Her følger tredje del av serien om vår keltiske kristenarv:
Bakgrunn og organisering
Lenge før evangeliet nådde Britannias kyster, levde kelterne her med sine tradisjoner og noen av dem gjorde spredningen av evangeliet blant kelterne mulig på en unik måte.
Vi vet nå at det foregikk en utrolig folkevandring blant den kelterne. Man tenkte en gang slik at det bare var gjennom katastrofer - slik som sult eller tørke - at mennesker ville flytte fra et sted til et annet. Men nå vet vi at kelterne gjerne flyttet seg fra et keltisk område til et annet uten at det var særlig målrettet.
Denne retningsløse vandringen skulle komme til å spille en avgjørende rolle på et senere tidspunkt, når det gjelder keltisk misjon. Et annet forhold handler om at kelterne opprettet skoler for skalder, Dette var historiefortellere, musikere og mennesker som formidlet generell kulturkunnskap. Dette handlet om en muntlig tradisjon, som det ofte tok flere tiår å erverve seg.
Disse skolene ble så høyt verdsatt i Irland og det nordlige Britannia at keltere fra Gall, Spania og det sørlige England ofte sendte sine eldste sønner for å bli opplært der. Disse skolene og deres spesialisering på læring skulle så bli adoptert av de keltere som ble kristne. Kunstverkene Books of Kells og Lindisfarne Gospel er et direkte resultat av disse kristne skolene. De skulle også få ansvaret for ivareta det meste av det vi i dag kaller Den klassiske verden, ved at de kopierte greske og romerske tekster, i tillegg til religiøse tekster, og bevarte disse skriftene gjennom den turbulente Middelalderen.
Som jeg nevnte: opplæringen i disse skolene i den før-kristne tiden var fullstendig muntlig. Druidene - eller skaldene - mente det var helligbrøde å skrive noe ned. De følte på sin side at deres sjeler ville bli fanget hvis noe ble skrevet ned.
Heldigvis har de moderne etterkommerne av kelterne overvunnet denne følelsen, siden vi blant dem finner noen av de mest profilerte av dagens forfattere.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar