De visste godt hva de snakket om: Corrie ten Boom og Richard Wurmbrand. Den lille hollandske kvinnen tilbrakte flere år i den nazistiske konsentrasjonsleiren Ravensbrück, hvor hennes søster omkom sammen med tusenvis av andre kvinner. Årsaken var at de to hadde gjemt jøder fra nazistenes ondskap og død. Richard Wumbrandt, rumensk jøde, og luthersk prest, satt både i nazistenes fengsel og 14 år i kommunistiske fangeleire. De hadde personlig erfaring med tortur og lidelse. Jeg regner det som en av mine største opplevelser å ha fått tilbrakt en hel dag sammen med Richard Wurmbrand og hans kone Sabina. Richard Wurmbrand var så plaget av torturen han var blitt utsatt for i Romania, at han måtte ta av seg skoene da han skulle preke. Årsaken var alle slagene han hadde fått under fotsålene.
Begge disse to kjære Herrens vitner talte om at vi kristne må forberede oss på den store trengselstiden som skal komme over jorderike i endens tid. Corrie ten Boom avviste det moderne synet på at menigheten skal rykkes bort før den store trengselen. Hun mente det var en farlig lære, som etterlot Kristi forsamling uforberedt på å skulle lide for Jesu skyld. Richard Wurmbrand både talte og skrev om undergrunnskirken. Ikke bare den han selv hadde vært en del av i Romania, men han mente også at vi måtte forberede oss på å gå under jorden i fremtiden.
Enkelte vil bare riste på hodet av dette, og kalle det overspent. Men Bibelen er tydelig på at det kommer vanskelige tider, og et antikristelig samfunn. Vi ser allerede konturene av dette i Europa i dag, og også i Norge.
Jeg spurte på bloggen i går om norske menigheter vil tåle forfølgelse? Jeg er redd svaret er nei for svært mange av dem. Enkelte lærer jo sågar at vi slett ikke skal oppleve noe vanskeligheter i det hele tatt. Vi skal rykkes bort før noe skjer av det som Bibelen omtaler. Noen mener også at kristne skal gå fri fra all smerte og lidelse i det hele. Men det samsvarer ikke med Den Hellige Skrift.
"Forbered deg på den kommende trengselstiden", skrev Corrie ten Boom i 1974. Sannheten i de ordene må gjentas enda sterkere i dag!
12 kommentarer:
Selv har jeg den tid jeg hadde et tradisjonelt dispensasjonalistisk\darbyistisk syn (trengselstid, opprykkelse, antikrist regjerrer syv år, kristus vender tilbake og regjerer i 1000 år så slippes satan løs for en kort tid etc.) alltid trodd på en såkal pre-trib-lære, og ser mange tungtveiende argumenter for dette.
Alikevel er det jo interssant at Bibelen bruker så mye plass på å advare mot antikrist, og de siste tiders hendelser om vi ikke skal oppleve dem.
En mellomting er jo riktignok pre-trib som bla. vil gi kristenfolket anledning til å advare verden mot antikrist slik at de kan komme til tro etter opprykkelsen.
Riktignok er jo endetidslæren viktig for teologien uavhengig av om det skulle være 10.000 år til noe av det oppfylles.
Når det gjelder ditt endetidssyn så ser det ut til å være tradisjonelt dispensasjonalistisk\darbyistisk.
Men slik jeg har forstått det finner man ikke igjen dette synet blant kristne i tiden mellom de kanoniske skriftene, og konstantin.
Faktisk har man stor problemer med å finne noen som har stått for dette før Plymoutbevegelsen, Darby og Scofield på 1800-tallet.
Er ikke det problematisk?
Personlig heller jeg for tiden litt mot at mye av profetiene allerede er oppfylt.
Det er jo i seg selv betenkelig når man ser formen dette er overlevert i at det ikke skulle ha noen direkte relevans før tidligst 2000 år senere..
Det er utrolig hvordan hendelsene i de første århundrene, og frem til i dag stemmer nøyaktig med profetiene i Bibelen.
Dispensasjonlistene har derimot valgt å se helt bortifra de nøyaktige oppfyllelsene av Bibelens profetier. (bortsett fra gjenopprettelsen av Israel)
Ta F. eks det faktum at kristenforfølgelsene i romerriket startet fordi de nektet å ofre til, og tilbe keiserens bilde.
Mvh.
Lars
Kommer bortrykkelsen før eller etter den "store trengsel" og Antikrist? Jeg tror den kommer før Antikrist, hvis ikke så kommer den ikke så veldig plutselig over oss.. Jesus ba oss våke og være rede, for han kommer i den time vi ikke tenker det.. Vi skal først og fremst vente på Jesus og ikke Antikrist..
Skal vi så gjennom trengselstiden? Jeg vet ikke, Jesus sier også at i Menneskesønnens dager skal menneskene ete og drikke, kjøpe og selge, ta til ekte og gis til ekte, plante og bygge... Virker for meg som om livet går sin vante gang uten noen spesielt trengselstid...
Uansett hva vi mener om tidspkt for bortrykkelsen så tror jeg dog at ingen kan være 100% sikre i dette spm. Vi må alltid være rede, uansett om Jesus kommer før, under eller etter den store trengsel og Antikrist... Og at vi som kristne må forvente å få trengsler, det har mange kristne erfart til alle tider. Det er derfor veldig fint og nødvendig å få en påminnelse om at også vi vestlige kristne kan få mere av dette i fremtiden...
Åp. 3.10 "Vær tro inntil døden, så vil jeg gi deg livets krone"
Mvh C.
Lars:
Jeg blir litt usikker på det du skriver her. Slik jeg har forstått John Nelson Darby og hans syn så snakker han om en bortrykkelse av menigheten før trengselstiden. For Darby handlet Johannes Åpenbaring hovedsakelig om de syv forfølgelsesårene før Tusenårsriket, etter bortrykkelsen.
Det er ikke rett oppfattet at jeg står for et tradisjonellt dispensasjonalistiske/darbyistisk syn. Mitt syn er at menigheten vil gå igjennom store deler av trengselstiden. Det er jo også av den grunn jeg har skrevet såvidt mye om at vi må forberede oss på de vanskelige tidene vi går i møte. Vi må også huske på at Bibelen omtaler perioden med Antikrist i to "avdelinger" eller perioder. Den andre perioden består av den tiden da han setter seg i det nyopprettede Templet i Jerusalem, slik det beskrives i (2.Tess 2,1-4)
Jeg er helt enig med C som skriver at vi skal vente på Kristus, og ikke Antikrist. Men jeg finner ikke noe i Skriften som skulle tilsi at bortrykkelsen vil skje før Antikrist står fram. Så langt jeg kan se vil menigheten i hvert fall oppleve de tre og et halvt første årene av hans periode.
Bjørn Olav: jeg mener det finnes skriftsteder som KAN TYDE PÅ at Herren kommer før Antikrist og den store trengsel, bl.a.:
Åp. 3.10: "Fordi du har tatt vare på mitt ord om tålmodighet, vil jeg fri deg ut fra den prøvelsens time som skal komme over hele verden, for å prøve dem som bor på jorden".
I Åp. 4.1-2 blir Johannes bortrykket i Ånden (og opp til himmelen). Det som deretter (etter opprykkelsen) skjer ser han fra himmelen.
Jer. 30.7: "Ve, stor er den dagen, det er ingen som den. En trengselstid er det for Jakob (Israel). Men han skal bli frelst fra den".
Det som ellers "bekymrer" meg mest med læren om at Jesus først kommer ETTER Antikrist er at dette KAN virke som en sovepute. Da kan man jo si at Jesus kommer jo ikke ennå, for Antikrist har jo ennå ikke stått frem... Jesus sa selv i Mat. 24.44: "Vær derfor beredt, DERE også! For Menneskesønnen kommer i den time DERE ikke tenker." Hvis han først kommer etter Antikrist vil vi jo vite tiden (selv om vi ikke kjenner den nøyaktige timen)...
Ellers er jeg klar over at det finnes gode argumenter for både det ene og det andre synspkt i dette spm. Det viktigste må likevel være at vi setter vår lit til Herren selv. Da vil vi bli med om han kommer før, under eller etter den store trengsel.
Mvh C.
Jeg er redd for at fokus på spørsmålet om bortrykkelse før/under eller etter Den store trengselen er med på å ta bort fokus fra det som er viktig, nemlig at i endetiden vil vi stå overfor vanskelige tider. Det vil kunne bli tøft å være kristen, også i den frie vestlige verden.
Det er etter min mening liten vits i å ha rett mening om eskjatologien viss vi ikke har ryggrad til å møte de utfordringene vi møter. Den kristne kirke i Europa er på vikende front på grunn av det trykket vi er utsatt for. For meg er det lite interessant om det er trengselstiden eller ikke. Jeg har bare en stor bønn for mitt eget og menighetens liv: Vi må holde ut og være våkne.
Amen! Amen! Amen!
Det er bedre å være forberedt på det at forfølgelser og vanskelige tider vil komme, enn å sulle seg inn i en illusjon om at alt kommer til å fortsette som det har vært de siste hundre årene. Forfølgelser er i følge Bibelen en del av det kristne livet uavhengig av om Jesus kommer før, under eller etter trengselen.
De kristne som idag blir forfulgt, fengslet, torturet og drept for sin tro ville neppe merke noen forskjell på om det var den store trengsel eller ikke.
Du er opplagt et viktig poeng, Christian Culture. Kristne har opplevd trengselstider siden den kristne forsamlingens begynnelse. Tenk bare på hva anabaptistene ble utsatt for på 1500-tallet, og hva våre dagers kristne må lide i Kina, Nord-Korea, Vietnam, Hvite-Russland og de muslimske landene. Men enda gjenstår det en trengselstid som verden ennå ikke har sett maken til.
Wurmbrand var en av vår tids helgener- Jeg fikk høre om han for ca ett år siden og har siden fått tak i en av hans bøker (Seger gjenom Tro) . Nei, Bok og Media hadde ingenting av ham.
Er det ikke konstant apokalypse da? Iallefall i Wurmbrands tilfelle..
Når det er sagt. Det nytter ikke for kristen (eller er det riktigere å kalle dem for Babylon materialistiske soltilbeder falske kristne) å tro at de blir rykket opp, annet enn ved at de ved å motta dyrets tegn fortsetter på sin konforme sti mot denne verdens hersker.
Folk som vil leve i pakt med Gud er NØDT til å forsake verden, men når det er gjort, så har man vunnet livet! og dessuten så passer Gud på sine egne og man hører ikke om martyrer som syter over sin skjebne der de blir kastet for løvene.
Har laget en Wurbrand blog http://origo.no/-/workgroup/show/2552_forfoelgelse
Mia her,jeg kom over denne bloggen da jeg søkte på endetida. Har noen tanker som jeg gjerne vil dele og gjerne få respons på.
Det er ingen fastslått konkulsjon, men bare noen tanker jeg har gjot meg: Når vi leser i Åpenbaringsboken 6 om det fjerde seglet, jeg kan ikke annet enn tenke på svartedauen, kan det være at det er den som er beskrevet der?
Så er det noe annet jeg har "snublet" over, nemlig disse fire røde månene som faller på de hebraiske festdagene påske og løvhyttefest. som begynner nå den 15.April med påske.
og i samme åndedrag dette store tegnet på himmelen i Åpb 12 om et stort tegn på himmelen, en kvinne kledd i solen med månen under føttene og kronet med 12 stjerner.
Det har seg nemlig slik at den 23/24 september i 2017 så kan man se i sjernebildet Virgo (jomfruen) at hun har solen ved skuldrene og månen under føttene og jupiter ved "fødselskanalen" og Leo stjernebildet som til vanlig består av 9 stjerner har denne dagen tre ekstra stjerne/planeter mars venus og merkur og alle disse,både månen, jupiter, sola og mars, merkur og venus står på en eneste lang rekke.
Og de som har greie på stjerner og månefaser, bla ved å studer NASA sine hjemmesider om månefasene,og stjernenes posisjoner Astronomi (IKKE atrologi...) sier at dette skjedde altså med de fire røde månene. da Israel ble en stat i 1948 og ved seksdagerskrigen 1960.
Jeg hadde aldri hørt om disse tingene før ganske nylig og syns det var interesant, men dette er og litt amerikansk... så jeg er litt interesert i å høre hva norske endetids tenkere tenker om dette.
Forøvrig har jeg for min egen del og familien min vi holder fast ved å elske Gud og vår neste, hele loven og profetene er oppsumert i dette budet som Jesus gav og uansett hva som skjer og når det skjer, så er vi rede og vi er opptatt med det Jesus ba oss om og det er alt vi egentlig kan gjøre!
Guds fred! Mia
Legg inn en kommentar