mandag, april 04, 2011

Hver søndag foregriper vi evigheten

Denne helgen ble det arrangert et svært viktig seminar i Domkirken i Bergen, hvor Peter Halldorf (bildet), prior for den økumeniske kommuniteten i Bjärka Säby, var en av talerne. Tema for dagskonferansen handlet om gudstjenesten og liturgien. Dagen har en reportasje fra konferansen i dagens utgave, og jeg anbefaler på det varmeste å lese denne reportasjen.

Dette er et tema som har opptatt meg lenge, og som jeg også har skrevet om en rekke ganger her på bloggen. Jeg er blitt så inderlig lei av all viraken som skjer rundt kristne møter og gudstjenester, som mer ligner på en popkonsert, enn det handler om noe som er relatert til Guds hellighet. Derfor er det så befriende å høre Peter Halldorf sette ord på dette som jeg selv har båret på i mitt hjerte. Hør bare:

"Gudstjenesten på søndag er de døptes og troendes samling. Vi trenger både Alpha-kurs og møter for å nå andre, men mange vil gjøre for mye samtidig og blander sammen. Jeg tror det blir mye frustrasjon fordi det gjøres halvt."

Halldorf mener at dette kan føre til at vi mister identiteten vår:

"Kirken har sin identitet først og fremst i himmelen. Den form som gudstjenesten får kan ikke forstås uten bakgrunn av kirken som himmel på jorden. Gudstjeneste skal være en avbildning av gudstjenesten i himmelen. Hver søndag foregriper vi evigheten... Det første Gud helliget var et stykke tid. Gud gjorde den syvende dagen hellig. De første kristne sa at de feiret mysteriet og feiret det Jesus hadde gjort. Men de fortalte ikke bare historien eller feiret ikke bare minnet, men det som skjer nå... 'I dag' er gudstjenestens kanskje aller viktigste ord. Ved feiringen går vi ut av den lineære tiden. Gudstjenestens språk er alltid presens, i Guds rike finnes kun presens. Gud er i går og i dag den samme og til evig tid. Jesus er nå i ditt liv for fem år siden og Han er i din siste dag. Det er bare Ånden som kan åpenbare det. Vi feirer gudstjeneste hver søndag for at Jesus skal vise seg for oss. Og når Han viser seg, avsløres mysteriet. For at vi skal forstå fellesskapet sønnen har med Faderen, må vi selv dras inn i dette fellesskapet. Dette skjer ved feiringen av Kristus i Ånden."

Peter Halldorf opplever at dagens gudstjenste er sekularisert i mange sammenhenger, samtidig taler han varmt om behovet for liturgien:

"I liturgien går vi ut av tiden, Liturgiens oppgave er ikke å forklare troen eler gjøre at folk føler det bra. Vi feirer en hendelse, vi feirer Jesu oppstandelse som opplevet selve døden og gav oss en helt ny dimensjon: oppstandelsesdimensjonen. Døden kan ikke lenger gjøre oss noen virkelig skade, den er nedtrampet. Dette feirer kirken hver søndag."

Så godt at dette sies. Skulle så gjerne ha vært i Bergen og hørt dette.

2 kommentarer:

Biskop Kyrillos sa...

Jag får tacka Gud för att jag under de senaste 25 åren har haft just denna erfarenhet när det gäller Kyrkan och Liturgin. Denna erfarenhet och levande tro har medfört den stabilitet som jag tidigare längtade efter.

Anonym sa...

Jesus og dem hellige sammles til bøn og felleskap hver dag i himmelens store katedral.søndagen går dem i rekke inn i hvite kapper fredelig for å sitte i stillhet til Jesus selv kommer fremme for å gi sine ord. Å se disse ydmyke brødre med senket hode gå inn for Å be for verden er rørende for vollen kjærlighet dem ber i stor nød fot verden.men Jesus trenger deg mye mer i verden en i himmelen for det er her nøden til å lære Jesus er stor. Når oppgaven er ferdig vil bønnens mann møte alle dem vakre brødre som er som broder Roger som vokter sine på jorden i dagelig bønn. Jesus gleder seg veldig over dem som ikke ser men elsker Han så høyt at dem gir sin kjærlighet til verden.Du er heldig for du kjenner virkelig Jesus i ditt hjerte for det vet Han til stor glede. Han har alt sent sine hellige til jorden for å.ordne opp i det skjulte for verdens ånd hater dem hellige som tenker som Jesus.stå løpet ut så gleden blir stor i himmelen. Du er høyt ufatelig elsket av brødrene i himmelen som fryder seg amen.