Det store behovet for åndelig veiledning og åndelige veiledere, del 1

Trevor Martin har skrevet en svært god artikkel om åndelig veiledning og åndelige veiledere. Jeg har valgt å oversette den, ikke bare fordi dette temaet opptar meg, men fordi jeg anser det for å være et av vår tids største behov i Kristi kropp.

Trevor Martin er en av grunnleggerne av Northumbria Community, en keltisk kommunitet vi kjenner slektskap med i Kristi himmelfartskapellet:

Jeg minnes en gang jeg var på besøk i Irland at jeg i vestibylen i en kirke tilhørende fransiskanerne i Killarney, leste en enkel definisjon av åndelig veiledning. I notisen het det: 'handler ikke om å gi svar. Det handler om å hjelpe hverandre til å høre Guds stemme i de erfaringene livet gir og å oppdage Guds plan slik som den utfolder seg'. Dette siste uttrykket om det som pågår under reisen, om oppdagelser som ennå ikke har utfoldet seg er det som skiller åndelig veiledning fra pastoral veiledning.

Selv om pastoral veiledning i noen tilfeller kan utvikle seg til et pågående behov, dreier det vanligvis seg om et medlidende forsøk på å bringe helbredelse og trøst inn i en situasjon der og da. Åndelig veiledning er et bevisst og gjennomtenkt forsøk på å vandre ved siden av hverandre i en pågående trosvandring. Av dette følger at åndelig veiledning handler om en pågående forpliktelse for å utvikle et åndelig vennskap, slik at vi hjelper hverandre til å tolke livets erfaringer i en kontekst av bønn og søken etter Gud.

fortsettes