"Jeg ber dere inderlig, dere Jerusalems døtre: Om dere finner min elskede, hva skal dere si ham? At jeg er syk av kjærlighet." (Høy 5,8)
Når jeg tenker på den fasen befinner seg i på dette stadiet av hennes vandring, tenker jeg på de ordene Jesus sier om seg selv i Matt 11,6: "Og salig er den som ikke tar anstøt av meg." I denne fasen er Bruden ekstra sårbar, avvist og mishandlet av byens vektere, de som skulle ha voktet henne og beskyttet henne. Byens vektere var ikke så åndelige som de ga seg ut for å være. De hadde sviktet deres kall. Nå henvender hun seg til Jerusalems døtre, som hva angår åndelig erfaring sto langt tilbake fra de hun selv hadde. Selv de måtte kunne hjelpe henne, så fortvilet var hun. At hun tyr til disse spedbarn i Herren, skyltes, at hun føler sitt eget nederlag så djupt.
"Om dere finner..." Hun vet ikke om disse Jerusalems døtre kan finne Ham. Såret og fortvilet, ber hun dem inderlig om å hjelpe henne. Så langt nede kan et lite menneske føle seg når Herren blir borte for dem. Når det skjer er man ikke lenger så høy på seg selv, men søker hjelp der hjelpen er å finne. Nå er Bruden avhengig av andres hjelp, av deres forbønn.
om de skulle være så heldig å finne Ham som hennes sjel elsker, har hun et inderlig ønske: at de forteller hvorden det virkelig står til med henne. Hennes lengsel er så sterk at hun føler seg syk av kjærlighet til Ham! Det er som om enhver fiber i hennes kropp skriker av lengsel etter Brudgommen. Nå er den første kjærligheten i henne blitt vekket. Alt dreier seg om å finne Ham igjen.
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar