Det er spennende å lese beretninger om menn og kvinner som Gud har brukt, og som har opplevd at Gud har stadfestet sitt ord gjennom tegn og under. Gjennom årenes løp har jeg lest mange slike historier, og kirkehistorien er full av dem.I dag begynner en helt ny serie her på bloggen, om "Den keltiske duen", Hl. Columba av Iona (521-597). I denne serien kommer jeg til å legge vekt på hans profetiske tjeneste, og jeg tror mange vil finne den både inspirerende, oppbyggelig og kanskje også utfordrende. Men før jeg gir eksempler på dette, la oss skifte bekjentskap med Columba selv. Han var den første kristne misjonæren til de hedenske stammene i det nordlige Britannia og grunnleggeren av klosteret på Iona.
Columba var født i Gartan (Little Field) på den natten hvor Buite, grunnleggeren av Monasterboise døde, 7. desember år 521. Hans far var Fedhlimidh, høvding over klanen O'Donnell. Hans oldefar var Nial Naighiallach, som var konge i Irland mellom år 379-405. Columbas mor het Ethne, og var ætling av Cathair Mor, kongen av Leinster. Så på begge sider av familien, var Colomba av kongelig byrd. Planen var at han skulle tilbys kongedømmet over Eriu, i følge familietradisjonen. Men Columba oppgav det. Han ville gå Guds vei.
Garten, hans fødested, ligger på en åskam, og ved foten av denne ligger det tre sjøer. Cruithnechan, presten, døpte han ved Tulach Dubbglaise (Temple Douglas) og han fikk to navn: Dolum (due) og Chrimthain (ulv). På tiden da Columba var født var Justitian keiser av Konstantinopel, og Benedikt hadde grunnlagt sin monastiske orden ved Monte Cassino.
De romerske legionene hadde dratt seg tilbake fra Britannia og hordene av anglerne, jutene og sakserne invaderte øya i bølger, og drev det kristnede Britannia vestover. I Irland hadde den kristne tro allerede vært etabert i mange år.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar