I den syvende artikkelen i Confessio Augustana heter det: "der vil alltid bestå en kristen kirke." Dette er blitt kalt for kristenhetens første dogmatiske definisjon av kirkens vesen. Kristi hellige kirke har siden pinsedag uten avbrytelse vært der og den vil bestå inntil Kristi gjenkomst. Kristi kirke er "samfunnet av de hellige og i sannhet troende", heter det i samme bekjennelse, og nettopp denne definisjonen og avgrensningen er det viktig å presisere i dag. Den sanne kirke er ikke samfunnet av alt og alle, en slags institusjon for livsriter ved høytidelige anledninger, eller et sted for god atmosfære julaften. I sin Store Katekisme forstår Martin Luther den apostoliske trosbekjennelsens uttrykk: "jeg tror på Den Hellige Ånd", som tro på en historisk virkelighet. Her heter det: "Den (Hellige Ånd) har sin egen menighet i verden, som er moderen der føder og bærer enhver kristen ved Guds ord." Og bekjennelsen: "en hellig, allmenn kirke", betyr i følge Luther: "Jeg tror at der er en hellig, liten flokk og menighet på jorden, som består av bare hellige under ett hode: Kristus, kalt sammen ved Den Hellige Ånd.. Av samme er også jeg en del og et lem med delaktighet i og adgang til de goder den har, brakt til den og innforlivet i den ved Den Hellige Ånd."
Min gode venn, biskop electus i Den nordisk katolske kirke, fader Roald Nikolai Flemestad, sier om dette: "Reformatorene forstår altså den eksisterende kirke som Helligåndens verk," og så legger han til: "Så vakkert dette enn lyder, kan man allikvel spørre seg om det ikke her foreligger et overveldende misforhold mellom drøm og virkelighet. Snarere enn 'hellig' synes den gitte kirke å være et syndernes paradis."
Men det er Kristi person som er nøkkelen til kirkens hellighet! Han som helliggjør, og de som blir helliggjort, har alle samme opphav - Den Hellige Gud. (Hebr 2,11) Om dette sier fader Roald Nikolai Flemestad: "Hellighet er altså Sønnens felleseie med sin Fader, og det er de troendes felleseie med sin bror, Jesus, helliggjøreren. De Kristustroende er medarvinger til Hans hellighet hos sin Fader. De er 'de hellige i Jesus Kristus' (Fil 1,1) Slik oppstår et communio sanctorum mellom Gud og menneske, et hellig fellesskap i betydningen gjensidig delaktighet."
Min gode venn, biskop electus i Den nordisk katolske kirke, fader Roald Nikolai Flemestad, sier om dette: "Reformatorene forstår altså den eksisterende kirke som Helligåndens verk," og så legger han til: "Så vakkert dette enn lyder, kan man allikvel spørre seg om det ikke her foreligger et overveldende misforhold mellom drøm og virkelighet. Snarere enn 'hellig' synes den gitte kirke å være et syndernes paradis."
Men det er Kristi person som er nøkkelen til kirkens hellighet! Han som helliggjør, og de som blir helliggjort, har alle samme opphav - Den Hellige Gud. (Hebr 2,11) Om dette sier fader Roald Nikolai Flemestad: "Hellighet er altså Sønnens felleseie med sin Fader, og det er de troendes felleseie med sin bror, Jesus, helliggjøreren. De Kristustroende er medarvinger til Hans hellighet hos sin Fader. De er 'de hellige i Jesus Kristus' (Fil 1,1) Slik oppstår et communio sanctorum mellom Gud og menneske, et hellig fellesskap i betydningen gjensidig delaktighet."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar