Mye av det som skjer i dagens kristenhet handler om følelser, og hva vi føler er målestokken for hva som er rett. Dermed blir sannhet veldig subjektivt og relativt. Føles det godt er det rett.Men dette er ikke noe annet enn det Bibelen omtaler som det sjelelige eller det kjødelige.
Vår tid er derfor i stort behov av åndelig kunnskap, ikke minst om forskjellen mellom ånd, sjel og kropp.
Som jeg skrev i forrige artikkel så består mennesket av en helhet, men Bibelen blander aldri sammen ånd og sjel som om dette skulle være en og samme ting. Et sted hvor dette kommer veldig klart fram er Hebr 4,12: "For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og er dommer over hjertets tanker og motiver." (Bibelen Guds Ord).
Her ser vi menneskets tre deler: ånd, sjel og kropp (ledd og marg). Når Guds ord forkynnes så har det den virkning at det skiller mellom vår sjel, vår ånd og vår kropp. For å forstå betydningen av dette må vi forstå forskjellen på disse tre delene, og hvordan de virker i forhold til hverandre. Som med alt annet må vi tilbake til begynnelsen, til menneskets skapelse. I 1.Mos 2,7 leser vi:
"Gud Herren formet mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde i hans nese og mennesket ble til en levende sjel."
Her ser vi også denne tredelingen: Her begynner det med kroppen, så kommer ånden og til slutt blir mennesket til en sjel. Dette er Bibelens definisjon på et menneske: Det er en levende sjel. Det står at Gud "blåste livets ånde i hans nese", så vi kan godt si at sjelen er en kombinasjon av menneskets ånd og kropp.
I Joh 6,63 sier Jesus: "Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner ikke noe." Og i Rom 8,16 skriver apostelen Paulus: "Ånden selv vitner med vår ånd at vi er Guds barn."
I begge disse skriftstedene ser vi betydningen av Ånden, vår ånd og det sjelelige, eller det som her kalles kjødet. Vi skal etter hvert se nærmere på betydningen av dette, her i begynnelsen slår jeg bare fast at mennesket har en ånd og når Den Hellige Ånd kommer i berøring med vår ånd, noe som skjer i den nye fødsel, når vi tar imot Jesus som vår Frelser og gjør Ham til Herre i våre liv, da vitner den ånd som bor i oss med Den Hellige Ånd som tar bolig i oss, at vi er Guds barn.
La oss nå se nærmere på åndens, sjelens og kroppens funksjoner.
(fortsettes)
6 kommentarer:
Tror du ikke at både Heb 4:12 og 1Tess 5 kan tolkes motsatt av det du gjør her, nemlig at det ikke er snakk om en oppsplitting i de ulike bestanddelene, men at det snarere er "totaliteten ånd, sjel og legeme" som er i fokus: I Heb. 4 at Guds ord gjennomtrenger ALT og i 1 Tess 5:23 at HELE mennesket er i fokus. "Ånd, sjel og legeme", slik jeg opplever det her, benyttes som en kollektiv størrelse, ikke det motsatte.
Jeg tenker også at mennesket er et hele, men består altså av tre deler: ånd, sjel og kropp, hvor hver har sin spesielle funksjon, og som sammen utgjør et hele.
Jeg er av den oppfatning at vi skal være forsiktige med å snakke for mye om menneskets tredeling, av flere grunner, bl.a. disse:
1. Bibelen taler kanskje like mye om en todeling mellom kjød/ånd eller indre/ytre menneske enn tredeling.
2. Kenneth Hagin forkynte dette, og trosbevegelsen overtok disse tankene og innbilte folk at det gikk an å bli åndelige supermennesker. Det finnes hundrevis av ofre for denne forkynnelsen bare i Norge.
For det første: Det jeg skriver om har ingen relevans til Kenneth Hagins undervisning. Det vil man se etter hvert som artiklene publiseres.
Problemet med den undervisningen du sikter til tar blant annet for lite hensyn til at mennesket også er kropp. Dermed blir det for begrenset å snakke om sjel/ånd.
Den som kjenner meg vet at jeg aldri har forkynt om "åndelige supermennesker".
aulus’ andre brev til korinterne
Kapittel 4
Derfor mister vi ikke motet, for selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag. De trengslene vi nå må bære, er lette, og de skaper for oss en evig rikdom av herlighet som veier uendelig mye mer. Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig
Paulus’ brev til romerne
Kapittel 7
Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. 20 Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg. Jeg finner altså at denne loven gjelder: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde. Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov.
Fær fallet var mennesket en levende kjærlighet sjel som fulgte Guds lov. Etter fallet fikk vi en kunstig del som minner om dyr der vi dyrker grådighet,misunnelse og alle selviske ting som bare vil sitt eget.Guds ord viser dette i disse ord at bare vårt indre menneske sjelen kan fælge Guds lov.Paulus "20 Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg. Jeg finner altså at denne loven gjelder: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde. Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov." Les disse ord i Guds ord så vil mye komme frem om kampen mellom det bilde av sjel,ånd og kropp mot den delen som vil sitt eget er det Jesus viser dem.
Paulus viser tydelig igjen at vi har en kunstig egoistisk del som er forgjengelig i motsattning til det Gud skaper som er evig. Paulus"
Derfor mister vi ikke motet, for selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag. De trengslene vi nå må bære, er lette,"
Les nøye i Guds ord for det åpenbarer dypr ting om fallet hvordan mennesket tok til seg en ekstra del som ble den egoistiske onde del som vil sitt eget.
Guds løsning var å sende Jesus for å vise oss det sanne bilde som Jesus er som er det eneste som kan redde oss tilbake til det Gud ånsker vi skal være ut i fre sin opprinelige skapelse.
Men Jesus har også fått lov til å gjøre mennesket til noe mer i den forvandling der mennesket blir ett åndelig menneske noe som er større utvikling en det englene har fordi mennesket skal lære om den dype medfølelsen som Gud motok som menneske ved sin lidelse på jorden igjennom korset.Lidelsen det onde har påført mennesket har brakt det til å forstå smerte å lidelse som ikke englene kan forså men bare Gud som har vært en lidende selv.Derfor deler mennesket og Gud noe felles at det har lidd som menneske under ondskapen som har vist dem at kjærligheten seirer over alt det onde.
Legg inn en kommentar