Jeg holder på å lese det siste nyhetsbrevet fra Jean Vanier (bildet). Det tar litt tid. Det er ikke et slikt brev man bare skynder seg med å lese igjennom. Her er det så mye god åndelig veiledning man ikke vil gå glipp av!
Når Vanier skriver brevet er det august. Han befinner seg i Orval i Belgia, i et kloster. Han forteller at han fryder seg over sangen - både fra fuglene og fra munkene.
'Det er en glede å be sammen med dem, og så av og til å be alene'.
Så skriver Jean Vanier noe jeg merker meg:
'Jeg er ikke sikker på hvordan jeg skal be, men jeg er der. Jeg ønsker å være sammen med Jesus: jeg ser på Ham, og Han ser på meg'.
Slik har vi det vel mange av oss. Vi vet ikke helt hvordan vi skal be, og hva vi skal be om. Dette kjente også apostelen Paulus til:
'På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord'. (Rom 8,26)
Hovedsaken er denne: Jean Vanier ville være sammen med Jesus. Og det holdt at Jesus så på Ham og at Jean Vanier så på Frelseren.
Dette er en djup hemmelighet, og et mysterium.
Og det eneste vi i grunnen trenger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar