Det har vært en lang tradisjon at man leser Daniels bok og Åpenbaringen mot slutten av kirkeåret. Det er en praksis jeg selv følger. Disse to bøkene skjerper ens våkenhet!
Søndag snakket jeg med en god venn av meg som nå er blitt pensjonist. 'Tenk', sa han og la til: 'at i min levetid har jeg vært vitne til at mange av Bibelens profetier har gått i oppfyllelse. Jeg fulgte spent med når jødene fikk tilbake landet sitt i 1948, og med gjenforeningen av Jerusalem i 1968. Etter det har det i grunnen bare tatt av. Jesu endetidstale i Matteus 24 går i oppfyllelse bit for bit'.
Jeg tror min gode venn har aldeles rett.
Jesu gjenkomst er 'vårt salige håp'. Og det trenger vi i en verden som faller sammen. Jesus talte om dette, slik det er gjengitt i Luk 21:
'Og det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner. Og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenninger bruser. Menneskene faller i avmakt og redsel og gru for det som skal komme over jorden, For himlenes krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og stor herlighet'. (v.25-27)
Der er håpet! Jesus som kommer tilbake med kraft og stor herlighet!
For mange år siden leste jeg en biografi om vekkelsesforkynneren Fredrik Franson, skrevet av Efraim Palmquist. Der heter det: 'Han (altså Fredrik Franson) levde hver dag som om den var den siste. Når han gikk til ro om kvelden, gjorde han det med en følelse som om han om natten skulle bli vekket av Guds basun og bli stilt for Kristi ansikt. Dette gav livet hans evighetsperspektiv'. (Efraim Palmquist: Fredrik Franson, Ansgar forlag 1948, side 15)
Lever vi med et slikt evighetsperspektiv over livene våre?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar