så klart og tydelig for oss som denne dagen. Vi leser i 3.Mos 16 om at blodet av syndofferet ble båret inn i Det Aller Helligste denne spesielle dagen. Her ble det sprengt for Herrens åsyn syv ganger.

Legg nå nøye merke til to ting: Syndofferet ble ofret for alles øyne i Tabernaklets forgård, akkurat på samme måte ble Jesus ofret for alles øyne. Det var bare Øverstepresten som gikk inn i Det Aller Helligste. Han er et bilde på Jesus, og det er Han som bærer blodet inn og sprenger det for Guds øyne.

"Men Kristus kom som Øversteprest for en de kommende goder, og Han gikk gjennom det større og mer fullkomne telt, det som ikke er gjort med hender, det vil si, som ikke er av denne skapningen. Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt Eget blod, gikk Han inn i Det Aller Helligste èn gang for alle og fant en evig forløsning." (Hebr 9,11-12)

Denne handlingen hadde bare èn eneste hensikt: å presentere blodet for Gud for at Han skulle akseptere det og tilfredsstilles. Utenfor, ute av stand til å se det som skjedde innenfor, stod menneskemassen som skulle nyte godt av denne offerhandlingen. Herren krevde det slik. Husk dette: Blodet er først og fremst for Gud.

(fortsettes)

Jeg vil klamre meg til korset - om korsets sentralitet i den kristnes liv, del 2

Kanskje den viktigste årsaken til at kristne havner i en eller annen grøft, og blir ubalanserte og får flyttet tyngdepunktet og begynner å vakle, er at de mister blikkretningen. Mister vi blikket på korset mister vi samtidig balansen og det rette perspektivet på sannheten.

Vår Herre Jesu Kristi død på Golgata kors var et stedfortredende og forsonende offer. Korset er derfor helt sentralt når det gjelder syndernes forlatelse og rettferdiggjørelsen av en synder. Et nøkkelord i denne sammenhengen er Rom 5,6-10:

"For da vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. For det er neppe noen som vil dø for en rettferdig. Skjønt for en som er god, ville kanskje noen våge å dø. Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Hvor mye mer skal vi da, når vi nå er blitt rettferdiggjort ved Hans blod, ved Ham bli frelst fra vreden! For om vi ble forlikt med Gud ved Hans Sønns død da vi var fiender, skal vi så mye mer bli frelst ved Hans liv etter at vi ble forlikt."

Ordene er jo så enkle og opplagte i sin mening, for en som har et åpent sinn, at det tydelig og klart fremkommer i disse versene at Kristus døde for oss. At vi er rettferdiggjort ved Hans blod, og at mens vi ennå var fiender av Gud, ble vi forlikt ved Hans Sønns blod på korset, og når vi nå er forlikt skal vi bli frelst ved Hans liv.

Dette er det helt grunnleggende i den kristne tro.

Likevel finnes det de i dag som fornekter dette helt sentrale, og mener seg å kunne tre frem for Gud og ha fellesskap med Ham, uten blodet og korset. Det er en helt absurd tanke, og det er en umulighet.

Kristi død på Golgata var en død for syndere, og gjorde det mulig for oss å bli forsonet med Gud, mens vi ennå var Hans fiender.

Guds ord erklærer tydelig, så det ikke skal herske noen som helst slags tvil: "for alle har syndet..." (Rom 3,23) og "alle er under synd." (Rom 3,9) Det er synden som gjør fellesskapet med Gud umulig. Våre synder skiller oss fra Gud. Dette ser vi jo klart og tydelig når Gud driver Adam og Eva ut av Edens hage. Deres synd gjorde fellesskapet med Gud umulig.

Adgangen til fellesskapet med Gud igjen gjøres mulig gjennom Jesu soningsdød på korset:

"Men de blir rettferdiggjort ufortjent av Hans nåde ved forløsningen, den som er i Kristus Jesus. Ham stilte Gud fram som en nådestol, ved troen, i Hans blod, for å vise sin rettferdighet, fordi Gud i sin tålmodighet hadde båret over med de synder som var gjort tidligere. Slik ville Han vise sin rettferdighet i den tiden som er nå, så Han kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har troen på Jesus." (Rom 3,24-26)

I den neste artikkelen skal vi se på noe svært viktig, nemlig hvilken betydning Kristi blod har for Gud og vårt fellesskap med Ham.

(fortsettes)

Kapitel og vers, takk!

Charles Haddon Spurgeon (1854-1892) - predikantenes fyrste - som han ble kalt, den legendariske pastoren for Metropolitan Tabernacle i London - den frie baptistmenigheten grunnlagt allerede i 1650 - holdt fast ved et svært viktig prinsipp.

