Guds vrede, del 3

Som jeg allerede har vært inne på i denne artikkelserien, er det ikke riktig å si at Jesus gir oss et nytt gudsbilde. Det er ikke en Gud i Det gamle testamente, og en annen i Det nye. Leser vi vårt Nye testamente nøye vise det seg a Guds vrede og Hans vredesdommer ikke har mindre plass der enn i Det gamle testamente. Et eksempel på dette er Hebr 10,31: "Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender." Jakob sier at Gud "har makt til både å frelse og til å ødelegge." (Jak 4,12) Jesus er like tydelig: "Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt for ham som har makt til å slå i hjel og til deretter å kaste i helvete. Ja, sier jeg dere: Ham skal dere frykte." (Luk 12,5) Og i Matt 10,28: "Frykt ikke for ham som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete."


Guds vrede er en integrert del av Jesu veldige domsforkynnelse. Vi skal ikke lese mye i evangeliene før vi møter denne siden av Jesu forkynnelse. Og en del av denne undervisningen, handler ikke bare om Guds vrede over samtidens synd, men har eskatologisk preg, i den forstand at Han snakker om vredesdommene som skal komme over jorden i endens tid. "Og den som faller på denne steinen, skal knuses. Men den som steinen faller på, skal den smuldre til støv." (Matt 21,44) Alle folkeslagene skal ved Jesu gjenkomst stå for Guds domsstol.


Jesus taler profetisk når Han sier at hel Israel skal rammes av en stor vredesdom, fordi folket ikke tok imot Ham som sin Messias. "Da han kom nær og så byen, gråt han over den, og sa: Visste også du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne. For dager skal komme over deg, da fiendene dine kaster en voll opp omkring deg, og de skal omringe deg og trenge deg fra alle kanter. Og de skal slå deg til jorden, og dine barn i deg. De skal ikke la stein bli tilbake på stein, fordi du ikke kjente din besøkelsestid." Og går vi til Jesu eskatologiske tale i Luk 21,23-24 leser vi om den samme dommen: "Stakkars dem som er med barn og dem som gir die i de dager! For stor nød skal være på jorden, og vrede over dette folk. De skal falle for sverds egg, og føres som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenes tider er til ende." Vi leser her om to begivenheter som har skjedd i vår historie. Den første sikter til Jerusalems ødeleggelse i år 70 e.Kr, og den andre sikter til 1968, da jødene for første gang siden Jerusalems ødeleggelse i år 70, får Jerusalem tilbake som Israels evige hovedstad.


Leser vi Åpenbaringsboken kan vi heller ikke unngå å se at mektige, guddommelige domsinngrep vil komme over jorden og hele menneskeheten i endens tid. Jesus snakker om "begynnelsen på fødselsveene" (Matt 24,8) - om det som skal skje før Guds vrede slippes løs over jorden. Jeg tror vi opplever disse fødselsveene nå, ikke minst ser vi dette med det som skjer av naturkatastrofer verden over. Og mer skal komme.


Man skal heller ikke lese mye av det Jesus sier, før man ser at for Jesus er fortapelsen en uunngåelig konsekvens av at man avviser frelsesbudskapet. Det finnes ikke noe skriftmessig belegg for å hevde at alle blir frelst til slutt. Gud får ikke sin frelsesvilje med alle mennesker. Og de vil gå evig fortapt. Vi liker å sitere Joh 3,16, og det er jo et fantastisk flott vers som viser oss Guds frelsestilbud i Kristus, men vi må heller ikke glemme Joh 3,36: "Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham."


Heldigvis finnes det en vei bort fra Guds vrede, og det er å bli frelst og leve i frelsen. Rom 5,8-9 viser oss dette: "Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Hvor mye mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden."


Men Guds vrede over synden er fortsatt reell. "For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos menneskene som holder sannheten nede i urettferdighet." (Rom 1,18)


Guds vrede er allerede virksom i tiden. Og den vil med full kraft bryte fram på dommens dag. "Eller forakter du hans rikdom på godhet og overbærenhet og tålmodighet? Vet du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse? Med din hardhet og ditt ubotferdige hjerte hoper du deg opp vrede til vredens dag, den dag når Guds rettferdige dom skal bli åpenbart. For han skal gi enhver igjen etter hans gjerninger. Til dem som med utholdenhet i god gjerning søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal han få evig liv. Men over dem som er gjenstridige og ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten - over dem skal komme vrede og harme. Trengsel og angst skal komme over hver menneskesjel som gjør det onde, både jøde først og så greker." (Rom 2,4-9)


Og som jeg allerede har vært inne på: I Åpenbaringen får Guds vrede sin fulle utfoldelse. Her forkynnes den både ved at vredesseglene brytes, vredesbasunene båses og om Hans vredes vin. Store deler av menneskeheten skal da gå til grunne under Guds vredes dom. Dette er fremtidige begivenheter, og er kanskje nærmere enn vi tror.