Aldri har jeg følt meg så liten

Jeg har forkynt Guds ord siden 1970-tallet. Det har blitt mange prekener, bibeltimer og seminarer gjennom årenes løp, og for å være helt ærlig med dere, har det ikke bare vært et privilegium, men et kolossalt ansvar som jeg kjenner på mer og mer. Aldri er jeg så anfektet og angrepet og sårbar som etter at jeg har holdt en preken! Fikk jeg med meg alt? Sa jeg noe upassende? Såret jeg noen? Er jeg utydelig? Talte jeg i samsvar med Guds ord? Jeg kjenner meg liten og vet jeg har sagt ting jeg har angret på.

Det er som sagt et kolossalt ansvar å stå foran en forsamling og dele Guds ord. I flere av brevene til apostelen Paulus beskriver han for oss forkynnerens oppgaver og ansvar, som for eksempel i 2.Kor 4,1-5: "Derfor - siden vi av Guds miskunn har fått denne tjenesten, mister vi ikke motet, nei, vi avviser det fordekte og skjendige, vi går ikke krokveier og forfalsker ikke Guds ord, men ved å legge sannheten åpent frem anbefaler vi oss selv til alle menneskers samvittighet for Guds åsyn...vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus som Herre, og oss som deres treller for Jesu skyld."

Det er en opplagt fristelse for enhver som forkynner Guds ord, nemlig den som består i å fjerne anstøtet i evangeliet og preke noe annet enn den standard vi finner beskrevet i Guds ord. Ikke minst i en tid som vår egen hvor så mange taler alt annet enn sannheten. Da koster det virkelig noe å forkynne det Guds ord sier. Men skal vi være tro mot Gud og det kallet vi har fått kan vi ikke annet enn å forkynne det Bibelen sier. Vårt kall er å tale som Guds ord. Punktum. 

Be for oss, alle vi som står fram i en tid som vår med Guds ord, at vi er tro mot ordet og kallet, koste hva det koste vil. La oss forkynne Kristus: "For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft...Jo, siden verden ifølge Guds visdom ikke kunne kjenne Gud gjennom sin egen visdom, fant Gud det for godt å frelse dem som tror, ved selve dårskapen i forkynnelsen." (1.Kor 1,16 og 21)
 

Den radikale veien er lettere

 Å følge Jesus kan kreve mer enn du hadde ventet. Han gir ikke disiplene sine noen garanti. Du må våge å ta sjanser. Du følger en som ikke har noe å hvile sitt hode på (Luk 9,58).

Hvis du tar Jesu radikale oppfordringer på alvor, blir du lykkeligere, og livet ditt blir lettere å leve. Dette høres ut som en selvmotsigelse. Det radikale stiller jo store og vanskelige krav. Du tror kanskje ikke du har krefter til det. Det er vanskelig nok å oppfylle hverdagslivet små forpliktelser. Hvordan skulle du da tenke på større ting? 

Men det er de større tingene du er skapt for! Målet ditt er uendeligheten, derfor kjenner du deg maktesløs og ulykkelig hvis du lever et liv i middelmådighet og lunkenhet. Har du det tungt og vanskelig i det livet du lever nå, så velg en mer radikal måte å leve på. Da kommer alt til å bli lettere. Den radikale veien krever en ekstra anstrengelse til å begynne med. Men npr du først har våget å ta det første skrittet kommer du til å få stadig nye krefter til å fortsette.

Menneskets forsiktighet gjør livet kjedelig og ensformig. Evangeliets kloke og radikale krav gjør det spennende og vakkert.

Du kan rusle framover på livsveien din. Da kommer du langt etter Jesus og kan bare se ham på avstand. Men du kan også ta radikale skritt sammen med Jesus og gå i hans takt. Da får du være nær ham på veien, og du kommer fortere fram, men med mindre strev.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 23

Profetisk opprop til å faste og be

Dette er et profetisk budskap fra min greske venn, George E. Markakis, som jeg har kjent i mange år som inneholder elementer av hans undervisning som de fleste av hans budskap til Kristi kropp. Han er en pastor og internasjonal foredragsholder fra Hella. Dette er et profetisk budskap i den forstand at det er et kall fra Herren til sitt folk på denne tiden.

Mens mørket ser ut til å bli mørkere rundt omkring og ting ser ut til å bli verre på alle fronter på global skala, sender Herren ut til sitt folk det samme kallet som han talte gjennom profeten Joel til folket i Israel på den tiden.

Joel 2:15 Blås i basunen på Sion, hellig faste, kall til en hellig forsamling

Som Han sa til dem, slik sier Han til oss i dag: STOPP uansett hva dere gjør, og kom til Meg gjennom FASTEN, som åpenbart er for hensikten med innvielse og BØNN.

Imidlertid ikke hvilken som helst bønn; spesielt ikke den typen bønn der folk forteller Gud all frykt, bekymringer, så vel som ønsker og behov. Hva slags bønn som er på sin plass i denne tiden er oppsummert i ordene i Salme 24:6: "Dette er Jakob, slekten til dem som søker ham, som søker ditt åsyn. Sela".

Selah faktisk - som betyr, PAUSE - men ikke bare pause, men ta en pause med det formål å refleksjon, beundring, opphøyelse av Herren, mens vi tenker på hans godhet så vel som hans kraft til å få hans lys til å skinne klart i våre liv til tross for alle Mørke som brer seg rundt.

Dette er en tid da Guds kall går ut på samme måte som gjennom ordene til Jakob, som kalte Guds folk i sine dager til å nærme seg Gud, slik at Gud kunne nærme seg dem. La oss lese:

Jakobs bok 4:8-10: "Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Vask hendene, syndere, rens hjertene, tvesinnede! Klag og sørg og gråt, vend latteren til sorg og gleden til mismot. Ydmyk dere for Herren, så skal han løfte dere opp."

Nå, det minner oss om ordene til Joel, som sa; la oss lese fra vers 15 som er oppfordringen til dette budskapet:

Joel 2:15-18: "Blås i bukkehorn på Sion, rop ut en hellig faste, kunngjør en høytidssamling! Kall folket sammen, innvi en forsamling, la de gamle komme, kall sammen småbarn, diebarn ved brystet. La brudgommen gå ut av sitt rom og bruden av sitt kammer. Mellom forhall og alter skal prestene stå. Herrens tjenere skal si: Ha medynk, Herre, med ditt folk, gjør ikke din eiendom til spott så folkene holder dem for narr. Hvorfor skal det sies blant folk: Hvor er deres Gud? Og Herren ble fylt av iver for sitt land, og han fikk medynk med sitt folk."

Når vi svarer på Herrens kall om å STOPPE våre aktiviteter og travle liv, for å ta oss tid til å FASTE, til å BE, slik at vi kan NÆRME oss Gud, da vil Herren helt sikkert være nidkjær og ha medlidenhet med sitt folk .

Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Gud gir avkall på alt

 I den gamle pakt åpenbarte Gud seg som den som er "opphøyet over alle guder" (Salme 97,9). Han delte ikke sin herlighet med noen. I den nye pakt avslører Gud hvordan han gir avkall på sin egen herlighet. Sønnen avstår frivillig fra sin likeverdighet med Faderen når han tar på seg en tjeners skikkelse og blir som en av oss (Fil 2,7). Og Sønnen gir alt fordi Faderen gir alt. Han holder ikke Sønnen fast, men overlater ham frivillig i menneskenes hender. Den Hellige Ånd er i sitt vesen selve denne gaven fra Faderen og Sønnen, denne stadige ofringen av alt de er. 

Den treenige Gud vil gjøre seg liten for at mennesket skal bli stort. På korset avslører Gud hele sin herlighet og gir den bort. Der åpenbares kjærligheten i sin ytterste, guddommelige konsekvens. På korset lyser kjærligheten i all sin glans. Ingen som ser på korset med åpne øyne, kan tvile på at Gud er kjærlighet. Guds innerste vesen viser seg i Jesu åpne hjerte. 

Kjærligheten går frivillig inn i svakheten for den elskedes skyld. Kjærligheten viser sin styrke klarest når den avstår fra all styrke.

Guds kjærlighet er et mysterium av selvutslettelse. Det kan ikke fattes av den som krampaktig holder fast på det han har og er, og som hevder sine rettigheter og bruker sin egen styrke på andres bekostning. Men den som avstår fra alt og frivillig blir bitte liten, kan begynne å ane noe om Gud.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 80

FN ansatte var med på de grufulle terrorhandlingene mot Israel

 På Den internasjonale minnedagen for Holocaust, som er i dag, lørdag 27.januar, ble det kjent at FN-ansatte deltok i det forferdelige terrorangrepet mot Israel 7.oktober i fjor. FNs generalsekretær er rystet over de nye opplysningene som fremkommer i den anerkjente nettavisen The Times of Israel.

12 ansatte i FN organisasjonen for palestinske flyktninger, UNRWA, skal ha deltatt i terrorhandlingene 7.oktober, der 1200 israelere ble drept og over 200 kidnappet. De 12 brukte både FN kjøretøyer og FN bygninger under de grufulle handlingene.

Som en følge av disse avsløringene fryser både USA og Canada støtten til UNRWA , men Nrge har ingen slike planer.

Enten er Jesus Herre i alt ellers så er han det ikke

 "Vi avviser den falske læren som sier at det finnes områder av våre liv hvor vi ikke tilhører Jesus Kristus, men andre herrer, områder hvor vi ikke trenger å bli rettferdiggjort og helliggjort av Ham." 

Fra et dokument forfattet av Bekjennelseskirken i Barmen, Tyskland 29-31 mai 1934. Norsk oversettelse Bjørn Olav Hansen (c). Den profilerte lutherske teologen Dietrich Bonhoeffer var medlem av Bekjennelseskirken som sto i opposisjon til den nazifiserte tysk-lutherske kirken.

La Gud bære deg

 Gud er stor, likevel foretrekker han det lille fremfor det store. Det kan kanskje virke overraskende. Men kjenner vi ikke noe lignende selv. Hele kulturen vår går ut på å prestere og kunne så mye som mulig, likevel er det ikke først og fremst de sterke og fremgangsrike som vekker vår sympati. Den som er dyktig, blir beundret, men ikke elsket. Men hvis en som er dyktig, viser seg liten og sårbar , da blir det lett å elske vedkommende. 

Vi åpner spontant for den som blotter sine sår. Riktignok gjør vi det ikke alltid av kjærlighet, men av beregning. Det at vi ikke liker de flinke så godt, henger kanskje sammen med at vi er redde for selv å havne i skyggen. Vi vil jo ikke overstråles av andre.

Men Gud er ikke som vi. Hans kjærlighet til det lille blir en absolutt ren kjærlighet. Han vil formidle seg selv til oss, han vil gi oss sitt eget liv. Og han vet at vi bare kan ta imot hvis vi åpner oss og innrømmer at vi er små og avhengige.

Hvis du tror at du kan gå fremover på den åndelige veien av din egen kraft, så må du gjerne prøve. Underveis kommer du nok til å lære ett og annet om din egen dyktighet. Men det er bedre om du tror at du ikke kan. Da får Gud muligheten til å gi deg sin kraft. Han er alltid villig til å bære dem som ikke kan gå, bare de lar seg bæres. Og hvis du blir båret av Gud, kommer du mye fortere framover.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 59

En forunderlig drøm

 

Natt til onsdag denne uken hadde jeg en forunderlig drøm. Det hele begynte med at jeg så en gruppe mennesker. Alle hadde en ting til felles: de hadde problemer med hjertet. Og jeg skulle gå etter hjelp. Da jeg hadde gått et stykke, kom jeg rundt en sving og da forandret landskapet seg fullstendig foran øynene mine. Det første jeg la merke til var at fargene var så annerledes, så klare, så djupe. De kan ikke beskrives. Luften var klar. Jeg så fjell, innsjøer, skoger. Etterhvert som jeg beveget meg inn i landskapet, begynte jeg å stige oppover, men jeg ble ikke sliten. Oppe på et høydedrag åpnet landskapet seg enda mer: et spektakulært syn! Nedenfor meg et hvitt dalstrøk, omkranset av høye fjell, så blendende vakkert at det tok fullstendig pusten fra meg. Og på himmelhvelvingen over lekte nordlyset seg. Det var en forunderlig opplevelse. Jeg gikk, jeg løp og jeg var fullstendig fri. Jeg har aldri sett noe lignende, verken i våken tilstand eller i drømmer.

Irans plan for å ødelegge Israel baner vei for muslimsk 'Messias'

Det grufulle Hamas-angrepet på Israel var bare den første fasen av en langsiktig plan fra Iran for å utslette den jødiske staten. Iranske ledere mener Israel må elimineres før en islamsk «messiaslignende» skikkelse kjent som Mahdi kommer tilbake.

I årevis har Iran indoktrinert sine krigere i hele Midtøsten i troen på at det må være en apokalyptisk krig som ødelegger både Israel og jøder rundt om i verden for å innlede Mahdienes gjenkomst.

Islamekspert Raymond Ibrahim sier: "Mahdi betyr i utgangspunktet 'veiledet en', eller i den islamske forståelsen er han den 'rett veiledet'. Og han tar på seg forskjellige forkledninger, avhengig av hvilken sekt av islam du spør, sunni eller sjia».

Islamske skrifter sier at navnet hans skal være Mohammed Ibn Abdillah.

Sunnimuslimer, flertallet av verdens muslimer, tror at Mahdi ennå ikke er født.

Shia-islam, som Iran dominerer, lærer at Mahdi allerede er i live, og har gjemt seg i over tusen år.

Bror Rachid, en tidligere muslim som er vertskap for et kristent program for muslimer kalt «Daring Questions», sier: «Shiamuslimer, spesielt «Twelver Shia» tror han er den 12. imam, og at han ble født rundt 868. Så han bare forsvant. Han er fortsatt i live til i dag. Han er 1155 år gammel, hvis du vil. Så han bor fortsatt et sted og en dag vil han vise seg."

Muslimer i Iran tror at Mahdi gjemmer seg i en brønn i den lille landsbyen Jamkaran. Pilegrimer kikker ned brønnen med lommelykter, legger igjen bønn for Mahdi og håper han dukker opp igjen. Muslimer tror at når Mahdi kommer tilbake, vil han bli ledsaget av Jesus, som i islam omtales som profeten Isa, for å befri verden for ondskap.

Iranske ledere har grepet troen på det siste slaget før Mahdi's retur for å motivere militæret og allierte til å kjempe hardere for å ødelegge Israel.

Ibrahim sier: "Mange av de islamske skolene eller jihadistene blir indoktrinert av iransk propaganda til Mahdismen. Og igjen, den sentrerer seg alltid rundt Israel, og angriper og ødelegger Israel."

Noen tror at i neste fase av planen for å utslette Israel, kan Iran starte et multi-frontangrep gjennom sine tungt bevæpnede proxy-hærer i Libanon, Syria og Irak.

​Ibrahim og bror Rachid sier at læren om Mahdis retur betyr at ethvert forsøk fra Israel på å slutte fred med den muslimske verden til slutt vil vise seg nytteløst.

"Israel er en trussel mot muslimer, mot Mahdi, mot Mahdis komme," sier bror Rachid. "Så, de må elimineres. Det er ingen annen løsning. Du kan ikke gjøre fred med Israel."

Ibrahim sier: "Jeg tror aldri Israel kunne ha en permanent fred med mindre islam skulle forandre seg fullstendig og bli 'ikke islam' eller være noe helt annet."

Og Ibrahim bekymrer seg for at Iran kan være villig til å bruke et atomvåpen mot Israel for å sikre tilbakekomsten av Mahdi.

- Dale Hurd, CBN News/oversatt av Bjørn Olav Hansen (c)

Siste: Lørdag skjøt Iran opp en ny satelitt ut i verdensrommet. Fotografier av satelitten viser at den har et vers som refererer til Shia-islams skjulte Imam, også kjent som den muslimske Messias.

Våkne!

For noen dager siden, omtrent klokken 06.00, kjørte jeg til en matbutikk utenfor byen for å handle litt. Da jeg kjørte gjennom byen, la jeg merke til en lastebil som sto parkert på parkeringsplassen til en lokal bedrift med lysende bjelker på. Jeg syntes det var rart, men gikk videre til markedet. Etter nesten en time kom jeg tilbake. Lastebilen sto fortsatt der med de skarpe frontlysene som buldret i ansiktet mitt.

Andre gang jeg gikk forbi, lyste lys fra en lampe bak lastebilen opp lastebilens interiør. Denne gangen så jeg tilstedeværelsen av en mann som falt over rattet. Jeg snurret rundt blokken og trakk meg ved siden av lastebilen for å utføre en velferdssjekk. Da jeg trakk meg langs førervinduet på lastebilen, forberedte jeg meg uten å vite hva mannen ville gjøre da jeg banket på vinduet og vekket ham. Etter noen harde slag våknet han til slutt. Jeg spurte om han var ok. Han forklarte seg og takket for at jeg sjekket. Etter at jeg var sikker på at han var i orden, kjørte jeg hjem igjen.

Da jeg kjørte bort fra parkeringsplassen, hørte jeg Ånden si: «Våkn opp, du som sover», et begrep som brukes i Efeserne 5:14 av Paulus. Jeg la den erfaringen og Skriften til side til senere da jeg kunne bli minnet om konteksten til verset.

I Efeserbrevet 5, etter å ha listet opp en gruppe synder som vanærer Gud, skriver Paulus: «Finn nøye ut hva som behager Herren. Ta ingen del i ondskapens og mørkets verdiløse gjerninger; i stedet utsett dem.» (vs. 10-11). Som en påminnelse var Efeserne 5 rettet mot Guds folk, ikke verden. En uforløst verden vet ikke bedre.

Å avsløre synd i Kirken er både en kjærlighetshandling og en renselse. Paulus kom med eksempler på den typen synd som sniker seg inn i Kirken som vanærer Gud og gjør hennes vitnesbyrd: «La det ikke være seksuell umoral, urenhet eller grådighet blant dere. Slike synder har ingen plass blant Guds folk. Uanstendige historier, tåpelig prat og grove vitser – disse er ikke for deg» (vers 3-4).

Ubestridt synd i Kirken vil fortsette å påvirke oss negativt hvis den ikke konfronteres i kjærlighet. Tilhengere av Herren og deres ledere kan sovne inn til sannheten i Guds ord. Paulus gir et ytterligere instruksjonsord: «Ikke la deg lure av dem som prøver å unnskylde disse synder, for Guds vrede vil falle over alle som er ulydige mot ham. (mot 6). Vi trenger å våkne opp eller vekkes fra dvalen for å se hva vi har blitt, slik at Guds vrede ikke skal falle over oss. Ja, Gud blir sint i sammenheng med den nye pakt.

Alt dette førte frem til ordene i vers 14: «Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde, og Kristus skal gi deg lys.» Kirken kan lulles inn i en tilsidesettelse av Guds ord i en slik grad at vi blir som den unge mannen som sover i lastebilen sin i mørket om morgenen. Det er vårt kall å banke på vinduet til dem som kaller seg Kristi etterfølgere, men som har sovnet i sin tro. Den bankingen er en kjærlighetshandling.

- Garris Elkins/oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Gud skal fylle din tomhet

 Bønnelivet pleier å utvikle seg mot en stadig dypere taushet. Det blir stadig vanskeligere å tenke og snakke mens man ber. Man kjenner en indre dragning mot å bare være stille hos Gud, med en "kjærlig oppmerksomhet" som Johannes av Korset (1542-1591) sier. Det er viktig å følge denne dragningen hvis bønnelivet virkelig skal utvikle seg mot en ekte forening med Gud. Gud vil handle innenfra, du kan ødelegge hans verk hvis du insisterer på å være aktiv selv.

Denne tausheten og "passiviteten" hos mennesket må ikke forveksles med den indre tomheten som er målet for visse meditasjonsformer. Den store tausheten i kristen, kontemplativ bønn er bevisst retten inn på Gud og Jesus. Riktignok oppstår det en viss "tomhet" på det rasjonelle planet, siden resonnement og logisk tankegang stopper opp. Men hjertet er fylt av nærvær.

Å be er å være på vei til den dype enheten med Gud som mennesket opprinnelig ble skapt til. På veien blir di konfrontert med ditt eget mørke, din utilstrekkelighet og din avstand fra Gud. Men du kommer også til å oppleve hvordan det sanne livet gradvis avslører seg i deg. 

Når du tilber Gud i stillhet, er han straks i gang med å omforme deg og skape deg på nytt. Men hans aktivitet er aldri påtrengende eller stressende. Han trekker deg nærmere til seg ved gradvis å fjerne det som hindrer foreningen med ham. Jo mer ditt eget blir stille, desto nærmere kommer du ham.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 47

Led oss ikke inn i fristelse

"Herrens bønn til Faderen slik den er gjengitt i Matteus 6 er en veldig god bønn. Han ba om Faderen ikke måtte lede ham inn i fristelse. Vi må også be lik Herren, idet vi sier: Herre, led meg ikke inn i plutselige fristelser. Hvis vi gjør dette, så vil vi se ;Herrens utfrielse."

- Watchman Nee Collected Works, set 2, Vol 42, 1993, side 486
 

Gjort klar for tjeneste

 I dag skal Jan og jeg avslutte en flerdagers faste. Det er en faste som den jeg gikk inn etter at Herren først kom til meg i en opplevelse på Damaskusveien midt på natten for 45 år siden. I det møtet kalte han meg til å tjene ham. Den originale fasten satte kursen for livet mitt og forberedte meg på det som skulle komme. Jan og jeg følte at denne siste fasten var den samme. Det var en forberedelse for å gjøre oss klare for det som skulle komme.

Ordet "forberedt" er definert som "gjort klar til bruk." Med andre ord, vi forbereder åndelig livene våre for neste sesong, en sesong av livet som ingen av oss ennå innser dens betydning og virkning.

Vår faste var en forberedelse i Ånden slik at «dere skal kunne stå fast mot djevelens planer» (Efeserne 6:11). Vår invitasjon til å faste kom fra Herren. Det var et spesifikt krav om at en bestemt sesong skulle forberedes og gjøres klar til bruk. 2024 er den årstiden – en årstid hvor Kirken må forberedes og gjøres klar til å bli brukt av Gud til Hans formål.

- Garris Elkins/oversatt av Bjørn Olav Hansen(c)

Den djupeste lengselen

"Jeg regner alt som tap for den overlegne kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre...så jeg kan kjenne ham." (Filipperne 3:8)

Å, å være som Johannes og legge hodet på brystet til Frelseren, lytte til Guds ømme hjerteslag! Dette, elskede, er ropet til dem som søker det djupere liv i Kristus – ikke for å vite om ham, men for å virkelig kjenne ham.

Vil du bli med brudgommen din på dette strålende eventyret? Det grunne vannet metter ikke lenger, for når du først har smakt på Jesus, utvikler du en umettelig hunger etter mer av hans skjønnhet. Du blir en skattesøker, lengter etter de endeløse åpenbaringene av Hans prakt. Dette er den ultimate streben etter å gå utover Guds hender til Guds hjerte.

Mens dere går sammen ved det stille vannet, deler Mesteren hemmeligheter fra dypet av sin sjel. Himmelens søteste nektar strømmer frem for å tenne deg med hellig begjær. Du bryr deg ikke bare om gavene, men for giveren. Dårens gull forsvinner og du løper etter den evige skatten det er å kjenne ham bedre.

Djupere og djupere tar Han deg til hans hjerteslag blir ditt eget. Du kan bruke hele livet på å utforske de endeløse kamrene til hans kjærlighet og fortsatt føle at du bare har rørt overflaten. Å, et fantastisk mysterium!

La denne lengselen røre deg, elskede brud, til å kaste mindre hengivenheter til side. Måtte det sette føttene dine til å danse stadig nærmere Den Vakre mens du søker å se inn i den søte Mesterens flammende øyne. Vær stille og lytt – kan du høre hjerteslagene rope navnet ditt? Kast deg i Jesu armer og finn din ultimate glede!

​- Steve Porter/oversatt av Bjørn Olav Hansen (c)

Spesialinvitasjon

Jeg sa til Herren: "Hvor er du og hva holder du på med?" Jeg kjente at han sa: "Jeg er i Mitt ovale kontor, og du kommer til å bli ok. Jeg er opptatt med å signere erklæringer og dekreter for å utgyte Min Ånd over alt kjød. Kom høyere opp og sitt med Meg i himmelske steder. Det er et sete i Mitt ovale kontor med navnet ditt på. Og utsikten er ikke av denne verden."

"Han troner over jordens krets, som gresshopper er de som bor der. Han brer himlene ut som et slør, spenner dem ut som et telt å bo i." (Jes 40,22)

- Bill Yount/oversatt av Bjørn Olav Hansen(c)

Okkult innflytelse over det danske og norske kongehus

Nå gjelder det at forbederne er våkne for de okkulte strømningene som har fått fotfeste i det norske og danske kongehuset. Den okkulte innflytelsen som sjaman Durek representerer, han som kaller seg selv et reptil, er vel kjent. Det som er mindre kjent er hvilken innflytelse okkulte krefter har over Danmarks nye konge, kong Fredrik X. Kristelig Dagblad skriver i dag at den danske kongen bar et buddhistisk armbånd da han vinket til folket. Den danske produsenten er Shambala Jewels, og firmaet presenterer det som deres "spirituelle og moralske kompass". Shambala-stjernen er et gammelt tibetansk/buddhistisk symbol. I 2012 ble det kjent at kronprinsesse Mette-Marit hadde lagt sin elsk på smykker med dette motivet. Det er snakk om et perlekjede hvor perlene brukes som en buddhistisk bønnekrans, og brukes for å holde styr på hvor mange ganger man fremsier sitt mantra. Armbåndet her i vest ble introdusert av Dalai Lama.

Dette er slett ikke så uskyldig som det høres ut som. De kongelige representerer jo våre land, og ved at de tar i bruk okkulte symboler er de en døråpner inn for onde åndsmakter. Vi har ikke en krig mot mennesker, men i følge Efeserbrevet: "men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herskere i det herværende mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet". Nå trenger vi for alvor å be for våre lands kongehus og bryte den åndsmakten disse okkulte kreftene har fått over våre land gjennom våre kongehus.

Guds trone og Guds herlighet

 Jesaja 6:1-5 er et forunderlig skriftsted. Jeg har referert til det i to av bøkene mine som diskuterer Guds herlighet som kommer til å bli åpenbart i denne siste tidsalder. Som Habakkuk profeterte, «kunnskapen om Guds herlighet skal fylle jorden». Paulus i Det nye testamente fremhevet også dette aspektet av Guds natur i 2. Korinterbrev 3:18.

Vi vil med et åpent ansikt se Herrens herlighet og bli forvandlet til det samme bildet fra herlighet til herlighet. Vi vil se speilbildet av oss selv som i et speil sammenlignet med Herrens og hans herlighet. Med denne forvandlingen reflekterer vi gradvis fylden av hans herlighet og begynner å fylle denne jorden med kunnskap om Guds herlighet. Dette kommer fra evige møter med det levende ord.

Vi er bærerne av Guds fantastiske herlighet. Templet er fylt med herlighet. Vi skal være Guds tempel tilretteleggere for denne herligheten som vil være en primær komponent i siste dagers tjeneste.

Som apostelen formanet menigheten i Laodikea; Vi rådes til å kjøpe av Herren gull raffinert ved ild. Dette er en refleksjon av Herrens "guddommelige natur". Med ild fjernes alt slagg og sedimenter slik at Herrens liv kan åpenbares gjennom oss. Som glasshavet som er klart og gjennomsiktig!

- Paul Keith Davis/oversatt av Bjørn Olav Hansen (c)

Lang lydighet

 "Denne verden er ingen venn av nåden. Den som velger å følge Jesus Kristus som Herre og Frelser vil verken bli møtt av jublende folkemassers applaus eller gamle venners spontane gratulasjoner og gode råd på veien. Vanligvis møter man ikke åpenlys fiendtlighet, men summen av forundret avvisning og apatisk likegyldighet oppleves unektelig, kanskje noe overraskende, som formidabel motstand...Vi vet at vi lever i et åndelig klima som undergraver tro, motarbeider håp og forurenser kjærligheten, men det er vanskelig å sette fingeren på hva som er galt...

En av verdens fristelser som jeg har klart å merke meg, og som må karakteriseres som spesielt skadelig for kristne, er oppfatningen av at verdifulle ting kan erverves raskt. Vi antar at dersom noe først er mulig, kan det også gjøres raskt og effektivt. Vår konsentrasjonsevne er tuftet på 30 sekunders reklamesnutter. Vår oppfatning av virkeligheten er redusert til 30 siders forenklede sammendrag. I en slik verden er det ikke vanskelig å vekke interessen for evangeliets budskap; det er derimot særdeles krevende å nære interessen over tid. I vårt samfunn er millioner av mennesker tatt imot en frelsesinnbydelse, men svinnet er stort over tid. Mange hevder å ha blitt født på ny, likevel er sporene etter modent, kristent disippelskap få."

- Eugene H.Peterson i boken: Lang lydighet - disippelliv i en øyeblikkskultur. Luther Forlag 2010, side 12-13

En vekters oppgave

Herren har satt enkeltpersoner i sin kirke som vektere. De tar sine poster på murene i våre liv som en representasjon av Guds barmhjertighet. Den tolkende linsen som en sann vaktmann ser på verden rundt er Guds kjærlighet. Når vekteren gir sin advarsel, kan det forstyrre forutsetningene til de som ennå ikke ser det vekteren ser.

«Når vektere ser fienden komme, slår han alarm for å advare folket» (Esekiel 33:3). Esekiel fortsetter å formidle Guds instruksjon og sa til Esekiel "Hvis de som hører alarmen nekter å handle, er det deres feil hvis de dør" (vs.4). Herren gir alltid sitt folk en vaktmanns advarsel om å kunngjøre konsekvensen av deres synd.

Den største synden er taushetssynden fra en vekters side når de ser en fiende nærme seg og velger å tie, "Men hvis vekteren ser fienden komme og ikke slår alarm for å advare folket, er han ansvarlig for deres fangenskap. De skal dø i sine synder, men jeg vil holde vekteren ansvarlig for deres død” (vers 6). Når en fiende nærmer seg, innhenter en rettferdig frykt for Gud vekteren som motiverer dem til å erklære sannheten om det de ser skje, uansett hvilken avvisning eller hån de måtte motta fra kunngjøringen.

Etter å ha gitt disse instruksjonene, ga Herren Esekiel en personlig livsoppgave: «Nå, menneskesønn, jeg gjør deg til vekter for Israels folk. Hør derfor på det jeg sier og advar dem for meg» (vers 7). En vekter må være i stand til å høre og deretter overføre det Herren sier uten noen personlig lakk eller forbedring som bare tilbyr den enkle sannheten.

Denne samtalen om vektere avslører en viktig ting - Guds hjerte: "Så sant jeg lever, sier den Suverene Herre, jeg har ingen behag i onde menneskers død. Jeg vil bare at de skal omvende seg fra sine onde veier, så de kan leve» (vers 11). Når advarslene blir kunngjort av Hans vektere, tilbyr Gud en rensing av tidligere synder og sier til dem som vil adlyde hans advarsel: "Ingen av deres tidligere synder vil bli tatt opp igjen, for de har gjort det som er rett og rett, og de vil leve i sannhet» (vers 16). Selv de verste og mest avskyelige av tidligere synder blir tilgitt av Guds kjærlighet hvis noen hører advarselen og adlyder.

Når en vekters advarsel blir hørt og adlydt med et angrende hjerte, vil det bringe frihet. Hvis en vekter snakker uten å forstå Guds hjerte, vil de gi lyden av en religiøs ånd som bare søker å straffe tilhørerne, ikke redde og forløse dem. Å høre og forstå Guds hjerte vil forberede oss på det som kommer, vel vitende om at vi nå hviler i Guds trofaste armer.

- Garris Elkins/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

 

Hvordan leve midt i verden?

"Hvordan lever du som en åndelig person midt i et dekadent samfunn? Har ditt hjerte alltid vendt mot det guddommelige, finn glede i ham, og ikke i alt som er tilstede [og distraherende] foran deg. Det er ikke ytre stillhet som gjør deg til en munk, men taushet i hjertet."

Amma Theodora av Alexandria

(4. århundre)