onsdag, desember 28, 2022

Jesu undervisning om bønn i Bergprekenen i en jødisk kontekst, del 6



Etter en liten pause innunder jul fortsetter jeg denne artikkelserieen: 

Lederen for Det israelske bibelsenteret, Dr.Eli Lizorkin-Eyzenberg, stilte ved en anledning spørsmålet: 'Har Herrens bønn en signifikant begrepsmessig og ord-for-ord parallell i den jødisk liturgiske tradisjonen? Har Herrens bønn jødiske røtter?' Han svarer på spørsmålet selv med et rungende ja! 

Lizorkin-Eyzenberg fortsetter, her i min oversettelse: "Det første vi merker oss er at innholdet i Herrens bønn er det samme som nøkkelforståelsen av det jødisk liturgiske begrepet: 'Avinu Malkenu', som når det oversettes betyr: 'Vår Far, Vår Konge'. Faktum er at absolutt alt i Herrens bønn er sentrert rundt enten farsskapet eller Guds kongedømme.

Fadervår - eller Vår Far - som bønnen kalles nå - er med andre ord en jødisk bønn i hele sin karakter og oppbygging. Jesus lærte sine disipler å be den, idet Han sa: "Slik skal dere da be..." (Matt 6,9a) Kan det være at Jesus ba den på hebraisk? De som snakker hebraisk flytende, sier nettopp det, at teksten på hebraisk flyter så lett. Språket har en egen rytme. 

Det tydeligste jødiske trekket ved Fadervår er ordene: 'Helliget vorde ditt navn!' (Matt 6,9b) I Jødedommen møter vi nettopp ærefrykten eller ærbødgigheten for nettopp NAVNET. Jeg tenkte først at dette verset betyr at Guds navn er hellig, og derfor var dette uttrykket å forstå som at man avsa en uttalelse eller en bekreftelse. Jeg har kommet til aat det heller er et kall til handling!

La meg forsøke å forklare hva jeg mener: Ifølge Strong's Concorfance, betyr det greske ordet som er benyttet her: 'hagiazo', 'å gjøre hellig, rense eller innvie, ære, helligholde eller helliggjøre.' Setningen kan derfor oversettes: 'Må ditt navn holdes hellig', fordi Guds navn er jo allerede hellig! 

I Jødedommen ginnes det et begrep som heter: 'kiddush haShem', i motsetning til 'chillul haShem'. Det første begrepet handler om helligholde Guds navn, mens det andre handler om å vanære Guds navn. Vi finner et eksempel på dette i 3.Mos 22,31-33: 

"Dere skal ta vare på mine bud og holde dem. Jeg er Herren. Dere skal ikke vanhellige (chillul) mitt hellige navn, for jeg vil være helliget (kiddush) blant Israels barn. Jeg er Herren, som helliger dere. Jeg er den som førte dere ut av landet Egypt for å væee deres Gud. Jeg er Herren."

Dette er utfordrende! Denne forståelsen av Herrens bønn oppmuntrer oss til rettferdige handlinger i den hensikt at e som befinner seg rundt oss vil kjenne at vår Gud er en hellig Gud. Vi er kalt til å helliggjøre Hans navn gjennom våre ord og gjennom våre liv. Det er vårt kall.

fortsettes

Ingen kommentarer: