I boken "The World as Sacrament" skriver Schmemann om 'ursynden'. I følge Schmemann bestod ikke den i at mennesket var ulydig mot Gud:
"Synden bestod i at mennesket opphørte å hungre etter Ham, og etter Ham alene, opphørte å se hele sitt liv, og dennes avhengighet av hele verden, som et Gudsfellesskapets sakrament. Synden lå ikke i at mennesket forsømte sine religiøse forpliktelser. Synden var at mennesket teknte seg Gud i religiøse termer, det vil si, stilte Ham i motsetning til livet. Menneskehetens virkelige syndefall er at mennesket lever et ikke-eukaristisk liv i en ikke-eukaristisk verden. Syndefallet var ikke at mennesket satte verden foran Gud, rykket balansen mellom åndelig og materielt, men at mennesket i stedet skulle ha forvandlet den til 'liv i Gud', fylt med mening og ånd."
Aleksander Schmemann beskriver mennesket som sulten:
"Mennesket hungrer etter Gud. Bak all hunger i vår tid står Gud. Alt begjær er i bunn og grunn et begjær etter Ham... I Kristus har livet i hele sin totalitet blitt gitt tilbake til mennesket"
Noe å reflektere over en stille lørdag i påvente av 1.påskedag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar