Siddur - den jødiske bønneboken

Jeg har i mitt eie to utgaver av den jødiske bønneboken. Den ene er en Siddur tilhørende den ashkenasiske ortodokse tradisjonen, den andre er fra den sephardiske. Sistnevnte er en svært vakker utgave. Det er veldig interessant å gjøre dypdykk i disse bønnebøkene. Bønnene som er nedskrevet her dekker alle områder av livet, og for meg var det en uforglemmelig opplevelse ved Klagemuren i Jerusalem en sen høstkveld for noen år siden, og stå ved siden av hundrevis av ortodokse jøder med sine bønnesjal og be bønner ut fra en siddur som jeg hadde lånt for anledningen. Er man velkjent med å be bønnene fra Salmenes Bok, så er det ikke så veldig forskjellig fra det å be bønner fra en siddur. Jeg skulle ønske at en slik siddur kunne ha blitt oversatt til norsk, for jeg tror ikke noe slikt forefinnes. Mine utgaver er på hebraisk og engelsk.


En siddur inneholder en samling med daglige bønner. Den eldste og mest kjente av disse er det vi kjenner som Shema Yisrael, den jødiske trosbekjennelsen: "Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er èn." (5.Mos 6,4) og den prestlige, eller det vi kaller den aronittiske velsignelsen, fra 4.Mos 6,24-26: "Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!" Det finnes også et sett med 18 velsignelser, som er kalt Shemoneh Esreh eller Amidah. Amidah betyr "stående bønn", og tilskrives det som kalles Den store forsamlingen, fra Esras tid.


Navnet Shemoneh Esreh, som bokstavelig betyr "atten" er en historisk anakronisme, siden det i dag er snakk om 19 velsignelser. Det var ved slutten av perioden for Det andre tempel, at disse 18 ukentlige bønnene ble standardisert, selv om den endelige formuleringen ikke var foretatt.


Ifølge Talmud ble en versjon av Amidah utformet i forbindelse med en rabbinsk konsil i Yavne, rett eter ødeleggelsen av Templet i Jerusalem, under ledelse av rabbiner Gamaliel II og hans kollegaer. Men fremdeles var ikke dette en endelig utgave. Det skjer ikke før enn under Middelalderen at den jødiske bønneboken får sin endelige form, og de bønnebøker som er trykket siden har denne formen.


Lesninger fra Torah (de fem Mosebøkene) og Neviìm (profetene) danner deler av bønneboken, så kommer ulike bønner tilrettelagt for de ulike tidene, dagene, ukene, festene, sabbaten. Dette er slitesterke bønner, bedt av jøder gjennom ulike livsfaser og tider, og vi har opplagt mye å lære av bønneboken. Jeg har selv brukt ulike kirkelige bønnebøker, og bruker daglig min Tidebønnsbok som inneholder salmer fra Salmenes Bok. Men jeg vil si etter å ha lest i Siddur i den siste tiden, at jeg finner bønner her, som det ikke finnes maken til noe sted, og som jeg gjerne vil ta med meg videre.