onsdag, april 13, 2011

Den Oppstandne forvandler et menneskes liv til en fest uten ende

Jeg leste nylig noe som bror Roger, grunnleggeren av den økumeniske kommuniteten Taize, skrev i 1970. Ofte finner jeg at bror Rogers ord berører meg på en særskilt måte – så også denne gang. Her er hva han skrev:

«En gang oppdaget en av mine unge brødre disse ord av den hellige Athanasios: 'Den Oppstandne forvandler et menneskes liv til en fest uten ende.' Når jeg hørte det første gangen, sa jeg ikke noe, men siden tenkte jeg for meg selv: det er nok litt overdrevet dette 'uten ende.'

Nå er jeg derimot overbevist om at den hellige Athanasios visste hva han talte om. Å være en kristen innebærer å alltid leve i påskens mysterium: å stadig på ny oppleve en slags død men samtidig ane en oppstandelse.»

Så skriver bror Roger hvordan han har erfart at denne feststemningen bryter fram der en minst skulle ane det: da vi ikke riktig forstår hva som skjer med oss, til og med i våre største prøvelser, i brutte menneskelige relasjoner. Men hvordan kan dette skje?

Bror Roger spør: «Hvordan kan jeg få frem denne feststemningen i vårt indre?» Så svarer han: «Først og fremst ved å omfavne vår egen menneskelighet. Takket være Kristus er ikke noe tapt. Han sammenfatter alt, og slik kan lovsangen hver morgen bryte fram. Hva som enn skjer med oss i løpet av dagen – en indre kraft tar tak i det som er vanskelig og forvandler det.»

I artikkelen skriver Taize's grunnlegger at denne 'fest uten ende' får sin skikkelse innenfra. Så nevner han to måter denne feststemningen kan få sitt uttrykk:

"Et måltid kan skape fest. Slik kan det gå til når vi brødre er ute på reise. Vi har matpakke med oss. Når det er kveld, slukker vi belysningen i togkupeen og tenner et stort levende lys. Så byr vi våre ukjente medreisende å dele måltidet med oss. Da opplever vi selv fest, men det gjør også de som er sammen med oss.

Ettersom jeg er blitt eldre søker jeg en indre glede ved å lytte til de trosvitnene som har en støtte for meg... For å bevare denne indre fest, er ansikter viktigere enn ord. De gjenspeiler vennskap – og vennskapet, det er Kristi ansikt.»

Ingen kommentarer: