søndag, april 16, 2023

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 41


"Av honning drypper dine lepper, min brud! Honning og melk er under din tunge, og duften av klærne dine er som duften av Libanon. en lukket hage er min søster, min brud - et avstengt oppkomme, en forseglet kilde. Du skyter opp som en lysthage av granatepletrær med sin kostbare frukt, som hennabusker sammen med narder og safran, kalmus og kanel sammen med alle slags viraktrær, myrra og aloëtrær sammen med alle de beste velluktende urter." (Høy 4,11-14)

Herren legger merke til hvert ord som kommer fra Brudens lepper. De er som dryppende honning for Ham. Brudgommen lengter etter å høre Brudens stemme. Vi må ikke være forsagte, ikke i Brudgommens nærvær. Da kan vi øse ut vårt hjerte! Frimodigheten har stor lønn! "Kast ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn." (Hebr 10,35)  "Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå  inn i helligdommen." (Hebr 10,19)                                                                                 

"Milde ord er som en  strøm av honning, søte for sjelen og en legedom for kroppen", leser vi i Ord 16,24. "De vises tunge gir god kunnskap, men dårenes munn lar det strømme ut dårskap." (Ord 15,2)

Melk og honning karakteriserer overfloden i Løfteslandet. Det er en overflod av godhet og visdom i alt hva Bruden sier. "Under din tunge" betyr at hennes hjerte og hennes ord er enig med hverandre. 

"...og duften av klærne dine..." refererer til de gjerninger som strømmer ut fra hennes kjærlighet til Kongen: "Det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger." (Åp 19,8) "For Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme det verk dere har gjort, den kjærlighet dere har vist mot hans navn, ved at dere har tjent de hellige og fortsatt gjør det." (Hebr 6,10)

Den lukkede hagen, det avstengte oppkomme og den forseglede kilden handler om det intime nære fellesskapet mellom Brud og Brudgom. Det er noe privat dem imellom. Alt Herren deler med oss skal ikke deles med andre. Vi blir ofte så begeistret når Herren taler til oss, at vi gjerne løper avgårde med det samme og vil dele det med den første og beste vi møter. Da bryter vi fortroligheten som skal være der mellom Brud og Brudgom. Når Herren selv har lukket hagen, så er det bare Herren selv som kan åpne den: "Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som ikke går inn i fårekveen gjennom døren, men stiger over et annet sted, han er en tyv og en røver. Men den som går gjennom døren, han er fårenes hyrde. For ham lukker dørvokteren opp. Fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut. Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst. Men en fremmed vil de ikke følge. De vil flykte fra ham, for de kjenner ikke de fremmedes røst." (Joh 10,1-5)

For Brudgommen er Bruden som en lysthage, full av vakre trær og dufter. Menigheten er som en hage, full av gode frukter. Den er ikke en ødemark. Granatepler må brytes opp om vi skal få del i frukten og kunne spise den. Når vi sønderknuses, først da i vår svakhet og skrøpelighet blir vi brukbare redskaper for Gud. "For Herren trøster Sion, trøster hennes ruiner og gjør ørkenen der lik Eden og ødemarken lik Herrens hage. Fryd og glede skal finnes der, takk og lovsang." (Jes 51,3)

'Henna' er et tre hvis blader brukes som rødt fargestoff. Det hebraiske rotordet for 'henna' er 'å tilgi', og symboliserer Jesu blod på korset. I følge gammel jødisk tradisjon, får bruden natten før bryllupet, malt sine hender og føtter med en flytende rødlig væske fra hennabusken. Lammets Brud dufter av tilgivelse som våre hender og føtter bringer med seg, renset som Bruden er i Kristi blod. Den kostbare nardussalven har jeg omtalt tidligere i denne serien.

Safran er et kostbart krydder, som bokstavelig talt er verdt sin vekt i gull og taler om den verdighet som Bruden er gjort til del. Det hebraiske ordet for 'kalmus' betyr 'den oppreiste'. Guds poetiske navn for Israel er Jesurun: "Men hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt! Så sier Herren, som skapte deg og dannet deg fra mors liv, som hjelper deg: Frykt ikke, min tjener Jakob, Jesurun som jeg har utvalgt! (Jes 44,1-2) 

"...kanel, viraktrær, myrra, aloë og alle slags velluktende urter..." Kanel representerer Herrens hellighet. Kanel ble brukt som en del av den hellige salveoljen som prestene brukte i Tabernaklet. Den ble satt til side som en hellig ingrediens til bruk i gudstjenesten. Myrra har jeg omtalt tidligere i denne serien. Til slutt vil jeg nevne aloë som anses å være en helbredende salve. Jesu klær duftet av aloë: "Av myrra og aloë og kassia dufter hele din kledning." (Salme 45,9)

fortsettes

Ingen kommentarer: