Den beste måten å be på

 Hva er den beste måten å lære å be på? Å be med de som ber. Å slå seg i lag med bederne.

Bønn er noe man kan lære fra noen som allerede ber. På samme måte som et barn lærer ved å imitere andre, trenger vi forbilder. Forbilder som ber.

Vi lever i en så sterk individualistisk tid og vår protestantiske bakgrunn bygger jo også oppunder denne individualismen.

Vi er kalt til å 'gjøre disipler' og disiplene lærte å be ved å være sammen med Jesus. De så hvordan Han ba. Apostlene fikk disipler, og de så hvordan apostlene ba. Og vi ser den samme tradisjonen i den monastiske livet. Helt fra dens begynnelse ser vi at en ny monastisk bror eller søster oppsøker et hellig menneske og de bygger en munkecelle i nærheten, for å se og lære av den hellige mannen eller kvinnen. De imiterer.

De brukte ikke tid på å diskutere teologi. Tankespråkene til Ørkenfedrene er fulle av eksempler på menn og kvinner som besøkte en eller annen Abba for å spørre etter et ord år imellom. Novisene tok da dette ordet, som vanligvis var ekstremt kort og praktisk, og så gikk de tilbake til det stedet hvor de bodde og så levde de på og av dette ordet - for noens vedkommende i årevis - inntil ordet slo rot og produserte frukt. Bare da ville novisen reise tilbake til sin Abba for å få et nytt ord.

Sammenlign gjerne dette med det store antall bøker og undervisningsmateriale som finnes i dag. Hvor er fruktene i våre liv?

Vi lever i høyt tempo. Alt skal skje så fort. Også vårt åndelige liv.

Men om du vil leve lenge må du leve langsomt.

Det blir klarere og klarere for meg at mennesker i vår tid trenger åndelig veiledere og åndelig veiledning. Vi trenger å slå ned på tempoet. Se at ordet slår rot.

Det kan bli for mange ord, og for lite frukt.

For høye bekjennelser, og for lite levd liv.

Billedtekst: Vi trenger åndelig veiledning. Søk hjelp hos en moden åndelig veileder.

I går møtte jeg en liten engel

I går var jeg på sykehuset. Det var da jeg oppdaget det. En liten engel fulgte med meg. Hun var i følge med sin mor. En av våre fremmedkulturelle. Kanskje syv-åtte år. May Sissel og jeg møtte dem etter at vi hadde parkert, og May Sissel satte sammen den sammenleggbare rullestolen min. Den lille jenta ventet på at mor skulle betale for parkeringen. Det var snødekke og glatt.

Jenta så på meg med bekymrede øyne, der jeg hadde tatt plass i rullestolen. Rullestol på glatt føre, tenkte hun kanskje, det er ingen god kombinasjon. 

Hun holdt mor i hånden og de to gikk foran meg. Stadig snudde hun seg for å forsikre seg om at alt gikk bra med meg. Når jeg skulle opp en liten bakke til hovedinngangen til sykehuset, fikk hun mor til å stanse opp. Kom det til å gå bra med meg? Hun ventet ti at jeg hadde kommet helt opp bakken, så trykket hun på den automatiske døråpneren for handikappede, slik at jeg kunne kjøre rullestolen helt inn på sykehuset. Før jeg fikk takket forsvant hun med mor innover korridoren! Men i det hun snudde seg for siste gang, så jeg det vakre smilet hennes.

I det jeg felte noen tårer i djup takknemlighet for omsorgen, tenkte jeg på at det er sannelig håp for den kommende generasjonen når den viser slik vennlighet. De gode verdiene har hun sikkert fått med seg hjemmefra og fra skolen. 

Takk for forbønn. Jeg er smittefri fra koronaen og på bedringens vei. Det er May Sissel også.

De gamle bedernes bønner

 Du spurte om en bønneregel. Ja, det er godt å ha en bønneregel på grunn av vår svakhet slik at vi på den ene siden ikke gir etter for latskap, og på den andre siden begrenser vår entusiame til sitt rette mål. De største bederne forholder seg til en bønneregel. De begynner alltid med bønner som er bedt før, og hvis disse bønnene fører til at de begynner å be på egenhånd, legger de til side de første og fortsetter å be fritt.

Hvis dette er slik bederne ba , så er det gode grunner for at vi skulle gjøre som dem. Uten bønner som er bedt før, ville vi ikke vite hvordan vi skulle be i det hele tatt. Uten dem ville vi overlatt helt og holdent uten bønn.

- Hellige Theophan eneboeren.

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Utvalgt redskap i en tid som denne

De siste dagene har jeg tenkt mye på en modig mann som gikk motstrøms i den tiden han levde, en mann som var villig til å betale en høy pris for sin tro og overbevisning. Han het Wilhelm ten Boom (bildet), og var legendariske Corrie ten Booms bestefar.

Den hollandske familien ten Boom har alltid hatt en sterk kjærlighet til Israel og det jødiske folk. Det mest kjente familiemedlemmet, Corrie ten Boom, mistet nesten hele sin familie i nazistenes konsentrasjonsleire, fordi de hadde gjemt jøder under krigen.

Wilhelm ten Boom (bildet), Corries bestefar, kjøpte i 1837 et hus i  Haarlem (bilder) i Holland for 400 Gylden og åpnet urmakerforretning der. For mange år siden besøkte jeg denne urmakerforretningen, for å se stedet hvor Corrie ble født. Jeg kjøpte til og med en klokke der, men den er blitt borte.

I 1844 fikk Wilhelm ten Boom besøk av presten i menigheten hvor han gikk, Dominee Witteveen. Gud hadde lagt noe på  hans hjerte. Corrie forteller om dette i boken sin: 'I min fars hus', med undertittelen: 'Årene før Skjulestedet' som Ansgar forlag ga ut i 1977:

"Wilhelm, du vt at Skrifren ber oss om å be om fred for tiJerusalem og velsignelse for jødene."

"Å ja, Domenee, jeg har alltid elsket Guds folk. De har gitt oss vår Bibel og vår Frelser."

Så forteller Corrie ten Boom:

"Denne samtalen var begynnelsen til et bønnefellesskap mellom bestefar og hans venn. De begynte å be målbevisst for det jødiske folk. Dette var ikke vanlig blant kristne på den tiden. Jødene var spredt over hele verden uten noe eget land eller nasjonal identitet. Jerusalem var en by med sår fra århundres stridigheter. Verdens oppmerksomhet var ennå ikke vendt mot Midt-Østen. Og likevel møttes en liten gruppe hollandske troende i et lite hus i Haarlem, i en urmakerforretning (som senere ble kalt Beje), for å lese i Bibelen og be for jødene. På guddommelig måte, langt ut over det vi mennesker kan forstå, svarte Gud på deres bønner."

 

Hamas er beskrevet i Bibelen

HAMAS er akronymet som brukes for det offisielle navnet på den islamske motstandsbevegelsen, et politisk parti som har kontroll i Gaza, men få mennesker vet at Bibelen spesifikt snakker om Hamas – ved navn – mer enn 60 ganger!

Faktisk, ifølge Bibelen, førte Hamas til den første store ødeleggelsen av hele menneskeheten. I 1Mo 6:11 står det: "Nå var jorden fordervet i Guds øyne og full av vold." Det hebraiske ordet for vold her er Hamas. Hamas betyr i denne forstand vold, ondskap, grusomhet. Det kan til og med bety falskt vitne.

Hvis vi erstatter det engelske ordet med det rette hebraiske ordet, vil 1. Mosebok 6:11-13 lese slik: «Nå var jorden fordervet i Guds øyne og var full av HAMAS. Gud så hvor korrupt jorden var blitt, for alle menneskene på jorden hadde fordervet sine veier. Så Gud sa til Noah: «Jeg skal gjøre slutt på alle mennesker, for jorden er fylt med HAMAS på grunn av dem. Jeg kommer sannelig til å ødelegge både dem og jorden.»

Mens teksten her i 1. Mosebok tydelig er rettet mot menneskenes natur før flommen, er bibelsk språk ofte symbolsk og profetisk, og har flere formål over tid og gjennom generasjoner i verden. Det er ikke bare transgenerasjonelt, men er transkulturelt, og har bestått tidens tann.

​HAMAS har skrevet i sin egen grunnlov at de er direkte relatert til vold, slik det hebraiske ordet indikerer. I artikkel 8 i HAMAS-charteret står det skrevet: "Allah er dens mål, profeten er forbildet, Koranen dens grunnlov, jihad dens vei, og døden for Allahs skyld er den høyeste av dens ønsker."

Vi deler i vår siste podcast hvordan ordet "Hamas" ikke bare finnes i 1. Mosebok, men også er skrevet om av profeten Joel, og han skriver på en måte der Hamas virkelig begynner å få en moderne betydning.

Profeten Joel sier i kapittel 3:

"Men Egypt skal bli øde, Edom en ørken ødemark, på grunn av HAMAS gjort mot Judas folk,

i hvis land de utøste uskyldig blod. Juda skal være bebodd for alltid og Jerusalem gjennom alle generasjoner. Skal jeg la deres uskyldige blod være uhevnet? Nei jeg vil ikke."

Igjen fyller dagens Hamas denne profetien til Joel. Deres charter sier: "Israel vil eksistere og fortsette å eksistere til islam vil utslette det, akkurat som det utslettet andre før det."

Salmisten skriver også om Hamas i Salme 140:

"Redd meg, Herre, fra onde mennesker! Beskytt meg mot menn med HAMAS-vold, som legger opp onde planer i sine hjerter og vekker krig hver dag. De gjør tungene skarpe som en slanges; giften av hoggormer er på leppene deres. Selah"

"Bevar meg, Herre, fra de ugudeliges hender! beskytte meg mot menn fra HAMAS som planlegger å snuble i føttene mine. Stolte menn har gjemt en snare for meg; de har spredt ut snorene i garnet sitt og har satt feller for meg på min sti. Selah"

Det er tydelig at Bibelen har mye å si om Hamas.

- Eugen Bach/Back to Jerusalem/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

​

Neva'n til far min

 Neva dine, far, 

var ru på innsida,

preget av skomakerlim og hardt arbeid.

De var aldri knyttet til slag, 

annet enn på 1.mai - mot urett.

Du brukte dem ofte, 

til å stryke meg ømt 

over kjaka mine

og aua dine var blanke

da du fortalte meg hvor høyt du elsket meg.

Farsdagen 2023

Bjørn Olav Hansen (c)

Billedtekst:: Første skoledag. Sammen med far.

Herren reiser opp en Ester-generasjon

I går - lørdag 11.11 klokken 11.11 - oppfordret den arabisk-israelske bønnekvinnen Rania Sayegh kristne over hele verden til å be for Israels nordlige områder. For May Sissel og meg var det en stor glede og et privilegium å stå sammen med vår gode venn Rania denne dagen. 

Her er et profetisk budskap Rania publiserte for tre dager sin. Det ble båret frem av Amy Rylander. Jeg har oversatt det til norsk:

"Jeg reiser opp en Ester-generasjon. Du ble født for en tid som denne og jeg posisjonerer deg til å bli en som sitter i portene for å ha innflytelse i din nasjon og i Riket. Jeg kaller mine forbedere som vil be og faste for å få del i himmelens strategier. Jeg reiser opp mine modige kongerike krigere som vil se frykten i hvitøyet, og være forsikret at jeg er med dem og for dem. Hold ingenting tilbake. Sitt ikke på tribunene. Adgang og favør er blitt gitt dem. Nå - stå frem i porten som jeg har satt foran deg. Kampen er min.

Krone - kongelig autoritet og styre er gitt av Gud og gitt Hans barn

Septer - makt og autoritet

Purpur - kongelig, autoritet, favør

Indigo - identitet

Blått - profetisk åpenbaring, himmel, Den Hellige Ånd, Guds styresett

Rødt - salvelse, kraft, visdom, lidenskap, kriger, beseiret land

Gull - herlighet, rikdom, fremgang, velstand

Ester 4,14

Salme 24,1-10

"...og han sa: Jeg sverger ved meg selv, sier Herren: Fordi du gjorde dette, og ikke sparte din sønn, din eneste sønn, så vil jeg storlig velsigne deg og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Din ætt skal ta sine fienders porter i eie, og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, fordi du adlød mitt ord." (1.Mos 22,16-18)

"Men alle de som tar sin tilflukt til deg, skal glede seg. Til evig tid skal de juble. Du skal verne om dem, og de som elsker ditt navn, skal fryde seg i deg. For du, Herre, velsigner den rettferdige. Som med et skjold dekker du ham med nåde." (Salme 5, 12-13)

Søk råd

 Den som vil ta opp sitt kors og følge Kristus, må først komme til åndelig erkjennelse og forståelse ved uavbrutt å granske sine tanker, utvise den største iver for sin frelse og søke Gud av all sin kraft. For ikke å vandre i mørke, usikker på hvordan eller hvor han skal gå, bør han søke råd hos andre Herrens tjenere som har det samme sinn og som har kastet seg inn i den samme kamp.

Den som går sin egen vei, som gir seg på vandring uten å ha fått veiledning eller innsikt i evangeliet, snubler ofte og faller i djevelens mange snarer. Fordi han ikke vet hvor han er på vei, går han seg stadig vill og utsetter seg for mange farer.

Mange har forsaket mye og tålt stor møye og strid for Guds skyld. Men fordi de satte sin lit til sin egen dømmekraft, fordi de ikke var i stand til å skille klart og forsømte å ta imot hjelp fra sine medmennesker, var alle deres anstrengelser forgjeves og verdiløse.

Markus Eremitten

Viktig oppfordring til bønn 11/11 kl.11,11

Den arabisk-israelske bønnekvinnen Rania Sayegh, kjent fra Den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud og fra Oase, og en nær venn av May Sissel og meg kaller sammen til bønn for de nordlige områdene av Israel i morgen, lørdag 11/11 kl.11,11. Rania oppfordrer oss alle som har en shofar til å blåse i den og dermed utføre en profetisk handling. Selv møtes hun og hennes medarbeidere i bønnehuset i Nasaret. La oss stå sammen med dem!
 

KRISTUSFORENING

 Hør etter, for overveldende er dette under! Vi blir Kristi lemmer - og Kristus blir våre lemmer. Kristus blir min hånd, min elendige fot; og jeg ulykkelige, blir Kristi hånd, blir Kristi fot!

Jeg beveger min hånd, og min hånd er helt og holdent Kristus, siden Gud er udelelig i sin guddommelighet - glem aldri dette!

Jeg beveger min fot, og se den lyser som Den Andres. Anklag meg ikke for bespottelse, men vær åpen for denne virkelighet og pris Kristus som gjør deg til dette.

Simon Den nye teologen

På vei mot livet

 Den tyske filosofen Martin Heidegger (1889-1976) påstår at menneskets liv er et "Sein zum Tode", det å være rettet inn mot døden. Denne uttalelsen har en dyp mening. Det er sant at livets høydepunkt er det øyeblikket mennesker forlater denne tilværelsen.

Men Heidegger gjør den fundamentale feilen at han kaller det egentlige livet for død. Mennesket er skapt for livet. Hele vår tilværelse på jorden er "Sein zum Leben", rettet mot det øyeblikket vi endelig får gå inn i et liv som ikke kjenner noen grenser.

Fra begynnelsen av var døden en straff for synden. Ikke slik å forstå at de første menneskene ville ha levd evig på jorden hvis de bare ikke hadde syndet. Deres jordiske tilværelse ville likevel ha vært begrenset. Men slutten på jordelivet ville ha vært en naturlig, fredfull og glad overgang til det himmelske livet. Det ville vært å sovne stille inn i Herren.

En slik overgang til et ubegrenset og uendelig mye rikere liv ville aldri blitt betegnet som død, som en definitiv slutt. For den som tror på Jesus, gjenopprettes den opprinnelige ordningen. "Den som tror, har evig liv" (Joh 6,47).

For en kristen finnes det ingen død. Eller snarere, du har allerede foregrepet døden i det øyeblikket du ble kristen. Da forlot du ditt lille, trange, egoistiske liv for å gå inn i Kristi ubegrensede liv. Fra det øyeblikket er du i livet for alltid og for evig.

Like

Comment

Share

Dette får jeg ikke til å stemme

Det finnes mange og ulike syn på eskatologien - læren om de siste tider. Et syn som jeg finner stadig mer problematisk, og som jeg stiller meg spørrende til, er dette: Rett før det som omtales som 'Den store trengsel', som er en periode på syv år, skal Menigheten, ifølge dette synet, rykkes opp til himmelen, for å feire Lammets bryllupmåltid. Mens jødene går gjennom det som kalles Jakobs-trengsel, så skal de kristne feire! Er ikke dette en form for erstatningsteologi? Kaller virkelig Abrahams, Isaks og Jakobs Gud sitt folk tilbake fra jordens fire hjørner, for så å slakte dem ned for fote i Løfteslandet? Hvor mange Jakobs-trengsler må gjennom? De har vært gjennom to allerede: Under keiser Titus i år 70 og så Holocaust.

Slik jeg leser Skriften finner Lammets bryllupsmåltid sted etter at Kristus har kommet tilbake til Oljeberget, og måltidet feires med frelste jøder og hedninger. 

Sjelens apotek

 Hvilken del av Skriften du enn velger, så er den inspirert av Gud. Den Hellige Ånd har komponert Skriften slik at vi i den, som i et apotek åpent for alle sjeler, kan finne nettopp den medisinen som er egnet for vår spesielle plage.

Derfor er profetenes undervisning en ting, og de historiske bøkene en annen. Loven har en betydning og de råd vi får i Ordspråkene igjen en annen.

Men Salmenes bok inneholder alt det nyttige som er å finne i de andre bøken til sammen. Den forutsier fremtiden, den ser tilbake på det som har vært, den veileder i livet, den gir råd om hva vi skal gjøre. Den er faktisk et skattkammer der all tenkelig undervisning er samlet på en slik måte at mennesker kan finne helbredelse for nettopp sine tilfeller.

Den leger sjelens sår og bevarer sjelens helse. Hver salme gir fred, lindrer indre spenninger, stiller de vanskelige tankenes frådende bølger, mildner vreden, korrigerer og hindrer utsvevelser.

Hver salme bevarer vennskap og forsoner dem som er splittet. For hvem kan vel synge lovsanger ved en annens side og samtidig se på ham som en fiende?

Hver salme forutser nattens angst og skjenker hvile etter dagens strev. Den gir spedbarn ly, de unge skjønnhet, de aldrende trøst og kvinnene pryd.

Hver salme er menighetens røst.

- Basilius av Caesarea (330-379), biskop i Lilleasia. Sitert i: Kysse spor av Peter Halldorf, Luther forlag 2002, side 345

Skaren av vitner

Med korona i huset ble Allehelgensdag annerledes i går. Vi tente lys her hjemme, og mintes våre kjære på den måten. Det er en fin skikk, synes jeg. En ærbødighet for livet, Jeg lever med bevisstheten om at de som har gått foran, og er hjemme hos Gud, lever i Guds nærhet. Jesus sa jo at ' den som tror på meg skal leve om hann enn dør' (Joh.11,25) De har brutt målsnoren, fullendt løpet og bevart troen og er mer levende enn noensinne. Hver eneste dag omgis jeg av denne 'skaren med vitner', som Hebreerbrevets forfatter taler om. Vi er ikke alene.

I dagene før Allehelgens dag er jeg blitt så sterkt minnet om det apostelen Paulus skriver til den kristne forsamlingen i Filippi:

'Å leve er for meg Kristus, og å dø en vinning. Men hvis jeg får bli i live, kan jeg gjøre et arbeid som bærer frukt, og da vet jeg ikke hva jeg skal velge. Jeg kjenner meg trukket til begge sider: Jeg lengter etter å bryte opp og være sammen med Kristus, for det er så mye, mye bedre.'  (Fil.1,21-23)

Døden, får apostelen Paulus, er ensbetydende med dette: 'Og være sammen med Kristus.' Det stemmer godt overens med Jesu egne ord: 'Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.'

Men Paulus omtaler også døden som 'den siste fiende.' Så, for en kristen er døden både venn og fiende, og vi lever i spenningen mellom disse.

Jeg er glad i Ole Brum, som sier: 'Vi skal alle dø en dag, men alle de andre dagen skal vi ikke gjøre det.' Det er et godt livsmotto, og god teologi.

Beslutningsvegring og Den Hellige Ånd

Ikke nøl med å svare på Herrens ledelse. Bli godt kjent med Den Hellige Ånd. Fokuser på Herren. Bli veldig kjent med stemmen hans slik at du kjenner igjen når han snakker til deg om deg. Og når han taler – som han veileder – hva enn han sier, gjør det. . . uansett, uansett, og når han sier. Lytt og adlyd. . . . Ikke nøl med din lydighet til Hans ledelse.

Presisjon i å høre og se og rask lydighet er avgjørende både nå og i dagene som kommer.

- Gina Gholston//Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Bønnebyrden for Israels nordlige områder

I går fikk jeg en sterk innskytelse om at det var et stort behov for at det ble bedt for de nordlige grensene til Israel, og spesielt grenseområdene. Jeg kan ikke forklare ar det kom en nød over meg etter å be om Guds beskyttelse, at Gud skulle sende sine engler til dette området. Jeg var i tvil om jeg skulle offentliggjøre dette, eller om dette var en bønnebyrde Herren la på meg. 

Hvorfor be for grenseområdene i det nordlige Israel, og spesielt denne fredagen? Denne uken har jeg hatt problemer med datamaskinen min, så jeg fikk ikke sjekket om det var noe spesielt med denne datoen. Men innskytelsen var så sterk, at jeg bare måtte legge det ut på Facebook. Jeg kom til å tenke på den drømmen jeg fikk 18.februar 2022 hvor jeg hørte ordene "Be for Mariupol".Jeg offentliggjorde drømmen samme dag, og som alle vet, det brutale angrepet på Mariupol kom dager senere. Jeg hadde litt av den samme innskytelsen etter drømmen 18.februar som jeg hadde i går. Derfor kunne jeg ikke la være, selv om jeg sto i fare for å dumme meg ut.

Etter at jeg la ut bønnebegjøringen i går sendte flere Facebook venner artikler jeg var helt ukjent med. Det var informasjon om at Israel denne dagen, fredag 3.november 2023, er i ytterste alarmberedskap. Det de frykter er at Hizbollah, med støtte fra Iran, skulle åpne nok en front i dag. Denne gangen i nord.. Mye spenning har vært knyttet til talen til Hizbollah lederen, Nasrallah, skulle holde, om den ville føre til storkrig i Midt-Østen. Han holdt talen, men noen ny front ble ikke åpnet - så langt. 

I dagene forut for den skjebnesvangre dagen i dag har I;srael vært utsatt for flere rakettangrep fra Hizbollah-militsen i :Libanon.

Takk til alle som har bedt dag og som fortsetter å be for Israels nordlige områder. At Gud beskytter Israel for en ny front. Israel er fortsatt i topp alarmbesøk, og fredagen er ikke over. Dagene fremover er kritiske.

Hvordan avsløre Judas

 "Når Maria Magdalena brøt i stykker alabasterkrukken og salvet Jesus forut for Hans død satt Judas Iskariot ved bordet. Denne ekstravagante handlingen gjort i tilbedelse gjorde ham gal. Han forlot måltidet og utenfor solgte han Jesus for prisen av en slave. Han var dekket av duften av en annens offer, og var så opprørt over dette. Om du vil avsløre en Judas i ditt liv, bryt i stykker en alabasterkrukke i livet ditt, gjør noe for Guds rike og du vil avsløre dem. Fordi - de som har en Judas-ånd hater å se noen ofre, og gi det til Gud. Og idet duften av det som er ofret smitter over på klærne til Judas, på hodet hans, skjegget, selger han Jesus til prisen av en slave.

La oss bryte i stykker alabasterkrukkene våre og avsløre våre Judas'er. Det vil forandre livet ditt.

- Philip Cameron/Oversatt til norsk ved Bjørn Olav Hansen (c)

Mot og englebesøk

Har motet forlatt meg? Er motet kommet for å bli? Har jeg mot nok for i dag?"

Jeg hadde et møte med en engel tidlig i 2020. Et styrkebudskap som har båret meg gjennom de forskjellige vanskelighetene i denne verden. Det er et budskap jeg står på i dag når vi tror på seier over fienden.

Engelen ga meg mot tre morgener på rad. Jeg fikk Ester 4:14 klokken 04:14. Tallet 4:14 ble lagt i hendene mine. Jeg ble fortalt at dagene forandret seg, at motgang var nær.

Jeg mottok en formidling av mot - mot som Ester som finnes i den fullkomne kjærligheten og som viser overnaturlig tapperhet. Det ble klart uttrykt for meg at hver dag ville jeg trenge mot og hver dag ville jeg få det.

Dette møtet er personlig, men det er også for alle. Det er, for deg, en påminnelse om motet som finnes i hans fullkomne kjærlighet.

Nå kan jeg tro på et septer av nåde angående alt jeg har begjært Kongen for å inkludere i mitt hjertes bønner, rettes mot meg: At Han ville bringe forvirring til Israels fiender, drepe våre barns fiender og seire over fiendene til Sin elskede.

Selv om ondskapens veier håner oss dag og natt, vil vi ikke frykte. I stedet vil vi finne vårt mot i den indre virkningen av Yeshuas blod – det mektige blodet som ikke vil svikte.

Etter englebesøket fant jeg ut at forholdet mitt til mot har endret seg. Jeg har samtaler med det!

«Mot, har du forlatt meg? Mot vil du bli? Har jeg mot nok for i dag?"

Jeg er takknemlig for at jeg gjennom det hele ser at Herren sørger for meg– gir meg muligheten til å reise meg med vinger som ørner, løpe og ikke bli trett og gå og ikke besvime.

​Selv om jeg, som mange, har vært nærme på å trekke meg tilbake, vil jeg ikke trekke meg tilbake, og det vil ikke Herren... heller ikke du. Israel, barna og hans elskede trenger at vi fortsetter å stå.

Så i dag kaller jeg dem modige - hver kriger preget av hans blod. Og jeg håper englene vil kalle oss modige – mens de gleder seg over vår seier i ham. Og slik la oss alle være de som seirer ved Lammets blod og ved hans vitnesbyrds ord. La oss være som Ester som står for seier og frihet. Og da skal det sies at vi kjente mot og elsket ikke våre liv til døden.

"Hvis du forblir stille på denne tiden, vil lettelse og utfrielse for jødene komme fra et annet sted, men du og din fars familie vil gå til grunne. Og hvem vet annet enn at du har kommet til din kongelige stilling for en tid som denne.» Ester 4:14

- Amy Thomas Davis/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)​

Oppdatering under krevende dager

 Flere spør hvordan det går med meg, og det begynner å bli en stund siden jeg kom med en oppdatering: Svimmelheten er noe bedre, men jeg sover fortsatt i min hvilestol i stua, snart på fjerde uka. Det skyldes ikke bare svimmelheten, men at jeg har problemer med å komme meg ut av sengen uten hjelp. Nå har jeg fått godkjent en ny type seng, av NAV hjelpemidler, som har en spesiell funksjon som ved hjelp av den skal få meg ut av senga. Det ser jeg frem til. Det er krevende å sitte i en stol for å kunne sove uke etter uke.

Det er nevrologisk avdeling ved Rikshospitalet som har ansvaret med å følge meg opp. Der har rutinene sviktet fullstendig. Nevrologen ringer ikke opp igjen, og jeg har mistet Parkinsonsykepleieren min. Det skulle visst bli så mye bedre da jeg ble overført fra nevrologisk avdeling på Lillehammer til Rikshospitalet, men slik gikk det ikke. På Lillehammer hadde jeg i hvert fall mulighet til å kunne kontakte Parkinsonsykepleier. Ringer man Rikshospitalet får jeg ikke kontakt med noen. De sier de skal ringe opp igjen, og gi beskjed til legen, men det fører ikke til noe som helst. Selv fikk jeg aldri beskjed om at Rikshospitalet hadde ansvar for meg, og ikke lenger Lillehammer. Dett ble først oppdaget da kona mi spurte konkret.

Nå har fastlegen min bedt om at jeg blir tilbakeført til Lillehammer. 

Men det stopper ikke her. Gjøvik kommune, som har et lovpålagt ansvar, til å sørge for en individuell plan, lar vente på seg, i månedsvis, selv etter flere purringer.

Man må være frisk for å være syk.

Men en positiv ting til slutt: jeg var hos øyelege i går, og slapp flere injeksjoner i øyeeplet: hevelsene og blødningene i begge øynene var gått tilbake. Nå skal jeg tilbake til ny sjekk om fire uker.

Billedtekst: Fra høstfesten i Brumunddal baptistkirke sist søndag, hvor jeg  holdt andakt. 

Han som bevarer og fullender

I går skrev jeg om å fullføre tjenesten og løpet. Viktigere enn det er å skrive om Han som er "troens opphavsmann OG FULLENDER." Det er JESUS, og det er Han som Hebreerbrevets forfatter oppfordrer oss til å ha blikket vårt festet på - jfr Hebr 12,1-2.

Jesus er både troens begynnelse og dens endemål, og vi må ikke glemme Skriftens ord om at "Han som begynte en god gjerning", også er den som skal SLUTTFØRE den, før Kristus kommer tilbake. Jesus sier det slik i sin yppersteprestelige bønn: "Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde."

Judas stiler brevet sitt til "dem som er kalt, de som er elsket i Gud Fader og BEVART FOR Jesus Kristus."

Dvel litt ved de ordene: BEVART FOR JESUS!

Det er JESUS som fullfører og bevarer oss i troen - ikke oss selv.