Når vekkelsen kom til Canada, del 4

Vi fortsetter her med del fire av Bill McLeods (bildet) beretning om vekkelsen i Canada, som jeg har oversatt. Forrige artikkel ble publisert 1.november. I den forrige artikkelen fortalte McLeod om hvordan deres eget lokale og et leid lokale ble for lite for dem, pga de mange som strømmet til møtene:

En kirke tilhørende Christian and Missionary Alliance åpnet dørene for oss, selv om de egentlig hadde planlagt en misjonskonferanse, og misjonærene allerede hadde kommet til byen. Vi fikk presset inn omlag 1000 mennesker i deres bygning. Det holdt for noen få netter. Så måtte vi se oss om etter nye lokaler. Den største kirkebygningen i byen kunne romme 1600 mennesker. Den ble raskt fylt av folk og vel så det. Han som hadde ansvaret for kirken fikk panikk og sa at vi måtte be noen om å gå igjen, hvis ikke kunne brannvesenet komme og stenge bygningen! Jeg ba de som tilhørte vår menighet, om å gå over til kirken som tilhører Christian and Missionary Alliance, så skulle jeg undervise dem der. Men når de hadde forlatt kirken, kom det bare nye til og tok opp deres plasser. Og problemet var det samme. En uke eller så senere ble han som hadde ansvaret for kirken frelst, og da brydde han seg ikke lenger om hvor mange mennesker som oppholdt seg inne i kirken!

Nå måtte vi begynne med to kveldsmøter samme dag for å få plass til den store folkemengden. Men det holdt ikke det heller. Vi måtte flytte møtene til Rådhuset som kunne ta 2400. Men heller ikke det holdt. Også der måtte vi holde to møter hver kveld. Møtene var planlagt for en og en halv uke fremover. Det ble syv uker.

Hovedmøtene ble fulgt opp av 'ettermøter'. Disse mindre samlingene kunne holde på i timevis, og mange, mange mennesker møtte Gud her. Mange døpte kirkemedlemmer oppdaget at de aldri hadde vært født på ny. Dette var sant også for medlemmer av min kirke. En ung mann som hadde vært assisterende pastor for meg for noen år siden, ringte til meg og fortalte at han ikke hadde vært født på ny. Vi kalte sammen noen menn og ba sammen med ham. Plutselig begynte han å gråte og utbrøt: Gud er virkelig! Gud er virkelig!

Familien hans synes dette var vanskelig å tro. I flere år hadde han jo arbeidet som ungdomsleder og trenet folk i evangelisering. Selv fortalte han oss at han kunne den religiøse sjargongen, men han kjente ikke Herren.

Ødelagte hjem ble gjenopprettet til Herrens ære. En kvinne som hadde opplevd at hennes ektefelle hadde forlatt henne og deres tre barn, var følelsesmessig helt ødelagt. Hun hadde gått i terapi hos flere psykiatere. Hun ble berørt av Herren og helbredet. En dag dukket eksmannen opp for å se til barna. Han så på ekskona og utbrøt: 'Hva har skjedd med deg?' Hun fortalte hva Gud hadde gjort for henne og eksmannen kom i syndenød. Omlag en uke etterpå tok han imot Jesus Kristus som sin personlige Frelser og deres hjem ble så vakkert gjenreist.

(fortsettes)