Ord. Ord. Ord. Også bønn kan bli pratsomhet. Måtte Gud fri oss fra pratsomheten!
Jesus våger å sette ord på det! De meningsløse gjentagelsene. Og. vi må slutte å måle åndelighet i antall ord. Jeg har sitert Birgitta av Vadstena før i denne artikkelserien, uten å navngi henne, men det er hun som har sagt: "Jo, nærmere vi kommer Gud jo enklere blir vi," og så har jeg føyd til at det gjelder sannelig på bønnens område også. Inderlige kjærlighetserklæringer er ofte korte, og det er slett ikke veltalenhet eller antall ord som imponerer Gud - slett ikke!
"Når der ber, skal dere ikke ramse opp mange ord likesom hedningene, for de tror de blir bønnhørt når de bruker mange ord. Vær ikke som dem! For deres Far vet hva dere trenger før dere ber ham." (Matt 6,7-8)
Så konkret er Jesus når Han lærer sine disipler å be. Han modellerer det enkle, og ukompliserte. I en kristens bønneliv står Guds farskjærlighet, Hans omsorg, for sine barn i sentrum. Vi står ikke for Gud som tiggere, som maser om å få noe, som forsøker å blidgjøre en streng og urettferdig gud, men vi står for Gud som barn - som barn Han drar omsorg for, og som vet hva vi trenger, selv får vi gjør kjent våre behov for Ham.
"Vær ikke for snar med din munn," skriver vismannen som skrev boken Forkynneren i Bibelen, og som legger han til: "og la ikkeditt hjerte haste seg med å bære fram et ord for Guds åsyn! For Gud er himmelen og du på jorden, la derfor dine ord være få!" (For 5,1)
Den vise kong Salomo skiver: "Hvor det er mange ord, mangler det ikke på synd. Men den som holder sine lepper i tømme, er klok." (Ord10,19)
Og Jakob skriver i sitt brev: "Vit dette, mine kjære brødre: Hvert menneske skal være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede." (Jak 1,19)
Dette betyr likevel ikke at vi ikke kan øse ut vårt hjerte til Gud. Det er også en måte å be på, og Bibelen oppmuntrer oss til det. Men når vi gjør det, øser ut vårt hjerte, kommer også bønnene fra vårt hjerte, og ikke fra vår hjerne.
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar