Emmy Arnold forteller i sin memoarbok at hennes mann, Eberhard, hadde hatt et syn. I dette synet hadde han sett at Liechtenstein, dette lille fyrstedømmet mellom Tyskland, Sveits og Østerrike, skulle bli neste stoppested for Bruderhof-bevegelsen. Kommunitetens medlemmer klarte å komme seg dit, til et lite vertshus i byen Schaan, som lå nede i et dalføre. Det tok litt tid før man ble kjent med folket som bodde der, og med deres dialekt. Medlemmene av Rhön Bruderhof fortalte ingenting om vanskelighetene de hadde hatt med nazistene, men at de ønsket å finne et sted hvor de kunne ha barna sine samlet.
Noen nevnte da at det fantes et sommerhotell i Silum, som lå oppe på 1500 meters høyde. Det var ikke mye i bruk, annet enn på sommeren. Eberhard og Emmy tok turen til eieren med det samme, og han var villig til å leie ut hotellet til dem. Men hotellet hadde ikke vært i bruk hele vinteren. Veiene var ufremkommelige, og man Bruderhof-medlemmene til å vente til våren satte inn. Men de hadde ingen tid å miste. De hadde jo ikke noe sted å bo!
En vennligsinnet bonde fra Triensenberg påtok seg å gi dem skyss med sin slede. Det var en farefull ferd, i bratt terreng, med mye snø. Bonden kunne fortelle at flere hadde omkommet i ulykker her. De kom ikke helt opp, og måtte vasse i tung snø det siste stykket. Eberhard gikk med gips på foten denne tiden, så dette var i meste laget av hva noen kunne klare.
Det var et flott hotell med en storslagen utsikt til de hvitkledde alpene. Det fantes også flere små hus som kunne leies.
Hvordan kunne de så klare å betale årsleien for dette stedet? Det er et under i seg selv, som du skal få høre om i neste artikkel:
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar