Frelse eller fortapelse for homofile og alle andre

Vi må snakke sant om Gud, og om Guds ord. Hvis ikke bedriver vi heresi, noe som kan få alvorlige følger for vår evige salighet. Et spesielt ansvar har de menn som er kalt til Ordets og bønnens tjeneste, i Kristi kirke. I forkant av den såkalte Lambeth-konferansen, som finner sted i Storbritannia i juli - som er Den anglikanske kirkes storsamling, og som arrangeres hvert tiende år med alle verdens anglikanske ledere til stede, samles de konservative anglianske ledere i Jerusalem. Bakgrunnen for samlingen i Jerusalem er den bedrøvelige utviklingen som vi har sett i Den anglikanske kirke de senere år. En utvikling som kan føre til at Den anglikanske kirke sprekker. De konservative anglikanske lederne kaller konferansen i Jerusalem, "en pilgrimsferd tilbake til røttene av kirkens tro". Bakgrunnen er den vranglæren som fikk det tragiske utfallet at liberale krefter i USA, utnevnte den åpent homofile Gene Robinson til biskop i New Hampshire. Det skjedde i 2003, og skapte sterke reaksjoner hos anglikanerne i den tredje verden. De utgjør over halvparten av 77 millioner anglikanere som finnes i verden. Den konservative gruppen ledes av erkebiskop Peter Akinola fra Nigeria. Han er en sterk opponent til erkebiskopen av Canterbury, Rowan Williams, som er overhodet for den 400 år gamle Anglikanske kirken. Denne kirken har ikke det gjennomarbeidede hierarkiet til Den romersk katolske kirke, men styres etter et prinsipp om bred konsensus med erkebiskop Williams som den øverste blant likemenn. Sannsynligheten er stor for at de som deltar på samlingen i Jerusalem, ikke vil delta på Lambeth-konferansen. Dermed vil splittelsen være et faktum.

Hvorfor er dette en så stor sak? Fordi det handler om sannheten, den handler om frelse og fortapelse. Bibelen lærer at homoseksuelt samlevende mennesker ikke vil arve Guds rike med mindre de omvender seg. Homofililiberal teologi sier det motsatte, og er dermed vranglære.

Bibelen er krystallklar når det gjelder spørsmålet om frelse og fortapelse. Det er de som vil gjøre homofilidebatten til en sak som ikke hanlder om troens sentrum. Det er å ta grundig feil. Spørsmålet om hvem som vil få nåde for Guds dommertrone befinner seg handler jo i aller høyeste grad om sentrum i troslæren. Derfor handler også homofilistriden om troens sentrum. Hvem blir frelst? De som omvender seg fra sin synd. Det gjelder for oss alle. Det finnes ingen annen vei til himmelen. I Korint fantes det homofile, som hadde omvendt seg og funnet frelsen i Jesus.

"Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn, eller tyver eller pengegriske eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike. Slik var det en gang med noen av dere. Men dere har latt dere vaske rene. Dere er blitt helliget, dere er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd." (1.Kor 6,9-11)

Ut fra teksten er det tydelig at noen av de nyomvendte i Korint hadde vært homofile. I den reviderte utgaven av Bibelen, fra 1930, brukes følgende uttrykk i teksten fra 1.Kor 6. Det snakkes om: "bløtaktige" eller "de som synder mot naturen, eller "mannligsamligger". Bløt i betydningen "passiv homoseksuell partner"; mannligsamligger i betydningen "mann som har samleie med mann."

"Slik var den en gang med noen av dere", leser vi i vers 11. Ordet "slik" må innebære at det må ha vært forhenværende homofile i menigheten i Korint. Men det var skjedd noe med dem, som gjorde at de var blitt frelst. Hvordan kan vi si det?

Jo, de var blitt "vasket rene". De hadde mottatt syndernes forlatelse. Det kan bare skje når noen omvender seg fra sin synd. "Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndernes forlatelse ved hans navn." (Apgj 10,43)

For det andre leser vi om at de var blitt "helliget". Det skjer med alle som har fått sine synder forlatt, og for det tredje at de var blitt "rettferdiggjort", altså "erklært rettferdige i Kristus."

Med andre ord: De forhenværende homofile i Korint hadde hørt forkynnelsen av evangeliet. Legg merke til at apostelen Paulus snakker om at dette hadde skjedd "i Jesu navn og i vår Guds Ånd." De var altså ved Helligånden drevet til å høre Guds ord, og Ånden åpnet opp for dem sannheten i ordet, om at de måtte bli frelst. Forkynnelsen må ha gjort dem vakt for Ordet, deres samvittighet var blitt vekkket til en bevissthet om syndene de levde i. I Jesu navn var så deres synder blitt vasket bort, og de var hundre prosent rene. Den Hellige Ånd hadde tatt bolig i deres hjerter, og for Faderens trone i himmelen var de blitt erklært rettferdige. Noe større kan ikke skje for noen.

Og for Faderens ansikt vandret de nå i hellighet. De hadde brutt med synden i sitt liv. Slik det var med alle de andre medlemmene av Kristi forsamling i Korint. Alle måtte de bryte med sitt gamle liv, omvende seg, tro på den Herre Jesus, og fortsette å leve i hellighet. Det fantes ikke to syn på dette i den kristne forsamlingen i Korint. Sannheten er ikke relativ. Sannheten er en person som setter fri: Jesus!

Ikonet viser apostelen Paulus, som skrev brevene til forsamlingen i Korint, hvor temaet som behandles i denne bloggartikkelen omhandles.