Det er tydelig at urkirken levde annerledes enn vi, og det er tydelig at kinesiske kristne som opplever kanskje historiens største vekkelse, lever annerledes enn oss. Hva er det som gjør at vi tror vi slipper å betale prisen for en himmelsendt vekkelse?
Faste var en del av Jesu liv. Ved innledningen til sin jordiske tjeneste avsatte han 40 dager til å faste og be. Han underviste også sine disipler om fastens betydning.
Apostelen Paulus fulgte i sin Mesters fotspor. Han skriver personlig om dette i 2.Kor 11,27: 'ofte fastende'.
Dessverre er dette nok noe som få kristne praktiserer. I hvert fall de som hører med til den protestantiske delen av kristenheten. Vi skal jo være så velsignet fri fra alle bud og regler, og er stolt av det!
De første kristne var annerledes. De avsatte to dager i uken til å faste, og senere kom også ulike fasteperioder gjennom det som skulle bli kjent som kirkeåret. Så opplevde de da også vekkelser, tegn og under og leve ut Kristi oppstandelsesliv. Tro om det ikke er en sammenheng med vår manglende innvielse og forsakelse og vår manglende erfaring med vekkelse og Åndens utøselse?
Jeg tror det er en slik sammenheng.
Onsdager og fredager fastet den tidlige kirken. De er gaver gitt oss, enten disse to dagene passer, eller det er andre, til å forenkle sitt liv. Det er vel ingen som helst tvil om at det er nyttig for en som vil vandre i Kristi fotspor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar