onsdag, januar 23, 2008

Radikal kristen kommunitet i Sør Korea, del 1

Reuben Archer Torrey (1856-1928), verdenskjent evangelist, bibellærer og pastor, og en av Dwight L. Moodys nære venner og medarbeidere er et kjent navn også for mange norske kristne. Flere av hans bøker er da også oversatt til norsk. Mindre kjent er kanskje at hans barnebarn startet en kommunitet for radikalt kristent liv i fjellområdene i Sør-Korea, kalt Jesus Abbey. Kommuniteten holder til i Taebaek fjellene i Kangwondo, og består av over 100 medlemmer. Kommuniteten mottar årlig 10.000 besøkende. Den ble stiftet for 43 år siden som et sted for bønn for nasjonen, kirken og verden, av R.A. Torrey III, populært kalt Archer.

Kommuniteten arbeider også mye med forsoning, leseopplæring og evangelisering. Hit kommer også mange som trenger hjelp. Og alle behandles likt. I det koreanske samfunnet, som er bygget opp veldig hierarkalsk, er dette et sterkt vitnesbyrd. Her bor direktøren side ved side med fabrikkarbeideren. Kommuniteten arrangerer også egne "Koinonia-kvelder", hvor folk tar med seg ting de ikke lenger trenger, og hvor de som trenger noe av det som settes frem, bare kan ta det med seg hjem, aldeles gratis. Idealet for Jesus Abbey er, som med så mange andre kommuniteter, urkirken i Jerusalem.


Det var mens Reuben Archer Torrey III hadde undervist ved et anglikansk teologisk seminar i Seoul i syv år, at han bestemte seg for å bryte over tvert, og leve mer radikalt i henhold til Det nye testamentes menighetsideal. Sammen med sin kone, som fremdeles lever, pakket de sine saker og dro opp i fjellene. Deres drøm var å bygge et hus, hvor de og noen få andre kunne leve et enkelt liv i bønn, samt arbeide med jorda.


Denne lille kommuniteten skulle være som et eksperiment i hvordan man kunne leve det kristne livet på tre områder: i forhold til ens personlige forhold til Gud, i relasjon til andre kristne, og som menighet midt i verden.


Jesus Abbey skulle snart vise seg å bli et intensivt liv hvor man fikk erfare kristent fellesskapsliv i et nært forhold til andre mennesker, i barske omgivelser og i tro til at Gud skulle sørge for dem på alle livsområder, også det økonomiske. Og Gud viste seg trofast. Til kommuniteten sluttet det seg mennesker fra ulike kirkesamfunn, og med ulik sosial bakgrunn.


(fortsettes)

2 kommentarer:

Anonym sa...

Dette er utrolig inspirerende....

Jeg kan ikke la tankene og drømmene slippe taket selv om jeg vet om mange mislykkede forsøk på lignende ting. Bl.a. på 70-tallet flyttet en gruppe fra Oslo til Styve gård på Voss. Jeg kjenner ganske mange mislykkede forsøk.

Men en kan vel få til noe lignende "i byen" også. Og det er vel en del "arbeid" i store byer som lysende eksempler på evangeliets kraft.

Anonym sa...

Jeg fascineres av denne bloggens allsidighet, innsikt og dybde. Her finnes stoff man ikke finner noe annet sted. Blant annet om kommunitetsliv. Fortsett å skriv om dette. Jeg er helt enig med Tore Lende: Dette er utrolig spennende!