Når noen kom til ham for å argumentere for et bestemt syn, sa han:

"Chapter and verse please!" "Kapitel og vers, takk!"

Alt må kunne prøves på Guds ord. Holder ikke prøven er det ikke Guds ord det er noe feil med.

I et trosdokument jeg holder på å utarbeide heter det om synet på Bibelen:

"Vi tror at "hele Skriften er innåndet av Gud, og den er nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning og til opplæring i rettferdighet, for at Guds menneske skal bli satt i stand og godt utrustet til all god gjerning." (2.Tim 3,16) Vi tror at de som skrev ned Guds ord "talte drevet av Den Hellige Ånd." (2.Pet 1,21) Gud åpenbarer seg i menneskelig historie, og vi tror at Bibelens 66 bøker, som utgjør Det gamle- og Det nye testamente slik de opprinnelig ble nedtegnet, helt og holdent er inspirert av Gud. Bibelen er uten feil, sammenblanding av Guddommelig og menneskelig inspirasjon og utelatelser. Bibelen er derfor autoritativ i alt den lærer, og i alle anliggender den berører. Vi tror at Bibelen er den høyeste åpenbaring av Guds vilje, og at den ikke kan sidestilles eller likestilles med noe annet, og den utgjør den eneste ufeilbarlige rettesnor for liv og lære. Alt må prøves på Guds ord. Bibelen åpenbarer de prinsippene Gud dømmer oss etter, og vil til verdens ende forbli det sanne sentrum for kristen enhet. Hele Skriften er et vitnesbyrd om Kristus, som er selve sentrum for den Guddommelige åpenbaring."

Falsk sms om forbønnsbehov for misjonærer som skal drepes i Afghanistan

I dag har de falske meldingene om at 21 misjonærer i Afganistan skal henrettes dukket opp igjen. Jeg har selv mottatt flere sms'er om dette med en instendig oppfordring til å be. IKKE SEND DISSE MELDINGENE VIDERE. Dette stemmer nemlig ikke.

Åpne Dører har skrevet en artikkel om dette, som jeg gjengir her. Les innholdet nøye!

På nettet og via SMS sirkulerer det for tiden en melding om at 22 misjonærfamilier trues med henrettelse Afghanistan. Meldingen er foreldet og stammer fra gisseldramaet i juli 2007. Ikke send den videre.

Sommeren 2007 ble 22 kristne sør-koreanere som deltok i et humanitært korttidsprosjekt i Afghanistan, tatt til fange av Taliban. En av dem ble drept og de andre ble etter noen uker satt fri og fikk reise tilbake til Sør Korea. Mens gisseldramaet foregikk og truslene om henrettelser hang over dem, ble det mobilisert både på bønnefronten og på diplomatisk hold. I mange land sendte kristne ut kjedemailer og SMS'er for å oppmuntre venner til å be. I ettertid har noen av disse mailene og meldingene levd sitt eget liv. Godtroende kristne har sendt dem videre. Det er grunnen til at en ny bølge av foreldede meldinger nå sirkulerer blant kristne i Norge.

På samme måte som med advarsler om datavirus bør man aldri sende videre dramatiske meldinger før man er 100% sikker på at innholdet er korrekt. Sjekk på internett, og snakk med andre om saken.

Dersom det hadde vært riktig at 22 misjonærfamilier nå stod i fare for å bli henrettet i Afghanistan, ville mediene helt sikkert ha fortalt oss om det. Mediene er ofte svært tause når det gjelder forfølgelse og undertrykkelse av nasjonale kristne, men vær sikker på at de våkner dersom det er utlendinger som står i fare for å bli drept ...!

Noe annet som bør få varsellampene til å lyse hos mottakerne av denne meldingen, er at det er forbudt å være misjonær i Afghanistan. Det finnes selvsagt kristne teltmakere i landet, men det er nærmest utenkelig at 22 misjonær-FAMILIER plutselig var fanget og skulle henrettes, - til og med uten at vi hadde hørt om det i kristne blader og aviser.

Vær skeptisk til dramatiske meldinger du mottar, sjekk på nettet, snakk med andre. Og aller viktigst: Ikke send videre dramatiske kjedemailer og meldinger før du er 100% sikker på at innholdet stemmer!

Selv om denne meldingen angående Afghanistan er falsk, finnes det svært gode grunner til å be for dette landet, og for kristne i mange andre land. Følg med på sidene våre, abonner på vår ukentlige nyhetsmail (meld deg på lista nede i venstre marg) og oppfordre andre om også å besøke nettstedet vårt regelmessig. Da får du del i nyheter og situasjoner som det virkelig er grunn til å be for ...

First Baptist Church i Dallas i vekst - bygger ny kirke til 130 millioner dollar

First Baptist Church i Dallas, Texas - hvor legendariske pastorer som George Truett og W.A. Criswell var pastorer i en mannsalder - har planene klare for det som sies å være det største kirkebygg prosjektet i moderne tid. 130 millioner dollar er bygget kostnadsberegnet til. Det vil gi menigheten den første nye kirkesalen siden 1890.

First Baptist Church i Dallas var lenge Sørstatsbaptistenes største menighet. Under storhetstiden da C.A Criswell var pastor hadde denne menigheten 25.000 medlemmer. I dag er medlemstallet på 11.000 og det er voksende for første gang på mange år. Veksten har kommet etter at Robert Jeffress ble pastor i 2007. Det var ikke lett å ta over etter en legende som Criswell, som var viden kjent for sin bibelundervisng. Med rette er han blitt sammenlignet med Spurgeon.

De gamle lokalene er uegnet for den veksten som menigheten opplever nå. Byggeplanene inkluderer en møtesal med 3000 sitteplasser, noe som vil doble dagens kapasitet. I tillegg kommer et topp moderne undervisningssenter og et parkeringsanlegg. Flere av de syv store bygningene som dagens menighetssenter består av vil bli revet for å gjøre plass for nybygget. Dagens historiske hovedbygning vil bli stående, og vil bli brukt i forbindelse med brylluper, begravelser og spesielle arrangementer.

Byggearbeidet er ment å starte opp i juli neste år og vil være ferdigstilt etter to og et halvt år.

Jeg vil klamre meg til korset - om korsets sentralitet i den kristnes liv, del 1

Ethvert forsøk på å fjerne korset fra den kristne tro, vil skape en tro så fjernt fra den apostoliske kristne tro det vel er mulig å komme. Men det er de som forsøker, både i form av å finne andre veier til Gud enn gjennom Kristi soningsdød på korset - type: "jeg vil ikke klamre meg til korset", til de som avskriver korsets betydning i den daglige etterfølgelsen. Hos dem er sentrale kristne begreper som selvlivets død, forsakelse, offer, nærmest totalt fraværende i deres tenkemåte. De snakker bare om herlighet og seier, velsignelse og velstand. Så har vi også de som ikke får med seg korsets enorme betydning for vår frelse, og som ikke ser hvilken betydning korset har for det faktum at all vår synd er sonet, all forbannelse brutt, men som vender tilbake til Den gamle pakts innhold. På den måten nuller de ut korsets betydning.

I en serie artikler skal vi se nærmere på korsets betydning som sentrum for Guds plan og hensikt. Og den starter i evigheten.

Et ord fra Åpenbaringsboken har i mange år vært et ord jeg stadig vender tilbake til. Jeg tror første gangen jeg "så" dette ordet, var etter å ha lest en bok av Jessie Penn-Lewis: "The centrality of the Cross".

Ordet jeg tenker på finner vi i Åp 13,8: "Alle som bor på jorden, skal tilbe ham (Antikrist), de som ikke har sitt navn skrevet i Livets Bok hos Lammet som ble slaktet fra verdens grunnleggelse."

Korset er altså ikke en slags plan B, en nødløsning Gud måtte komme opp med i siste liten, når Han ikke fikk det til med noe annet. Den tanken er i seg selv absurd. Som om Gud ikke er allvitende.

Dvel ved denne nærmest svimlende tanken: Før verden ble skapt var Kristus forutbestemt til å dø på korset! Korset og korsets betydning var virksomt i Guds hjerte før verdens grunnvoll ble lagt. For å forstå hva apostelen Johannes skriver i Åpenbaringsboken må vi forstå noe av Guds karakter. Gud er evig. Han står utenfor tiden, og er dermed ikke begrenset av tiden. Derfor kan vi si at Kristus - her beskrevet ved et av sine karakteristiske navn - Guds Lam, ble drept før verden ble skapt.

Apostelen Peter er inne på samme tanke i sitt første brev, når han skriver:

"For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv og gull dere ble frikjøpt fra det tomme livet dere arvet fra fedrene, men med det dyrebare Kristi blod, som av et lam uten lyte og uten flekk. Dette ble Han utsett til på forhånd, før verdens grunnleggelse, men Han ble først åpenbart i disse siste tider for deres skyld." (1.Pet 1,18-20)

Jessie Penn-Lewis siterer Dr Forsyth i sin bok, som har skrevet noe svært vesentlig i denne sammenhengen:

"Et sant grep om forsoningen møter denne tids behov for et sentrum, for noe autoritativt, eller en kreativ kraft, en rettesnor og et endelig mål. Det møter vår mangel av et fastsatt pålitelig punkt."

Og det er nettopp dette det dreier seg om: Vi trenger noe vi kan feste blikket på, noe som er pålitelig, noe som holder, noe som ikke går ut på dato. Det er Jesu Kristi kors.

(fortsettes)

Baptister har ikke noe problem med å bli våte fra topp til tå

Baptister i delstaten Georgia i USA lot ikke de kraftige ettervirkningene av orkanen Ida stoppe en evangeliseringsaksjon som var planlagt i forbindelse med deres 188 landsmøte i First Baptist Church i Woodstock 9.-10. november. Til tross for at det regnet i bøtter og spann, og lokale meterologer sa at dette var det våteste dagen i november noensinne i Georgia, var baptister ute for å nå mennesker med evangeliet.

Faktisk hele 1.125 frivillige deltok. Når det hele skulle avsluttes hadde 22 mennesker tatt imot Jesus. I tillegg til selve evangeliseringsaksjonen, delte de også ut 2.400 esker med med mat til 785 hjem som trengte det.

Som en sa det: "Baptister har ikke problem med å bli våte fra topp til tå!"

I forbindelse med landsmøtet, vedtok de 1.289 delegatene at de for fire nye år skulle samarbeide med russiske baptister i Moskva og St.Petersburg, to av verdens største byer hvor den evangeliske andelen av befolkningen er mindre enn en prosent, for å nå dem med evangeliet.

Pastoren for First Baptist Church i Woodstock er Johnny Hunt (bildet), som for tiden også er president for Sørstatsbaptistene.

Velsignelser i følge jødisk bønnetradisjon

I den jødiske bønnetradisjonen finner vi 18 velsignelser. Jeg gjengir noen, så kanskje du kan bruke dem i forbindelse med din egen bønnetid:

Min Herre, åpne mine lepper og jeg vil prise Deg.

Priset være Du Herre, vår Gud og våre fedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud; den store og mektige ærefryktens Gud! Du er den opphøyde som gjør velgjerninger. Du er opphav til alt, Du kommer fedrenes velgjerninger i hu, og vil i kjærlighet sende deres ætt en forløser for Ditt navn skyld. Du som er konge, hjelper, frelser og skjold, priset være Du, Herre, Abrahams skjold!

Du, Herre, er mektig i evighet. Du vekker de døde til live, og er mektig til å frelse. I din godhet opprettholder Du alt som lever, i Din store barmhjertighet vekker Du de døde til liv. Du støtter dem som faller, leger de syke, frigjør de fangne. Du viser troskap mot dem som hviler i støvet. Hvem er som Du, Du som gjør storverk? Hvem er lik Deg, Du konge, Du som dreper og gjør levende, Du som lar Din frelse spire fram. Du er trofast, som vekker de døde til liv. Priset være Du, som vekker de døde til liv.

Du er hellig, Ditt navn er hellig. De hellige engler lovpriser Deg hver dag. Priset være Du, Herre, hellige Gud!

Du gir mennesket kunnskap og forstand. Gi oss kunnskap, forstand og fornuft fra Deg. Priset være Du, Herre, som gir kunnskap.

Hjemmet til Jesus - Kongen - i Nasaret

I går kveld fikk jeg en veldig spennende og interessant telefon. Det var fra min arabiske venn og bror i Herren, Saleem Shalash. Begeistret kunne han nå fortelle at etter en lang tids bønn og faste hadde han grunnlagt en ny baptistmenighet i Nasaret.

I august åpnet han sitt hjem for møter, han har en nød for å se sine mange arabiske naboer frelst. Det kom syv stykker. Så har de fortsatt med å komme sammen på Kristi oppstandelsesdag, og nå er de 30 stykker! De aller fleste av disse er nyfrelste arabere!

Saleem Shalash har fått velsignelse fra sin tidligere menighet til å starte denne menigheten. Menighetens visjon er nemlig å starte nye menigheter for å nå Nasarets befolkning med evangeliet. Etter å ha bedt over hva menigheten skal hete, fikk et kvinnelig medlem navnet "The home of Jesus the King" (Hjemmet til Jesus Kongen). Er ikke det flott! Tenk Jesus har et hjem i Nasaret - igjen!

Saleem Shalash har stor nød for sine svært fattige arabiske naboer. Det nærmer seg jul og en måte å nå disse på er å bruke den fantastiske anledningen som julen er til å forkynne evangeliet. Den nystartede menigheten har derfor bestemt seg for å lage julegaver som de skal gi bort til noen av de fattigste av de fattige i Nasaret. Målet er å sette sammen pakker med mat til 20 familier og enker. Hele prosjektet koster dem 4500 shekel, og den lille nystartede menigheten har klart å samle sammen 3000. Men dette er selv fattige folk, så de mangler 1500 shekel, noe som tilsvarer litt i overkant av 2000 kroner. Finnes det noen blant bloggens lesere som vil støtte den lille nystartede menigheten i deres bestrebelser med å nå disse fattige innbyggerne av Nasaret med evangeliet før jul, er det bare å ta kontakt med meg, så skal jeg sørge for at Saleem får pengene.

Det er mange gode grunner til å samstemme med Saleem Shalash' begeistrede "halleluja" i går! Han kommer nå til Norge i begynnelsen av mars neste år. En rekke menigheter har takket ja til å få ham på besøk. Han blir her i ca 10 dager. Det er ennå noen dager igjen som er ledige, så ønsker din menighet besøk av ham, så er det bare å gi beskjed. Dette er en kjempefin anledning til å høre om hva Gud gjør i Nasaret i dag.

Hjemmet til Jesus - Kongen, søker nå om medlemsskap i sammenslutningen av Baptistkirker i Israel.

Bildet er fra et av møtene i den nystartede menigheten.

Etiopia og behovet for å lese Bibelen

Forrige søndag hadde jeg gleden av å tolke biskop Senbeto Wakene fra Mekane Yesu kirken i Etiopia. Han talte i Toten Frikirke på Raufoss. Nå har jeg truffet biskop Wakene før, den gangen møttes vi på Mamre, i bønnekoia. Det gjorde et sterk inntrykk å møte en mann som har opplevd den kolossale vekkelsen denne lutherske kirken har opplevd og opplever der.

Men Etiopia er fremdeles et mørkt land, som trenger evangeliet desperat. Mange lever med en usalig blanding av bønn, sang, bibellesning og åndetro. Slik er det ikke i Mekane Yesu kirken, men vi finner dette igjen i ulike andre sammenhenger. Forsatt besverges åndene, og det deles ut amuletter, samtidig som man synger kristne salmer og ber til Jesus.

Hovedproblemet her - som i så mange andre sammenhenger - er manglende, og ikke fraværende lesning av Guds ord! Det blir tydeligere for meg etter hvert som årene går hvor avgjørende viktig det er å holde seg til Bibelen. Da vil man se at det er en del ting som umulig kan forenes med sann kristen tro.

La bønn bli alminnelig

Jeg elsker å lese Salmenes Bok, og det av forskjellige årsaker. En er det ærlige språket. Salmene er hellig skrift, men salmene speiler også det hverdagslige og deriblant fortvilelsen. Vi må vokte oss for å gjøre bønn til et eksklusivt og formt språk, fjernt fra vår livserfaring.

Salmene er fulle av spørsmål - av både det jordbundne og det himmelske. Av klagerop.

I bønnen bør vi inkludere alle bekymringene våre, våre mange anliggender, tankene våre, ideene - og gjøre dem til bønn. Joda, det man bli en ganske rotete bønn, men Gud er ikke slik at Han venter på at vi skal få orden på alle ordene og tankene våre før vi presenterer dem for Ham. Han hører det minste fortvilte rop. Det er godt å vite, synes jeg, i dager med mørke og fortvilelse.

Jeg husker de første bønnemøtene jeg var med på. Hvor opphengt jeg var etter å be så andre skulle synes jeg var flink til å be. Jeg var så redd for å si noe dumt, noe andre ville le av. Så hørte jeg på de andres bønner, og synes det ba så fint, og så ble jeg fortvilet fordi jeg ikke klarte å finne slike ord. Ikke kjente jeg til slike ord heller, for den saks skyld.

Jeg tror Gud så meg og smilte.

Det var jo ikke de rundt meg jeg skulle imponere, men jeg skulle snakke med min himmelske Far.

Å kroppsliggjøre det sønderknuste

Teologen Mikael Tellbe er en teolog jeg liker bedre og bedre. For en tid tilbake omtalte jeg hans bok om den første kristne forsamlingen, nå legger jeg merke til hans tale på Evangeliska Frikyrkans medarbeiderdager hvor han taler om korset.

- Kirkens utfordring er å kroppsliggjøre det sønderknuste.

Sier Tellbe.

Og jeg tror han har alldeles rett. Han utdyper dette med å si:

"Et åndelig liv er sterkt og står over det menneskelige? Nei, det er ikke slik det er."

I følge Tellbe vender korset opp ned på hvem Gud er og på hva det betyr å følge Ham i vår tid:

"Åndens hovedoppgave er å peke på korset og forme oss med den tenkning som ligger bak korset. Og det er kanskje den vanskeligste tanken å ta til seg - at Gud velger å åpenbare sin styrke på denne måten, vise sin visdom i det som for mennesker er dårskap. Det går på tvers av alt vi lærer oss oss ellers."

Dette er viktig tale i en tid hvor enkelte ikke vil "klynge seg til noe kors", til de som snakker så mye om Den gamle pakt og alle de ting Gud sier der, og ikke ser dem i lys av korset.

Korset utgjør den store forskjellen. Korset er selve sentrum og alt, absolutt alt må sees i lys av Jesu Kristi kors. Der er alle forbannelser brutt. Jesus tok på seg all verdens synd og skam. Forbannelsen rammet Ham, ikke oss.

Kraft, storhet og suverenitet beskriver Gud, sier Tellbe, men når dette skal få skikkelse så snur Paulus på dette og kobler dette til det svake, det knuselige, til skatten i leirkaret.

Tellbe understreket også i sin tale betydningen av Kristi kropp, og sa blant annet at Ånden og Kroppen hører sammen og at kristent liv dreier seg om relasjoner.

Mer om Tellbes tale finner du her:
http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=193201

71 og i hundre for evangeliet og Guds rike

Denne mannen er 71 år! Alltid på farten, med en hellig uro for at så mange som mulig må få høre evangeliet. Utrettelig i sitt arbeid, stadig på reiser, i bønn daglig for hundrevis av mennesker med navns nevnelse. Det finnes ingen som ligner George Verwer. Alltid like begeistret for misjonens sak, - jeg ber om å få del i noe av brannen hans!

Bønn er først og fremst en tilstand

Bønn har sine ytre former, men har ikke nødvendigvis noe med sted å gjøre. Det kan være godt å ha et fast sted å be. Jesus snakket jo om lønnkammeret vårt, hvor vi lukker døren bak oss og er alene. Man kan også ha andre fysiske bønnesteder: en kirke, et sted inne i skogen eller langs et vann.

Men vi må ikke glemme at bønn først og fremst er en tilstand, og denne tilstanden gis oss ikke av seg selv. Den må opprettholdes. Indre fred og beslutsomhet kan så veldig lett bli forstyrret.

Bønn er heller ikke bare å holde ut en viss disiplin der vi forteller Gud alt vi ønsker og behøver. Det kan være godt å utøse sitt hjerte for Herren, men det kan være en slitsom øvelse å hele tiden snakke med Ham om våre behov - som om Han ikke kjenner til dem fra før.

Jeg gjentar dette for meg selv: Bønn er først og fremst en tilstand. Det handler om hjertets bønn, den bønn som fortsetter å be inne i meg. Det er en bønn som er blitt en del av meg, en som bes i takt med pulsslagene mine. For meg er det blitt Jesusbønnen, for andre kan det være andre bønner. Enkle i formen, som hjertets innerste rop. En av dem jeg også ber er denne:

"Kom og bo hos meg!"

Den gir uttrykk for en sterk lengsel hos meg, en hunger etter å lære å kjenne Gud enda djupere og fatte enda mer av Hans veier. Hjertets bønn kan ta mange former og kretse om bestemte behov - men den er alltid der, i oss, enten vi ber bevisst, arbeider eller sover. For meg er det blitt så stort dette at Gud har lagt evigheten ned i våre hjerter. Det er lengselen. Lengselen etter Ham.

Det er en bønn som ikke holdes oppe av viljen, men av hele vårt indre menneske.

På maleriet ser vi Serafim av Sarov på vei fra sitt eneboersted til klosteret.

Kvinner tar bønneansvar i Russland

Baptistkvinnenes Verdensbønnedag ble arrangert 31. oktober. I Moscow Central Baptist Church var Aleksandra Varenitsa, Maia Solovieva og Raya Kuznetsova, sammen med mange av kvinnene i menigheten for å be. Hvert år blir dagen forberedt av en av medlemsunionene i Baptistenes Verdensallianse. I år var det baptistkvinner fra den nord-amerikanske unionen som hadde laget materialet som ble brukt.

Om to dager, på lørdag, inviteres det til en ny bønnedag. Til denne inviteres spesielt mødre, og denne gang er det barna og skolene i Russland som blir gjenstand for forbønn. Over alt i Russland vil baptistkirkene åpnes denne lørdagen for at mødre kan komme sammen for å be for barna sine, for skolene og for alle de utfordringer barn og ungdom står overfor i det moderne samfunnet. Noe å tenke på for oss i Norge også?

Baptistpastor oppsøkte moskeen ved Fort Hood for å fortelle muslimene at Jesus elsker dem

Pastor Jerry Jewell (bildet) i Living Hope, en baptistmenighet knyttet til Sørstatsbaptistene opplevde at Gud talte til ham dagen etter den forferdelige massakren i Fort Hood. Living Hope er en menighet i byen Killeen, og ligger rett ved siden av Fort Hood. Flere av soldatene ved Fort Hood og deres slektninger tilhører denne menigheten. Tiltalen var overraskende. Han skulle gå til The Islamic Community Center i Killeen for å fortelle muslimene som oppholdt seg der at Jesus elsker dem! Det var til denne moskeen at massemorderen Nadal Malik Hasan gikk samme morgen som massakren fant sted.

Det var med blandede følelser at pastor Jewell dagen etter at Nadal Malik Hasan skutt og drept 12 amerikanske soldater og en sivil, og forårsaket at et ufødt barn hadde mistet livet, og såret 29 andre, kjørte til moskeen. Han hadde opplevd at Den Hellige Ånd klart og tydelig hadde sagt: "Gå og besøk dem!" Etter at en venn hadde ringt og fortalt pastor Jerry Jewell at han hadde opplevd den samme tiltalen, og at den gjaldt pastor Jewell, tok han dette som en bekreftelse.

Pastor Jewell hadde besøkt moskeen et år tidligere, men dette var annerledes. Budskapet han opplevde at han skulle formidle var dette: "Jesus Kristus elsker dere og Han ønsker å frelse dere. Og det er årsaken til at jeg er her."

Da han kom frem til moskeen så han at det var mye politi og presse utenfor. Han ble stanset av en politimann som spurte om han var medlem av moskeen. Da svarte Jewell:

"Nei, jeg er baptistpastor, men jeg ønsker å besøke de som er i moskeen for å se hvordan de har det i dag."

Han ble sluppet igjennom sperringene og ble godt tatt imot av de som befant seg inne i moskeen.

Pastor Jewell sier: "Jeg tenker at den beste måten å holde noen borte fra å gjøre andre noe vondt er å bringe dem til Kristus. Hvis vi hater muslimene fornekter vi Kristus."

I moskeen traff pastor Jewell en ung mann som spurte ham: "Er du medlem her?" Til det svarte Jewell at han var pastor i en baptistkirke. Den unge mannen ba om å få visitkortet til Jewell og sa: "Jeg vil besøke kirken din". Lørdag ringte den unge muslimen for å si at han var forhindret fra å komme til kirken på søndag, men at han ville komme senere:

"Jeg er spent på om han dukker opp," sier pastor Jewell.

Hvordan kan vi stå seirende i prøvelser, del 6

Her følger sjette artikkel i serien om hvordan vi blir stående i prøvelser, med utgangspunkt i Jakobs brev kapitel 1. Vi ser nærmere på bønnens betydning når troen prøves. Jeg oppfordrer deg til å lese de foregående artiklene før du leser denne, om du ikke alt har gjort det. Denne artikkelen bygger nemlig på noen forutsetninger som er lagt i de øvrige artiklene:

Gud gjør ikke forskjell på folk, Han er barmhjertig og nådefull overfor alle mennesker, og er rede til å hjelpe alle dem som søker Ham av et ærlig og oppriktig hjerte.
Jakob skriver til de som Kristi brødre gjennom troen. Det er synden som skiller Gud og mennesker fra hverandre, og det eneste som kan fjerne denne barrieren er Kristi blod.

"Og etter loven blir nesten alle ting renset med blod, og uten blodsutgytelse blir det ingen tilgivelse. Derfor var det nødvendig at etterligningene av de himmelske ting ble renset med slike offer, men de himmelske ting renses selv med bedre offer enn disse. For Kristus gikk ikke inn i en Helligdom, som er gjort med hender, som er et bilde av Den sanne Helligdom, men inn i selve Himmelen, for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld, ikke slik at Han skulle ofre seg selv flere ganger, slik øverstepresten går inn i Det Aller Helligste hvert år med en annens blod. Da måtte Han ha lidt mange ganger siden verdens grunnleggelse. Men nå, en gang ved tidsalderenes slutt, er Han åpenbart for å ta bort synden ved å gi seg selv som offer. Og slik som det er bestemt for menneskene èn gang å dø, og deretter dom, slik ble Kristus ofret èn gang for å bære manges synder. For dem som venter på Ham med iver, skal Han vise seg for andre gang, uten å bære synd, til frelse." (Hebr 9,22-28)

"Derfor søsken, har vi frimodighet til å gå inn i Helligdommen, ved Kristi blod." (Hebr 10,19)

En synder som ikke er frelst kan ikke forvente at Gud vil svare hans bønner så lenge han avviser Guds frelse i Kristus Jesus.

At Gud er nådig og barmhjertig betyr ikke at han tilbyr en betingelsesløs nåde. Han stiller krav om tro:

"Men han må be i tro, uten å tvile, for den som tviler, er lik en bølge på havet, som blir drevet og kastet av vinden. For det mennesket må ikke tro at han skal få noe fra Herren." (Jak 1,6-7)

Gud stiller også krav om at vi omvender oss:

"Sannelig, disse uvitenhetens tider har Gud båret over med, men nå befaler Han at alle mennesker alle steder skal omvende seg." (Apgj 17,30)

Gud gir fritt. Han gir til alle som trenger det og som går igjennom prøvelser. Gud refser oss ikke for å komme til Ham som trengende syndere og som ber om Hans hjelp, men Han irettesetter oss for vår vantro og våre harde hjerter. Se Mark 16,14. Han irettsetter oss også for ikke å ville omvende oss:

"Så begynte Han å refse de byene der størstedelen av de kraftige gjerningene Hans hadde skjedd, fordi de ikke ville omvende seg." (Matt 11,20)

(fortsettes)

Baptister gir trøst og forbønn til ofrene av Fort Hood masakren

Mange baptister har engasjert seg sterkt for å hjelpe de som er berørt av den grusomme masakren i Fort Hood nylig. Det er gitt praktisk hjelp, og mange samtaler er blitt ført både av baptister som tjener som kapellaner i det amerikanske forsvaret, og av menighetsmedlemmer. Mange har fått praktisk hjelp i forbindelse med forberedelser til de mange begravelsene.

8. november holdt First Baptist Church i Killeen en forbønnsgudstjeneste for hele byen, og mer enn 500 mennesker, deriblant guvenør Rick Perry (R), deltok. Pastor Randy Wallance (bildet) sa i den forbindelse at selv om ingen i forsamlingen var direkte berørt eller noen av medlemmenes slektninger, så var disse grusomme drapene noe som berører alle.

Under forbønnsgudstjenesten fikk folk anledning til å gi utløp for sine følelser. Det ble gjort forbønner for alle som hadde mistet noen av sine kjære, eller var berørt på en eller annen måte. Forbønn fikk også alle som drev med oppfølgingsarbeidet, enten det var etterforskere, leger, sykepleiere og psykologer.

Flere av de som er direkte berørt av tragedien har gitt uttrykk for at de har satt stor pris på den omtanken og varmen og forbønnen de har fått fra engasjerte mennesker som baptistene i Killeen virkelig er.

Hvordan kan vi stå seirende i prøvelser, del 5

I noen artikler har vi sett nærmere på betydningen av Guds ord, og av tålmodighet, om vi skal bli stående i prøvelser vi opplever. I denne artikkelen skal vi se nærmere på bønnens betydning når troen settes på prøve. Utgangspunktet er det første kapitlet hos Jakob.

3. Be

"Men hvis noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, Han som gir alle, rikelig og uten anklage, og den skal bli gitt ham." (Jak 1,5)

Den visdommen som nevnes her er nødvendig om vi skal gå gjennom prøvelser på en skikkelig måte. Legg merke til at den hjelp vi trenger for å gå gjennom prøvelser er ikke styrke, men visdom! Og denne visdommen er tilgjengelig for oss gjennom bønn. Dette er den visdom som gjør at vi forstår hva Guds løfter innebærer og hva Hans Ord sier om den situasjonen vi befinner oss i, om hvordan vi skal handle og hvilke avgjørelser vi skal ta.

Den anerkjente bilbellæreren Matthew Henry sier følgende om dette:

"Vi skulle ikke be så mye om at Gud skulle ta vekk en lidelse eller prøvelse som visdom til å kunne bruke den rett. Og hvem er det vel ikke som ønsker seg visdom under de prøvelser en møter, som kan rettlede og bedømme det som skjer på en rett måte ... Å være vis i vanskelige tider er en spesiell gave fra Gud, og det er Ham vi må søke for å få den."

I neste artikkel skal vi se nærmere på de som får svar på en slik bønn.

(fortsettes)

Bildet viser to som ber for Sibir, et område av Russland som har vært hardt prøvet. Hit sendte kommunistene mange kristne som led forferdelig i arbeidsleire.