Men det var ikke lang tid han fikk sammen med sin kjære familie. I juli 1892 ble byen rammet av kolera fra Asia. I løpet av en uke døde Pavloff's kone og fire av barna. En datter på 12 år hadde druknet i Ural-fjellene (bildet) uken før denne tragedien inntraff. Tilbake satt V. Pavloff igjen med en overlevende sønn.
Etter at eksiltiden var over vendte V. Pavloff og hans sønn tilbake til Orenburg. Her fortsatte han sin virksomhet. Med det samme han kom hjem døpte han 14 mennesker. De neste fire årene arbeidet han utrettelig med å forkynne evangeliet og sammen med sine medarbeidere døpte de 150 mennesker. Tre nye menigheter ble grunnlagt og Pavloff ordinerte tre presbytere til å ha hovedansvaret for dem.
Samtidig som Pavloff drev sitt evangeliseringsarbeid deltok han også i seminarer i ulike ortodokse kirker, hvor han besvarte spørsmål. Enkelte ganger kunne så mange som 300 personer delta og det var stor åpenhet og interesse for Pavloff's forkynnelse.
På slutten av den andre eksilperioden hadde V. Pavloff fått en invitasjon fra en tysk-russisk menighet i Tultsha i Romania. De ønsket at Pavloff skulle bli deres pastor. På grunn av forfølgelsen i Russland aksepterte han kallet. Her tilbrakte han seks år, og fikk også anledning til å besøke Bulgaria. 60 mennesker ble lagt til menigheten i Tultsha i denne perioden.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar