Mer enn noen gang er jeg blitt styrket i troen på betydningen av disippelskap og disippeltrening. Foranledningen er møtet med elevene ved Internasjonal Apostolisk Højskole i Kolding. Samtalene med dem har understreket viktigheten av å modellere forbilder. Apostelen Paulus, som var åndelig far for Timoteus, oppmuntrer sin disippel til å ta ansvaret for å lære opp andre. "Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, overgi det til trofaste mennesker, som også er i stand til lære andre." (2.Tim 2,2) Og Jesus sa det veldig tydelig: "gjør alle folkeslag til disipler.." (Matt 28,19)
Vår oppstandne Herre og Frelser, etterlot seg dette legatet - selve kirkens magna charta. Han sørget både for modellen og metoden. Hans liv forvandlet menneskers liv, og demonstrerte med sitt liv og sin lære at vi ikke har utrettet noe før du har forandret andres liv. "Følg Meg," oppfordret Han sine menn, og så la Han til: "og se jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!" På en eller annen måte ser det ut til at vi har glemt at dette løftet ikke er en carte blanche; Hans løfte er bundet til en prosess. Vi kan ikke omfavne løftet og ignorere prosessen.
Da Jesus frivillig gav sitt liv, døde Han ikke for en sak, men for menneskenes frelse. I forbindelse med Hans gjerning på jord, ordinerte Han 12 menn som skulle tilbringe tre år sammen med Ham, og Han sendte dem ut for å forkynne. (Mark 3,14) Rett før Han døde på Golgata, ba Han for sine menn. Over 40 ganger i det som kalles for Jesu yppersteprestlige bønn, gjengitt i Johannes 17, refererer Han til sine 12 disipler.
Disse 12 fikk befalingen om å forkynne evangeliet og gjøre hele verden til disipler.
Vår oppstandne Herre og Frelser, etterlot seg dette legatet - selve kirkens magna charta. Han sørget både for modellen og metoden. Hans liv forvandlet menneskers liv, og demonstrerte med sitt liv og sin lære at vi ikke har utrettet noe før du har forandret andres liv. "Følg Meg," oppfordret Han sine menn, og så la Han til: "og se jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!" På en eller annen måte ser det ut til at vi har glemt at dette løftet ikke er en carte blanche; Hans løfte er bundet til en prosess. Vi kan ikke omfavne løftet og ignorere prosessen.
Da Jesus frivillig gav sitt liv, døde Han ikke for en sak, men for menneskenes frelse. I forbindelse med Hans gjerning på jord, ordinerte Han 12 menn som skulle tilbringe tre år sammen med Ham, og Han sendte dem ut for å forkynne. (Mark 3,14) Rett før Han døde på Golgata, ba Han for sine menn. Over 40 ganger i det som kalles for Jesu yppersteprestlige bønn, gjengitt i Johannes 17, refererer Han til sine 12 disipler.
Disse 12 fikk befalingen om å forkynne evangeliet og gjøre hele verden til disipler.
9 kommentarer:
SMERTE
Dette temaet berører et sårt område i mitt liv. Kallet var å gjøre disipler. Det handler om å modellere - det handler om å leve sammen med mennesker. Paulus sa: "Bli mine etterfølgere" Hva mente han med det. Jeg kan prøve å omskrive det til: "Se på meg, se hvordan jeg lever slik Jesus levde, møter livets utfordringer slik som Mesteren, hvordan jeg underordner meg, hvordan jeg gir mine medmennesker verdi, hvordan jeg løfter opp en svake, hvordan jeg blåser liv i den rykende og glødende vek...."
Forat vi skal kunne gjøre disipler må vi leve med mennesker, være eksempel, modellere evangeliets verdier i motgang og medgang.
Jeg har i så liten grad lykkes i dette.
Det er min sterkeste ambisjon å gjøre dette - gjøre disipler. DVs leve menighet. Være en del at de som er kalt ut av denne verden, og følge Mesteren.
Det handler om kjærlighet og ydmykhet.. om tro, om nåde...om himmelsk klarhet og gjerne også autoritet. Autoritet ikke i kraft av posisjon - men i kraft av liv.
Herre vær oss nådig.
Det
Legimitet
Smerten min har vært i det jeg også gjerne vil f.eks. undervise - men spørsmålet mitt har vært om mitt liv i familie, blant venner, i verden gir meg legitmitet til "å åpne munnen"?
Ja, jeg vet alt om nåden, og at en ikke behøver å være fullkommen. Men samtidig så er det en stor sannhet i dette:
"Walk the talk!"
Ellers blir ordene lett uten kraft og virkning
Jeg tror vi alle kjenner oss små i denne sammenhengen, Tore, og mislykket. Når jeg ser tilbake på tiden som har gått siden jeg ble en Jesu disippel i 1972, skulle jeg ha ønsket at jeg hadde forstått mer av prinsippene for disippelskap og disippeltrening. Det er først i de siste årene at dette har gått opp for meg. Jeg fyller 50 i år, og jeg ber om at jeg ved Guds nåde og hjelp, skal bruke de årene jeg har igjen til å investere det jeg har lært i andre. Jesus visste hva Han gjorde når Han valgte ut 12 etterfølgere, og øste inn i dem, sitt liv.
Det er så rett det du skriver: Dette handler om å modellere, og det handler om å leve sammen med mennesker. Jeg tror ikke det er mulig lenger, uten å leve i et et nært fellesskap med andre mennesker. Det handler om gjennomsiktighet, ærlighet og en villighet til å gi av seg selv.
Resposen jeg fikk tilbake fra elevene på Internasjonal Apostolisk Højskole i Danmark, gikk på at de satte stor pris på at jeg delte fra eget liv, også min egen sårbarhet, min frykt og de tingene jeg har hatt å kjempe med de siste årene.
Det gav meg mye å tenke på. Jeg tror vi best berører andres liv, ved å være raus med å dele sitt eget - også ens skrøpeligheter.
Jeg likte godt uttrykket: Walk the talk!
Og - tusen hjertelig takk for boken. Den lå og ventet på meg da jeg kom hjem fra Danmark. Jeg skal gå i gang med å lese den omgående.
Anabaptiser og Mennonitter
Du har skrevet en om disse og hvordan de lever sammen. Jeg kan ikke se at disippelgjøring er mulig uten å leve i fellesskap som ligner - behøver ikke være kopier. Men som har dette idegrunnlaget og denne idealismen?
Cellegrupper holder ikke. Det er kanskje noe av dette Willow Creek har kommet til erkjennelse av - folk blir ikke disippelgjort.
Her i distriktet er det mange som har forsøkt G-12 prinsippet - men så langt jeg vet har det ikke ført til annet enn frustrasjon. Ideen er god - men skal en også drive en moderne menighet så krever dette mer ressurser en folk har.
Disippelgjøring - hvis vi leser Paulus - så ser det ut til å bety at det skapes sterke og varige relasjoner.
En praktisk kjærlighet var for Paulus "suksess-kriteriet". Ikke antall medlemmer eller antall møtebesøkende - ikke antall mennesker ved botsbenken, eller antall som "møtte Gud" i møtene - eller vekkelse.???
Jeg er helt enig med deg, Tore. Det å kunne modellere og trene disipler krever en "struktur", hvor mennesker lever tett inn på livet og hverandre. Cellegrupper blir ofte for uforpliktende. Jeg er opptatt av det som kalles "åndelige fedre" og "åndelige mødre". Tror vi trenger forbilder, som lever ut et praktisk kristenliv i hverdagen. Hvordan skal vi gjøre dette, Tore? Har du noen gode råd å gi?
Gode råd?
Jeg tror det finnes en god del åndelige fedre og mødre blant oss. Men det er store strukturhindringer i det som i dag kalles menighet. De får ikke praktisert eller øvd seg. Jeg tror det krever åpne hjem.
Det er også et stort skille mellom unge og eldre - som neppe er av det gode. I min ungdom hadde jeg noen eldre brennende troende jeg "hang rundt" - det var positivt tror jeg? Jeg takker Gud får dette.
Dette med at vi skal være åndelige fedre og mødre - betyr ikke at vi setter denne merkelappen på oss. Men det må likevel være en bevissthet, en "kallsbevissthet", om at Herren ønsker vi skal være det.
Åndelige fedre og mødre tror jeg har gått gjennom prøvelser, trengsler og motgang av mange slag - og har bestått prøven og blitt modnet i "lutrelsens ild".
Jeg tror at de prøvelser - tvil og anfektelser - mange har opplevd de siste 20 år med såkalt "vekkelse og framggang" har modnet mange - om de bare turde tro det? Ikke så få har satt seg helt på sidelinjen i mismot, oppgitt og vantro. Jeg tenker: "De skulle bare visst hvilke kall de hadde...." Mange av disse tror jeg også føler seg utstøtt av sine menigheter?
Dette er noe vi i ydmykhet og svakhet behøver å be om.
Åsulf og jeg (om helsen min holder) planlegger å ta en tur til Peter Halldorf. Vi tror at de kanskje praktiserer noe - har funnet noe verdifullt i den kommuniteten - Bjärka-Säby.
Du tar kanskje opp det viktigste - og mest sentrale i tankene om disippelskap? Jeg tror vi trenger å "bli ensidig og altoppslukende" fokusert på dette.
Dette var bare noen enkle strøtanker. Må Herren være oss nådig og gi oss kurs - og styrke og visdom til å gå veien.
Håper virkelig du får til en tur til Bjärka Säby. Som du kanskje vet er jeg en del av kommuniteten der. Pass på at dere er der en onsdag, så dere får med dere nattverdfeiringen på Øvresalen! Det er en fantastisk opplevelse. Den varer ca 2 timer, med lovsang, skriftlesning, faste og frie bønner, nattverden, røkelse m.m. De fleste sitter på gulvet, men det er også satt opp stoler og benker langs veggene.
De gangene vi har vært der, har vi reist tidlig onsdag morgen og overnattet til torsdag. Det går greit å overnatte på Nya Slottet, eller i lokalene hvor bibelskolen holder til. Jeg tror vi betalte 250kroner natta inklusive en god frokost. Det lønner seg å ringe på forhånd, så dere vet at dere får plass.
Åsulf har snakket med Peter Halldorf og vi skal treffe han. Ja det er akkurat det vi vil - være med der på en onsdag og det er ordnet med overnatting.
Det med røkelse er nok litt fremmed for meg - men jeg har vært med å lignende ting før - på 70-tallet og på Korsveistevner på 90-tallet.
Da vil jeg bare få ønske dere begge en riktig god reise. Hils Åsulf så mye. Jeg hører på en Cd av ham, som jeg fikk av Hans Kristian. Den er til stor velsignelse. Jeg skal huske på å be for denne turen til Bjärka Säby, Tore.
Legg inn en kommentar