Livets ord-medlemmar angripes i Göteborg

Her blir en gruppe fra Livets Ord i Uppsala angrepet av en mobb i forbindelse med en parade for homofile, bi- og transseksuelle søndag. Angrepet kom fra en gruppe sosialister og anarkister som støttet arrangementet. Gruppen fra Livets ord holdt et gatemøte, da de angrepet. Politiet måtte rykke ut.

Det skal bli interessant å se om de homofiles organisasjoner tar avstand fra dette, eller om det er i orden å angripe kristne på gaten som i dette tilfellet. Det er tydelig at enkelte har en sterkt hat mot kristne.

Jeg velger Kristus uansett

Jeg har tenkt på noen ord av den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij. I 1854 skriver han disse ordene der han sitter i fengsel i Sibir:

"Hvis noen brakte meg beviset for at sannheten om vårt liv ikke er i Kristus, og hvis det skulle bli fastslått at sannheten virkelig ligger et annet sted enn hos Ham, så ville jeg likevel velge Kristus fremfor sannheten." (Geir Kjetsaa: Lutring gjennom lidelse, side 15)

Kristus hadde forvandlet Dostojevskij's liv. Ordene lar oss ane noe av den religiøse omveltningen som var foregått hos dikteren i løpet av de fire årene han tilbrakte i tukthuset i Sibir. Og vi ser det også senere i hans liv. Da mesterverket Brødrene Karamasov (1879-1880) var ferdigskrevet og døden forestod, sier han det samme som under tukthusoppholdet:

"Sett at Kristus var en feiltagelse, og dette ble godtgjort som en kjennsgjerning! Jeg ville likevel under alle omstendigheter foretrekke Kristus fremfor noe annet."

Nytestamentet til Dostojevskij er fullt av notater i margen. Det er velbrukt. Han var så grepet av Kristusskikkelsen.

Jeg tenker på dette og på ordene til apostelen Paulus: "Kristus, vårt liv..." (Kol 3,4)

Det er dette som er min djupeste lengsel. At Kristus skal bli alt.

VIKTIG OPPDATERING FRA INDIA. HINDUER ANGRIPER GUDSTJENESTER OG BANKER OPP DE KRISTNE. Se: http://www.martyrkirkensvenner.blogspot.com

Hvor avhengig er du av Gud?

Jeg ble møtt med disse utfordrende ordene av Ian W. Thomas (bildet) (1914-2007), internasjonalt anerkjent bibellærer og grunnleggeren av Fakkelbærerne, i dag. Har forsøkt å oversette det til norsk, da jeg tenkte at flere enn meg ville både trenge utfordringen og velsignelsen ved å lese dem:

Å leve "av og for seg selv" er å "vandre etter kjødet."
Å leve "av og for Kristus" er å "vandre etter Ånden."

Dette er de to prinsippene i menneskelig atferd. Det er ikke et spørsmål om grad, men et spørsmål om slag; å være dominert av kjødet er å være dominert av djevelen; å være dominert av Ånden er å være dominert av Gud.

To menn som gjør nøyaktig samme ting, ved samme handling, kan demonstrere to så slags prinsipper for oppførsel, som er diamentralt motsatt hverandre.

Hvilket prinsipp er det som styrer din oppførsel?

Jeg spør ikke om din oppførsels natur, men om hvilket prinsipp den springer ut av!

I Rom 14,23 står det: "Alt som ikke er av tro, er synd."

Av er det omvendelse betyr? Å gå fra uavhengighet til avhengighet, og graden av din omvendelse vil bli graden av din avhengighet.

Hvert område av ditt liv, hvor du ikke har lært å bli avhengig av Gud, er et område av ditt liv som ennå ikke har omvendt deg fra.

Tyskland er en misjonsmark

Har du nød for hvordan Europa, og særlig Tyskland, skal nås med evangeliet? Den tyske føderasjonen for evangeliske frimenigheter fortsetter å minske. I forbindelse med den årlige konferansen som nylig ble holdt i Kassel ble det opplyst at antallet baptist- og brødremenigheter nå er 823, hvilket er fem færre enn i 2008. Medlemstallet ligger nå på 83.285, som er en nedgang på 0,5 prosent fra 2008. Totalt 1.905 personer ble døpt på bekjennelse av sin tro, hvilket er det laveste antall døpte siden 1995. I løpet av de siste 12 årene har 187 forsamlinger økt antall medlemmer med mer enn 15 prosent, men samtidig har 323 menigheter minsket antall medlemmer med 15 prosent.

Lyspunktene man ser finnes hos de russiske baptistene som har flyttet til Tyskland etter kommunismens fall.

Det finnes omtrent 450 baptist- og mennonitemenigheter av russisk opprinnelse, som tilsammen har 120.000 møtebesøkende. Mange av disse forsamlingene opplever vekkelse og vekst. Så satser de da også mye på utadrettet virksomhet, deres mål er å nå de mange russerne med tysketnisk opprinnelse som har utvandret til Tyskland de senere årene. Det finnes 2,5 millioner etniske tyskere som har bodd i Russland, og som nå har flyttet tilbake til sitt opprinnelsesland.

De sier: "Tyskland er en misjonsmark. Landet hvor reformasjonen startet trenger åndelig oppvåkning og vekkelse."

VIKTIG OPPDATERING: Marokanske myndigheter utviser nå flere titalls utenlandske misjonærer. Situasjonen for de kristne i landet er nå så vanskelig at de ikke lenger våger å møtes til gudstjenester. Se:
http://www.martyrkirkensvenner.blogspot.com

Danske politikere reagerer på samværsnekt

Nå reagerer også danske politikere på at en far er fratatt samværsretten med sin datter, etter at han tok henne med på et møte i en pinsemenighet. De krever nå et svar fra den danske justisministeren. Det er Retsordføreren for Sosialistisk Folkeparti, Karina Lorentzen, som har bedt justisministeren om et svar. Hun spør om statsforvaltningens avgjørelse var lovlig. Til Kristeligt Dagblad sier hun i dag:

– Det er diskrimination på baggrund af religiøse overbevisninger, og spørgsmålet er, om afgørelsen ikke også er ulovlig. Også selvom det ifølge bemærkningerne er muligt at træffe den slags afgørelser. Jeg vil æde min gamle hat på, at den afgørelse ikke var truffet, hvis det handlede om folkekirken, siger Karina Lorentzen og vurderer, at den type afgørelser fremover kan ramme mange familier.

Det er interessant å merke seg hvordan Socialdemokraternes retsordfører, Karen Hækkerup, svarer. Hun mener at foreldrenes religiøse liv kan være en begrunnelse for å oppheve samvær med deres barn!

Til Kristeligt Dagblad sier hun:

"– Men et barn har brug for kontakt til begge sine forældre, og man skal gøre alt, hvad man kan, for at lade barnet have samvær med begge forældre – uanset om de er muslimer eller fra pinsemissionen, siger hun."

Reaksjonene fra danske politikere kan du lese om her:

http://www.kristeligt-dagblad.dk/artikel/366617:Kirke---tro--Politikere--Forbud-mod-kirkegang-boer-undersoeges

http://www.vl.no/kristenliv/article22880.zrm

En tid for å sørge

Det er dyp uro blant bibeltroende baptister i Sverige over det som skjer med hensyn til den nye sammenslutningen av Missionskyrkan, Metodistene og Det svenska Baptistsamfunnet. Ikke minst skyldes dette de sterke liberale kreftene innad i alle tre kirkesamfunnene, som nå skal bli ett. Som jeg har skrevet på bloggen har bibeltro baptister nå laget sitt eget nettverk: Nätverket för klassiks baptism og kristen tro. Et av medlemmene er Bengt-Arne Albinsson (bildet), pastor for Vänersborg baptistförsamling. På nettstedet til nettverket har pastor Albinsson skrevet et innlegg som setter ord på mye av det mange nå føler i vårt kjære naboland.

När stora olyckor och katastrofer inträffar i vår omvärld utlyses det ett antal dagars landssorg! Så är det tid för att åtminstone i två av våra kyrkosamfund utlysa nationella ”samfundssorgedagar”!

Med svaga ledningar och vindflöjlar till missionsföreståndare i ledningen har våra samfund, Svenska Missionskyrkan och Svenska Baptistsamfundet, genom beslut under lördagens kyrkokonferens och årsmöte förlorat kallelsen och uppdraget som Jesu Kristi kyrka på jorden.

Ingen kan förbjuda någon enskild person eller grupp att välsigna (tala väl om och önska lycka), men att hävda att man som Guds representant och som Jesu Kristi tjänare kan förmedla Guds välsignelse är oerhört provokativt.

Ingen av oss väljer vem eller vad Gud skall välsigna, lika lite som Bileam (4 Mos.22) inte fick/kunde välsigna det som Gud inte välsignat.

Så låt oss ha en konstruktiv ”samfundssorgetid” under resten av maj månad och längre om så behövs.

Låt oss be att Gud inte tar sin Ande ifrån oss och att vi som inte böjt knä för samhällsutvecklingen får en förnyad kallelse till tjänst och uppdrag i Guds rike.

Tyrkia - verdens største unådde nasjon, del 3

I påvente av et bilde må jeg endre litt på rekkefølgen i artiklene om Tyrkia. Jeg starter dermed opp med å skrive om hvordan moderne misjon tok til i landet.

Så langt jeg har funnet ut kom de første protestantiske misjonærene til byen Mardin (bildet) i 1858. Dr Williams, den første misjonæren i Mardin, hadde da i flere år kjempet for å få fotfeste i denne splittede byen. De første misjonærene ble møtt med stor mistenksomhet, spott og spe, ikke minst fra den syrisk-ortodokse byen Midyat. Midyat var nemlig administrativt senter for et hundretalls syrisk-ortodokse - eller jakobitiske - byer i området og selve porten til fjellmassivet Jebel Noor. Byen Midyat var også strategisk for misjonærene, av den grunn at man via den kunne nå kurderne. Hele området var et lappeteppe av ulike språk, folkegrupper og religioner. Her fantes sunnimuslimer, alevimuslimer - hvis religion stod de iranske shiiterne veldig nær - og yezidier, som mente at man kunne dyrke både Gud og djevelen. Her fantes også flere ortodokse og katolske kirker, som seg i mellom førte mange stridigheter. De kristne i området ble sett på som andreklasses borgere, og måtte betale en egen skatt.

Byen Mardin var en imponerende by som lå ved Messopotamias nordlige grense. Den var bygget på toppen av en åskam nær femhundre meter over den veldige grønne høysletten som løper mellom flodene Tigris og Eufrat. Halvparten av byens innbyggere var kristne, den andre halvparten muslimer.

Sentrum for den syrisk-ortodokse kirken i området var det eldgamle Deyr-ul-Zafaran klostret, og det enda eldre klostret Deyr-ul-Umur, grunnlagt allerede i år 396. På 1870-tallet fantes det også i Mardin en stor gruppe syriske katolikker. Denne kirkeretningen var et resultat av at den romersk-katolske kirken et århundre tidligere hadde forsøkt å forene den syrisk-ortodokse kirke med den romersk-katolske. Både den syrisk-ortodokse og den syrisk-katolske kirke hadde hver sin patriark. Dessuten fantes det både nestorianske, kaldeiske, armensk-katolske og armensk-gregorianske kristne her.

Det var til dette mylderet av språk og ulike kristne- og muslimske tradisjoner at de første protestantiske misjonærene kom. Man talte for det meste arabisk i området, men det administrative språket var tyrkisk. Det fantes to kurdiske dialekter, to gammelsyriske dialekter, tre moderne syriske dialekter og i tillegg arameisk. Jakobiternes litturgiske språk var gammelsyrisk av den østarameiske varianten, som var nært beslektet med det språk Jesus talte. Assyrerne - som tyrkerne kalte 'suryani' - var en liten folkegruppe for seg selv. De talte syrisk, arabisk og kurdisk, mange av dem behersket også flere av de andre språkene.

I neste artikkel skal du få høre om munken Baulus Bursam - som ikke ble ulik Martin Luther.

(fortsettes)

Kinesisk pastor har lært av anabaptistisk historie

Jonathan Yin (bildet), ble nylig ordinert for tjeneste i Beijing. Han forteller at hans møte med anabaptistisk teologi var som "å finne hjem til troens røtter."

For 10 år siden sa en kinesisk pastor til Yin at han burde finne ut mer om de som kaller seg mennoniter. "Jeg tror du kommer til å bli begeistret over det de lærer," hadde pastoren sagt til ham.

Yin kom i kontakt med kanadske mennoniter som arbeidet i Kina, og fikk mulighet til å studere ved Associated Mennonite Biblical Seminary i Elkhart i Indiana, USA. I dag ser han på seg selv som en "anabaptistisk mennonitepastor", selv om ingen av de menighetene han samarbeider med har ordet "mennonite" skrevet på døra.

Jonathan Yin tror "mange kinesere vil kunne bli begeistret for den anabaptistiske visjonen av hva kirke er, fordi den samsvarer så godt med det Jesus lærte."

Årsaken, mener Yin, "er at mange kinesere oppfatter kristendommen som hyklerisk religion, fordi Jesu etterfølgere overser det Jesus lærte." Ikke minst anabaptistenes antimilitære og pasifistiske holdning mener Yin vil gjøre kineserne interesserte fordi mange kineserne er opptatt av etikk.

Sammen med en annen kinesisk pastor arbeider Yin nå for å etablere misjonsorienterte forsamlinger. Yins oldefar var den første kinesiske pastoren innen Brødremenigheten, og hans bestefar var pastor for en frimenighet i Beijing, så han følger i gode tradisjoner.

VIKTIG OPPDATERING: Kinesiske myndigheter arresterer fire år gammelt barn i en razzia mot en husmenighet i Henan-provinsen. Se:
http://www.martyrkirkensvenner.blogspot.com

Kristne engasjerer seg i kampen mot oljesølet i Mexicogulfen

Ringvirkningene av den forferdelige oljekatastrofen i Mexicogulfen begynner nå å bli synlige mange steder. Naturødeleggelsene er store, og det som skjer kan frata livsgrunnlaget for svært mange mennesker. Ikke minst lokale fiskere.

Paul Sylve (til venstre på bildet), er fisker. Innimellom er han også oljearbeider, og han er fritidspredikant i Port Sulpur Baptist Church.

Nå må han og familien hans få utdelt mat på grunn av det som har skjedd.

"Vi er helt avhengig av sjømaten, av fiske- og rekefangsten. Det er dette vi lever av."

8.-11 mai var det en samling for en del av de som er berørt i Port Sulpur Baptist Church. Hit kom fiskere som driver med fiske-, reke og krabbefangst. Mange av dem gav uttrykk for at de er svært bekymret over det som skjer rett rundt dem. Når oljen land vil det også føre til ødeleggelse av land, og dyrelivet vil også bli enda sterkere berørt enn det som er tilfelle nå. Det snakkes nå om at hele fiskeindustrien i Louisianna kan kollapse. Skjer det vil mange mennesker ikke lenger ha noe å leve av.

På møtet i baptistkirken deltok også Paul Unruh (til høyre på bildet), som arbeider for Mennonite Disaster Service. Denne organisasjonen ser nå på hva de kan gjøre for å hjelpe de som er berørt. Blant annet hva som må gjøres for å ta opp oljen når den når land.

Mens forberedelsene gjøres, ber de om et under. Den bønnen kan vi også være med på.

Kenyanske mennoniter tilbyr billig overnatting i Nairobi

Drømmer du om Afrika? Noensinne tenkt deg på en tur til Kenya? La meg gi deg et lite tips.

I travle Nairobi finnes det en oase midt i bymylderet: Mennonite Guest House. Her er det mulig å bo trygt, godt og billig. I april ble gjestehuset utvidet med en helt ny toetasjes bygning med åtte rom. Dermed ble kapasiteten dobbelt så stor.

Den nye bygningen er blitt finansiert gjennom oppsamlet overskudd fra virksomheten gjennom mange år. Dermed kunne man bygge uten at man brukte midler fra andre formål. Det første gjestehuset ble oppført i 1964 og gjennom årenes løp har det vært benyttet av mange gjester fra inn- og utland. Stedet er også et misjonssenter, og er brukt til ulike formål for kenyanske kristne. Utleievirksomheten gir også lokale arbeidsplasser, som det er stort behov for.

I umiddelbart nærhet til gjestehuset finnes det en lekeplass, en bønnehage og et lite bibliotek. Så skal du til Kenya er dette absolutt et sted å stanse.

Ta vare på ordet

La meg få presentere en tale av en av mine favoritter: den lutherske presten Richard Wurmbrand som satt 14 år i fangeleir i Romania for sin tro. Opptaket er dårlig, men du får likevel med deg talen. Dette er Wurmbrand på sitt beste: varm, åpen, ærlig, radikal, en mann med stor integritet, og med en stor, smittende kjærlighet til Jesus. Få mennesker har gjort et så stort inntrykk på meg som Richard og Sabina Wurmbrand. Her taler han om å ta vare på Guds ord.

Vi må bære korset og forbli trofaste

Omkostningene med å følge Jesus i årene som kommer - i Europa, og Norge - kan bli høyere om man vil ta etterfølgelsen på ramme alvor. Allerede nå viser det seg at enkelte betaler dette med å bli arrestert på åpen gate, slik det blant annet har skjedd i England ved to anledninger. En dansk far får ikke lenger ha samvær med sin datter, fordi han har tatt henne med på møter i en pinsemenighet. Det er danske myndigheter som har lagt ned forbud.

Jeg tror dette bare er begynnelsen. Radikal kristen tro vil ikke aksepteres i det postmoderne Europa. Ikke en kristen tro som har Bibelen som autoritet, og som ikke vil bøye seg for statsmakten. Troen vår kommer til å bli satt på prøve. Er den verd å dø for? Betyr vår overbevisning noe? Jeg spør ikke i dag, hvor det kanskje er lett å avlegge den gode bekjennelsen, men når du blir satt under press. Når mennesker taler ondt om deg, setter ut rykter, sjikanerer deg og familien din. Når du blir gjenstand for hån og spott, og folk ler av deg når de hører navnet ditt.

Jeg kom til å tenke på et dikt av mor Basilea Schlink, grunnleggeren av De evangeliske Mariasøstre, som handler om dette. Hun skriver:

Guds Lam går stille korsets vei
med alle sine etter seg,
små lam som korset favner.
Så kjærlig ser de opp til Ham
som bærer deres synd og skam,
Hans milde blikk dem møter.

Ja, kjærlig ser Han til de små
og styrker dem så de kan gå
på korsets smale stier.
Hans dyre blod dem kraften gir
så ingen trett på veien blir,
og de for Ham kan lide.

Slik går mot himmelen små lam,
som helt forener seg med Ham
i kjærlighet til korset.
På Jesu vei de bærer sår.
velsignelse fra dem utgår.
Hvert Jesu lam er salig.

I 1.Pet 1,6-7 leser vi følgende:

"Over dette jubler dere, selv om dere nå, en liten stund, om så skal være, opplever sorg ved mange forskjellige prøvelser, for at den prøvede ekthet i deres tro - som er mye mer dyrebar enn gull som forgår, selv om det lutres ved ild - må bli funnet til lov, pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse."

Mor Basilea har også skrevet en bønn, som jeg av og til ber:

Abba, kjære Far, jeg setter min lit til Deg.
Du holder meg oppe
og bærer meg igjennom.
Du er med meg og hjelper meg.
Ditt hjerte er mitt skjulested.
Når jeg er forent med Deg,
kan ingenting skade meg.
Du er mitt skjold,
og Dine engler våker over meg.

VIKTIG OPPDATERING: 48 KRISTNE I LAOS ER I EN FORTVILET SITUASJON. FLERE ER ALVORLIG SYKE. DE BLE FORVIST FRA LANDSBYEN SIN FORDI DE IKKE VILLE FORNEKTE TROEN PÅ JESUS.

Se
http://www.martyrkirkensvenner.blogspot.com

Danske myndigheter nekter pinsevenn samvær med datter

Danske myndigheter nekter nå en far samværtsrett med sin datter, fordi han har tatt henne med på møter i en av landets pinsemenigheter. Statsforvaltningen Syddanmark nektet nylig en fraskilt far samværsrett med sin datter, fordi han ikke ville rette seg etter myndighetenes pålegg om ikke å ta med datteren i kirken. I pålegget fra danske myndigheter heter det:

«Vilkår for samværet er at (farens navn, red.) ikke tar med (barnets navn, red.) til steder, hvor pinsekirkens/misjonens medlemmer dyrker sin religion.»

Det er mildt sagt oppsiktsvekkende at danske myndigheter legger seg opp i hvordan danske borgere gir uttrykk for sin tro. Underlig er det også å lese at man beskriver pinsebevegelsen som en egen religion.

Direktæren for Institutt for Menneskerettigheder, advokat Jonas Christoffersen sier til den danske avisen Kristeligt Dagblad at vedtaket danske myndigheter har gitt er ulovlig:

"Jeg skjønner ikke at det skulle være lovlig å innføre et slikt vilkår når den eneste grunnen er at man er medlem av et minoritetssamfunn. På denne måten er det kommunen og tidligere ektefelle som bestemmer over folks religiøse overbevisning", sier Christoffersen.

Pinsebevegelsen i Danmark vil nå menneskrettighetsdomstolen, om ikke danske myndigheter endrer sitt vedtak. Dette er et klart brudd på religionsfriheten.

Jeg tror ikke dette blir siste gang vi ser eksempler på at myndighetene i et europeisk land griper inn overfor kristne med minoritetsbakgrunn. Slik har vi sett mange eksempler på i europeisk historie, og etter hvert som bibeltroende også i Europa blir gjort til gjenstand for harde angrep også fra myndighetene vil forfølgelsen intensiveres. Dette må vi være forberedt på, så det ikke kommer som et sjokk når det skjer.

Også i Europa vil det medføre store omkostninger med det å være en bibeltro kristen, og stå for en radikal etterfølgelse av Jesus.

Se:

http://www.vl.no/kristenliv/article22839.zrm

Sørstatsbaptistene døpte 349.737 personer i 2009

Sørstatsbaptistene døpte 349.737 personer i 2009. Det er 7539 flere enn i 2008, da tallet var 342.198. 2008 var året med laveste antall dåp siden 1987. Selv om økningen i antall personer som blir døpt på bekjennelse av sin tro var på 2,2 prosent, så opplever Sørstatsbaptistene en nedgang i antall medlemmer. En dårligere økonomisk situasjon for amerikanere flest fører også til nedgang i det som blir gitt til misjon. Det totalte medlemsskapet falt med 0,42 prosent til 16,16 millioner, mens antallet som går på søndagsskole sank med 0,04 prosent til 7,75 millioner.

Nedgangen til tross. Det hersker optimisme og ledelsen innen USA's største protestantiske trossamfunn oppfordrer sine medlemmer til fornyet misjonsinnsats. Det faktum at det døpes så mange og at antallet dåp øker viser jo at man når stadig nye mennesker med evangeliet.

"Hver eneste dåpshandling er jo en feiring av at et nytt menneske har funnet nytt liv i Jesus," sier Thom Reiner, en av de som har utarbeidet årets statistikk.

Tyrkia - verdens største unådde nasjon, del 2

Ta en nøyere titt på dette kartet. Klikker du på det blir det større. Se på navnene. Det er navn du kjenner igjen fra Det nye testamente. Hvor ligger dette? Det samsvarer med dagens Tyrkia. Jeg tror mange av oss leser uten helt å få med oss hvor vi befinner oss i det geografiske landskapet. Den gang livskraftige menigheter som hadde opplevd den forvandlende kraft som finnes i evangeliet:

Kolossæ, Efesos, Derbe, Ikonium, Lystra, Pergamum, Filadelfia, Sardes, Smyrna, Thyatira - bare for å nevne noen.

I dag er Tyrkia verdens største unådde nasjon.

Stans et øyeblikk! Tenk litt på det. En gang fantes det levende menigheter her, med tusenvis av kristne. I dag finnes det omkring 3000 evangeliske kristne. Den armensk ortodokse kirken er det største av de historiske kirkesamfunnene, med 25.000 medlemmer, de gresk-ortodokse teller 2.000, katolikkene ca 9.000. I en befolkning på 75 millioner mennesker. Den kristne befolkningen har minsket fra 22 prosent til 0,32 prosent siden 1900 - flesteparten av disse har ikke-tyrkisk bakgrunn. Kun et fåtall av de 75 millionene som bor i Tyrkia har hørt evangeliet noensinne! De har aldri hørt Jesu navn.

Stans et øyeblikk til!

Hvilken enorm misjonsmark! Man skulle tro at verdens misjonsorganisasjoner hadde Tyrkia på sakskartet og at det ble satset mye på å finne landet for Jesus. At det fantes mange misjonærer her. Sannheten er en helt annen. Det skal finnes ca 1000 langtidsmisjonærer her, og halvparten av disse kan ikke engang snakke tyrkisk, men er avhengig av tolk.

Det gir litt perspektiver. Hvorfor får så få kall til å reise til Tyrkia? Kanskje det ikke er så få, men det er få som responderer? Tyrkia er en hard misjonsmark. Fiendtligheten mot evangeliet er sterk i visse områder. Det finnes eksempler på at kristne blir forfulgt, noen av dem har også mistet livet for å følge Jesus og noen for å forkynne evangeliet. Det har skjedd i vår tid.

I neste artikkel skal du få møte en som fikk kallet til å reise ut som misjonær til Tyrkia, men som måtte reise hjem. Årsaken får du vite i neste artikkel.

(fortsettes)

Økende oppslutning om svensk nettverk for klassisk baptisme og kristen tro

Som jeg har nevnt tidligere på bloggen er det etablert en nettverk for baptister i Sverige som vil holde fast ved klassisk baptisme og kristen tro. Det har nå kommet i fastere former. Nettverket startet opp 14. desember i fjor av ni personer fra tre baptistforsamlinger, som med dyp uro hadde fulgt den liberale utviklingen i det svenske Baptistsamfunnet. I dag har nettverket 72 personer fra 28 forsamlinger. Av disse er 25 pastorer og misjonærer. En menighet er også formelt knyttet til nettverket.

"Nätverket för klassisk Baptism och kristen tro" som er nettverkets navn ønsker å løfte frem:

Trohet mot evangeliet och Kristi kallelse.
Sanningar förankrade i Bibelns ord och den kristna församlingens tradition.
Förkunnelse utifrån det klassiskt baptistiska väckelsearvet.
Förkunnelse som inte försöker vara politiskt korrekt.
Förkunnelse som talar sant om synd och förmedlar frälsning och befrielse
En öppenhet för Guds kraft och andliga gåvor.
En bättre teologi och praktik på livets olika områden.

Nettverket har opprettet en egen hjemmeside, som du finner her:

http://klassiskbaptism.se/start.html

Det vil også bli lenket til denne siden her på bloggen, slik at det vil bli lett å finne den igjen.