Satan har fått bekjennende kristne til å tro at de ikke lenger trenger å holde tilbake. De trenger ikke lenger å dempe kjødets begjær, men at vi er fri til å løpe sammen med mengden, og rive til oss alt vi kan få tak i av denne verdens ting, samtidig som vi beholder vårt gode rykte i Kristus. Man korsfester ikke lenger kjødet, man lever ikke lenger adskilt fra verden, slik man levde i Fildadelfia-tiden. Og fordi de har gitt seg selv frie tøyler, så gjør de sine jordiske bo så komfortable, og pynter dem med alskens ornamenter, så vakre som de bare kan få dem. Dette gjør de fordi deres sinn har koblet seg fra Giveren av gavene, og de er blitt lunkne og late. Selvsagt går de i kirken. De ber høyt, og de gir mye penger, men de gjør det for å bli sett og hørt av menneskene. De kler seg i siste mote og bygger enorme, kostbare kirker, men de tilber forgjeves. De har slakket av. De har splittet seg opp i mange sekter og fellesskap, hvert av dem åpner seg for kjødet på den ene eller den andre måten, slik at alle finner rom i kirken til å leve akkurat slik det passer dem.
Man feirer åpen nattverd, noe vår Herre aldri gjorde eller lærte. Det er satan som har forårsaket dette under dekke av kristen kjærlighet, og drar nå alt ned på verdens nivå. Satan kommer ikke bare som en brølende løve, men med Bibelen i hånden, som en lysets engel, og får alle til å tro at alt er bare bra og at denne progressive, stolte og verdslige kristendommen er den mest opplyste verden noensinne har sett. Det er mye mer høylydt forkynnelse og bønn enn noensinne tidligere, alt sammen styrker påstanden om 'vi er rike, og mangler ingen ting'.
I denne lille boken, beskriver Abraham Blosser, hva Herren gjør med kristne fra Laodikea:
'Han spytter dem ut av sin munn. Det foregår ikke som en murer som legger til side murstein for å bruke dem igjen senere. Det Han spytter ut, tar Han ikke tilbake. Slik er det med Gud'.
'Menneskesønnens komme,' sier Abraham Blosser, 'vil bli som lynet, plutselig og uten advarsel. Som det var på Nohas tid, slik vil det være når Han kommer igjen. Rett før vannflommen synes alt å være veldig bra, en tid av framgang og verdslig glede. Det er grunnen til at ingen hørte på Noah. Det samme skjedde før ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra. Folk kunne ikke tro at ødeleggelsen kunne komme så plutselig over dem. Det samme skjedde også rett før ødeleggelsen av Jerusalem, selv om mange profetier hadde blitt oppfylt og mange allerede hadde mistet sine liv'.
Med ærlige ord har Abraham Blosser advart oss, generasjonene som fulgte ham, at de ikke må sovne i all velstanden og det lettvinte liv. Ikke bli fanget av det som ikke er så viktig, slik at vi kan ønske Jesus velkommen når Han kommer. Men hans lille bok er noe langt mer enn en advarsel. Den ender med et budskap om at Guds løfter holder for de som gjør godt og er blant overvinnerne.
Det er snart 120 år siden Abraham Blosser døde og hans skrivearbeid og forlagsvirksomhet i Shenandoah dalen opphørte. Barnebarna hans solgte trykkerimaskinene. Det finnes ikke noen erindring om hans kyr, hans hester eller hans kyllinger - eller noen av naboens husdyr. Hvem vet, eller bryr seg om hva folk fikk for grisene sine for 120 år siden? Men det Abraham Blosser levde for, og det han gjorde, taler fremdeles til oss i dag. Han levde for evigheten, ikke for dagen i dag, og på den måten lever han som en våkende pilegrim også i vår tid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar