lørdag, april 30, 2011

14 år gammel jente kastes i fengsel og mishandles i Vietnam fordi hun forteller om Jesus

I Vietnam utgjør en 14 år gammel kristen en så stor trussel mot myndighetene at de kastet henne i fengsel og mishandlet henne på det groveste!

14 år gamle Rachael tilhører et stammefolk som lever i et fjellområde i Vietnam. Hun er den yngste i sin familie. Hennes far er bonde. Familien har et lite hus, som de har tilegnet Gud. Huset brukes som en møteplass hvor evangeliet forkynnes. Når Rachael var seks år gammel bestemte hun seg for å følge Jesus. Det skjedde etter at hun hadde lyttet til sin far som leste Bibelen for henne, og forklarte hva den kristne tro gikk ut på.

Rachael forteller:

"Etter at jeg hadde hørt hva Jesus sier i Joh 3,16 ble jeg veldig glad og begynte å fortelle om dette. Jeg traff ofte barn i min by, men også barn fra andre byer. Jeg sang for dem og fortalte dem historier fra Mosebøkene. Jeg syklet rundt overalt og når jeg traff noen tenåringer fortalte jeg også dem om Gud. Han har beskyttet meg mange ganger ved disse tilfellene, ettersom politiet pleide å følge etter meg på sine motorsykler."

Når Rachael var 14 år kom et stort antall politifolk til hennes hjem og truet alle som var der: "Om dere ikke slutter å tilbe Gud nå og fortsetter med dette kommer vi tilbake og arresterer dere."

Og politiet kom tilbake. Det skjedde like oppunder jul. Rachael var hjemme sammen med 20 barn. Hun lærte dem å synge kristne sanger og talte til dem om Jesus. Plutselig omringet uniformert politi huset. Noen av barna klarte å stikke av. Rachael forteller at hun ble veldig redd når hun så at mange av politimennene hadde gevær og batonger. Hun sprang inn på rommet sitt, men politiet oppdaget henne og dro henne med seg i en av politibilene. Folk strømmet til og undret seg på hva som skjedde: "Hvorfor arresterer dere henne?" "Hun bryter loven," var svaret.

Inne i politibilen så Rachael hvordan en mengde politimotorsykler fulgte etter bilen hun satt i. De holdt sine lange geværer og elektriske batonger i hendene. Når hun kom til politistasjonen ble hun veldig redd og begynte å be til Gud. Rachael satt fengslet i tre dager.

"Politiet forsøkte å knekke meg. De gav meg ordre om å løfte mine armer og la siden spiker under føttene mine. Jeg sto lent mot veggen og ropte til Gud om at Han skulle hjelpe meg. Når jeg skulle til å falle slo de meg på beina. Det gjorde så vondt at jeg besvimte og fallt på gulvet og var borte en hel time. Jeg tror at Gud var med meg i dette."

Rachael satt i fengsel i en måned. Hun satt i en fengselscelle med en kvinne og to menn, og Rachael vtnet for dem. I løpet av denne måneden var det ingen som besøkte henne eller spurte henne. Folk var livredde for politiet. Faren var bortreist da Rachael ble arrestert. Det tok ham tre uker å komme hjem. Han dro rett til fengslet men fikk ikke lov til å se sin datter. Det eneste han kunne var å etterlate seg noen klær til henne.

"I fengslet sang jeg lovsanger til Gud og jeg hørte de andre si: 'Hun er blitt gal.' Jeg husket ord fra Bibelen som ble til oppmuntring for meg. Det står at de som har rene hender og et rent hjerte skal få velsignelse av Gud og at Gud er med oss hvor vi enn befinner oss," forteller Rachael.

Politiet forhørte Rachael mange ganger og de slo henne. Særlig en kvinnelig politibetjent slo henne ofte. Men det hjalp ikke. Rachael hadde lest i Bibelen at en ikke skal være redd mennesker for Gud er vår beskytter og hyrde. I løpet av tiden hun satt fengslet vitnet hun for mange om sin tro. Politiet klarte ikke å knekke henne. Til slutt sendte de bud etter faren om at han skulle komme å hente henne.

Nå går Rachael på en bibelskole drevet av mennoniter. Hun er fortsatt ivrig etter å fortelle om Jesus. I seks år har politiet forfulgt denne unge jenta. La oss huske henne i våre bønner. Det eneste gale hun har gjort er å fortelle andre om Jesus. En 14 år gammel jente er altså en trussel mot de kommunistiske myndighetene.

Bildet viser en dåp i Vietnam. Historien er hentet fra den svenske avdelingen til Richard Wurmbrands arbeid som heter Martyrernas Röst.

1 kommentar:

Rene Vester sa...

Tak Bjørn at du gjorde opmærksom på denne historie. Det er opmuntrende at læse hvordan hun i alt dette er taknemmelig overfor Gud, og ikke mister håbet, på trods af hård modstand.