Guds rike vokser i Etiopia

Jeg ble dypt grepet av noe jeg leste på nettsiden til Norsk Luthersk Misjonssamband her om dagen. 32 år etter at Lillian og Odd Åge Ågedal reiste ut som misjonærer til Etiopia, ser de på resultatene av sitt såmannsarbeid. På disse årene har antall menigheter økt fra 44 til 135, og antall medlemmer har kommet opp i 85.000. Nå er Amaro, som stedet heter, blitt en synode.

Odd Åge Ågedal forteller selv: "Første gang Lillian og jeg kjørte inn til Amaro, var høsten 1975. Da var vi nye og ferske misjonærer i Etiopia og hadde gått ett år på språkskolen. Det var allerede 44 menigheter der inne, men de var uten senter, og dette ble vi satt til å bygge. Vi begynte bokstavelig talt "på bar bakke". Vi slo opp teltet vårt midt på en steinet tomt uten hytter og hus i nærområdet. Vi var unge og sterke med en vilje til å bygge Guds rike blant amarofolket. Fra tomta kunne vi se ned på Galanadalen som var helt unådd av evangeliet, og der det bodde en folkegruppe med et helt annet språk. Dette har blitt vårt ståsted helt til nå i Etiopia. Vi bodde blant de nådde og så ned til de unådde. Vi hadde et kall i begge retninger. Vi ville bygge misjonssenter for opplæring blant amarofolket, og vi ville sammen med dem nå Galanadalen."

32 år etterpå er Lillian og Jan Åge Ågedal tilstede på dannelsen av synoden. 200 mennesker er tilstede. Foran i kirka ligger en gammel, slitt Bibel. Den ble brukt av han som først brakte evangeliet til amarofolket. Det er den det er bilde av. Det er glede og jubel over det Guds under som har skjedd. Det leses fra den slitte Bibelen. Rapporter leses, og synoden ordnes.

Jeg gleder meg sammen med disse to norske misjonærene, som har fått være med på å se Guds rike vokse på det afrikanske kontinentet, i Etiopia. Det er all god grunn til å takke Gud for trofaste medarbeidere i Guds rike, som er villig til å gå når Mesteren kaller. Det blir nye himmelborgere av slikt.