mandag, januar 28, 2008

Salvelsen som bryter åket, del 1


På toget inn til Oslo i går formiddag leste jeg noe som R.T. Kendall (bildet), pastoren som tok over et legendariske Martyn Lloyd Jones i Westminister Chapel, har sagt om det Bibelen omtaler som salvelsen: "Ved siden av frelsens gave, og den sikre vissheten om at vi går til himmelen når vi dør, så er salvelsen det mest verdifulle som er i vårt eie."


Hva er så dette som Bibelen kaller for salvelsen? Det er apostelen Johannes som bruker selve benevnelsen i sitt første brev, hvor han skriver: "Og dere har salvelse fra Den Hellige, og forstår alt ... Men den salvelsen som dere har fått fra Ham, blir i dere, og dere trenger ikke at noen lærer dere. Men slik som den samme salvelsen lærer dere om alle ting - og det er sant og ikke løgn - så skal dere bli i Ham, slik som salvelsen har lært dere." (1.Joh 2,20 og v.27)


Salvelsen er et annet navn på Helligåndens kraft, og er en manifestasjon av Guds nærvær. Det er Guds kraft som kommer over en person, og utruster ham eller henne på en spesiell måte, for en spesiell oppgave eller en spesiell tjeneste. Salvelsen er noe virkelig. Den kan sammenlignes med elektrisitet. Den er absolutt følbar og man kan oppleve den på en påtagelig måte. Selv har jeg opplevd at jeg rent fysisk har vært helt utslitt foran en preken jeg skal holde, eller jeg skal be for folk, noe som jeg kan holde på med i timesvis. Plutselig kan Den Hellige Ånds salvelse komme over meg, og all slitenhet er borte, og jeg har fått nye krefter. Etter prekenen eller forbønnen kan jeg være like sliten igjen. Det står for eksempel i Luk 5,17: "En av dagene mens Han underviste, satt det noen fariseere og lovlærere som var kommet fra hver eneste by i Galilea, Judea og Jerusalem. Og Herrens kraft var der til å helbrede dem..."


Hos profeten Jesaja står det en forunderlig profeti: "På den dagen skal de skje: Byrden han la på din skulder, skal bli tatt av, og åket han tvang på din nakke. ÅKET SKAL BLI ØDELAGT VED SALVEOLJEN." (Jes 10,27)


Det finnes så mange slags åk, som må brytes. Men i vår naturlige kraft, har vi ingen mulighet til å sette mennesker fri. Det er her salvelsen som kommer inn. Guds spesielle utrustning kraft og utrustning som gis oss for å kunne bryte i stykker lenker og bånd.


Gud har gitt denne salvelsen til sin menighet. Vi skal i noen artikler se litt nærmere på hva dette innebærer, for den enkeltes liv og tjeneste, og for menigheten.


(fortsettes)

6 kommentarer:

Anonym sa...

Ved en tilfeldighet kom jeg til å lese ordet du siterer i 1. Johs 2, igår kveld. Jeg sa til Herren at jeg ønsker en god forklaring på dette med salvelsen, om det er slik jeg tenker.
Så ser jeg på bloggen din idag og blir møtt med samme ordet og en stadfestelse på det jeg hadde tenkt om salvelsen.
Det var som en hilsen fra en god venn. Tusen takk for dagens oppmuntring. Vær Velsignet.
Hilsen Karin.

Bjørn Olav sa...

Det var godt å høre, Karin. Jeg hadde ikke ment å begynne på denne serien ennå, men vente litt med den siden jeg har en annen serie gående. Men like før jeg skulle legge meg i går, følte jeg det slik at jeg likevel skulle skrive den første artikkelen. Måtte Herren rikelig velsigne deg. Jeg er foresten invitert til å komme til Ål i Hallingdal den 7.mars, for å tale der. Mulig at jeg husker helt feil, men er ikke det i nærheten av deg? I såfall hadde det vært veldig hyggelig om vi hadde hatt anledning til å møtes.

Anonym sa...

Ja, jeg har fått melding fra en av de som har invitert deg, de er gode venner av oss, Jeg gleder meg og håper jeg kan møte deg og få være med i fellesskapet dere skal ha der.

Karin

Bjørn Olav sa...

Så fint at du er invitert. Gleder meg til dette møtet.

JanEinar sa...

Hei, igjen Bjørn Olav.

Jag har i en tid grublet på dette med salvelse, så jeg tenkte jeg skulle google litt i kveld, og lese hva andre har skrevet.

En ting som jeg har tenkt, en forståelse som har vokst frem det siste året:

Min salvelse er ikke noe jeg eier, i den forstand at min salvelse er underordnet meg. I stedet må jeg underordne meg under den salvelsen som er gitt meg. Jeg gir meg selv til salvelsen. Jeg må være lydig mot den salvelse som er gitt meg, være i harmoni med den, om salvelsen skal kunne fungere i mitt liv og tjeneste.

Å si at salvelsen er det mest verdifulle som er i vårt eie blir som å si til IT-sjefen på jobben: "Jeg eier deg. Du og din avdeling skal gjøre som jeg sier."

I stedet sier salvelsen: "Jeg stiller mine ressurser til rådighet for deg, for at du skal kunne gjøre denne oppgaven. Si ifra hva du trenger."

Jeg har hørt mange som snakker om å være under salvelse, men jeg har ikke hørt noen snakke om å være under-ordnet! salvelsen. Det var en nyttig oppdagelse for meg.

Bjørn Olav sa...

Dette var en god og nyttig observasjon.