'Hellig glød er når et hjerte gløder, tent av kjærlighet til Gud og vil at Guds kjærlighet skal nå hvert hjerte. Den som har et slikt hjerte elsker Gud og vil at andre skal elske Ham også.
Dette menneskets hjerte brenner for Guds ære og for å spre Hans ord. Det vil at Guds rike skal vokse til det inneslutter alle mennesker og alle steder. Det vil se troen komme inn i hvert hjerte slik at ingen går glipp av sin del av Guds rike.
Den som har hellig glød er et menneske som som brenner. Hans tale flammer av entusiasme og hans bønner er slagkraftige som luende ild. Hans tjeneste for Gud er som ild i effektivitet og utbredelse. Gjennom den hellige gløden blir hjertet tent, følelsene oppegget og viljen styrket, slik at tilhørerne manes til anger og omvendelse til Guds rike når deres samvittighet blir vekket.
Men vi har også det motsatte - de som taler så svakt og halvhjertet at de ikke overbeviser, ikke bærer noen frukt og ikke viser noe av Åndens glød.
Et eksempel på en slik lunken og uproduktiv tale er den irettevisning som presten Eli ga sine sønner. Han sa til dem: 'Hvorfor gjør dere slikt? Fra hele folket hører jeg om deres onde gjerninger. Det må ikke være slikt, mine sønner! Det er ikke noe godt rykte, hører jeg, som går blant Herrens folk'. (1.Sam 2,23-24) Slike ord uten alvor, fasthet og kraft påvirket dem ikke, og Bibelen fortsetter å si om Eli's sønner: 'de hørte ikke på faren'. (v.25) På den måten utsatte din sin far for Guds vrede.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar