Det er kanskje ikke så mange som husker Aida Skripnikova (bildet), men hun hører med blant mine store forbilder.Da jeg ble en kristen våren 1972 hørte jeg om henne første gang. Ti år tidligere, nærmere bestemt på slutten av året 1961, hadde denne russiske jenta opplevd det samme. Hun hadde gjort Jesus til sin Frelser og Herre. Det skjedde omtrent samtidig med at Nikita Khrushchev hadde dratt igang sin landsomfattende anti-religionskampanje.
Det første Aida Skripnikova gjør i dette klima av hat mot de kristne er å kjøpe en bunke med prospektkort. Kortene viste et maleri av kunsteren Claude Lorrain med en havn i solnedgang. På disse prospektkortene skrev Aida "Godt nytt år" og et dikt som hun selv hadde skrevet:
"Våre år flyr bort
ett etter ett uten spor.
Sorger og mismot forsvinner,
båret bort av vårt liv.
Denne verden, denne jord er så flyktig,
alt den har når en slutt.
Livet er viktig, lev ikke sorgløst!
Hvilket svar vil du Skaperen gi?
Hva venter, min venn, bortenfor graven?
Svar på spørsmålet mens lyset varer.
Kanskje allerede innfor Gud i morgen
skal du for alt stå til ansvar.
Tenk på det djupt i din sjel,
for i evighet blir du ikke her.
Kanskje allerede i morgen
skal du for evig bryte
båndene til denne verden.
SØK GUD MENS HAN ENNÅ ER Å FINNE!"
Nyttårsaften i 1961, mens en iskald vind feier over daværende Leningrad når Aida Skripnikova, medlem av byens uregistrerte baptistmenighet, nedover hovedgaten Nevskij Prospekt og stiller seg utenfor Kazankatedralen for å dele ut prospektkortene sine. Kazankatedralen hadde lidd samme skjebne som mange andre kirker i landet, som hadde blitt omgjort til lagerbygg og sportshaller. Den vakre Kazankatedralen var omgjort til museum for vitenskap og ateisme.
Her står den uredde unge jenta og deler ut sitt selvskrevne dikt. Det går ikke upåaktet hen. Hun blir arrestert.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar