Da banket Gestapo på døra, og nok en gang måtte anabaptister gjøre det de ofte har måtte ty til gjennom historiens løp - de måtte flykte for å berge livet. Denne gangen var det statsmakten - det despotiske naziregimet - som satte i gang forfølgelsen av dem.
Beretningen om det som skjedde for 80 år siden finnes i Emmy Arnolds bok, som er blitt oversatt til svensk: 'Förenade facklor - radikal kristendom i Hitlers Tyskland' (Salt & Ljus 1985). Den finnes også på engelsk med tittelen: 'Torches Together/Plough Publishing House). Det var Emmy Arnold, som sammen med sin mann, Eberhard, grunnla Bruderhof kommuniteten. Det skjedde i 1920 i Sannerz, hvor de leide et hus og grunnla dette fellesskapet, hvor idealene ble hentet fra den første menighets grunnleggelse i Jerusalem og dennes eiendomsfelleskap, og Døperbevegelsen på 1600-tallet. Kommuniteten fikk navnet 'Bruderhof' - 'Brødrehuset'.
Når gruppen som kom sammen i Sannerz vokste ut av huset de kom sammen i valgte de å flytte hele fellesskapet til Rhön-fjellene, like i nærheten. Det var på denne tiden at Eberhard Arnold oppdaget Hutterianerne, den gren av Døperbevegelsen som lever i eiendomsfellesskap, det vil si at de har alt felles, akkurat slik som de første kristne hadde det i Jerusalem. Eberhard ble svært glad da han fikk vite at det fortsatt fantes Hutterianere i USA, og dro dit i 1930, hvor han så ble ordinert til det som kalles 'Ordets tjener', det vil si pastor.
Medlemmene av Bruderhof var pasifister. Det er underlig hvordan nettopp de ofte blir gjenstand for forfølgelse av myndigheter og av og til også av kirker! Kommuniteten i Rhön ble plutselig en farlig fiende for nazistene.
Motstanden mot nazifiseringen
Emmy Arnold forteller gripende og sterkt om dette i memoarboken sin. I 1933 krever Adolf Hitler en folkeavstemning, for at folk skulle få muligheten til å uttrykke sin støtte til hans politikk. 'Dette skjedde sannsynligvis for at andre land vegret seg for å tro, at hele det tyske folket stod bak hans regime, for i de andre landene hørte man mer om terroren, konsentrasjonsleirene og alt det øvrige, enn hva vi gjorde i Tyskland', skriver Emmy Arnold.
Hun forteller om den statlige overvåkningen som gjorde det umulig å tale fritt. Alle måtte stemme ved folkeavstemningen, og det ble gitt nøye informasjon om dette.
'Vi var enige om at vi ikke bare kunne stemme 'nei', men at vi også måtte gi et positivt vitnesbyrd om vår innstilling,' forteller Emmy Arnold.
Eberhard Arnold formulerte en uttalelse hvor det het at Bruderhof-kommuniteten ville støtte en regjering innsatt av Gud, men at deres oppdrag var annerledes. Det som gjaldt var å følge i Kristi fotspor som et korrektiv for denne verden.
16.november 1933
Fire dager etter at Eberhard Arnold kom med sin uttalelse, nærmere bestemt den 16.november 1933, ble Rhön Bruderhof omringet av 140 menn fra SS, SA og Gestapo. Ingen fikk lov til å forlate sine rom eller sin arbeidsplass. Det ble satt ut vakter ved hver eneste dør.
'Siden trengte de seg inn i hvert av rommene og gjennomsøkte alt', erindrer Emmy. Hun forteller: 'Bøker og brev, til og med personlige brev mellom de som var forlovet eller gift, ble lest opp og gjort grundig narr av'. Hele gården ble gjennomsøkt. De gjennomgikk spesielt Eberhard's eiendeler, og han hadde nok blitt sendt til en av konsentrasjonsleirene, hadde det ikke vært for at han lå syk.
Nazistene truet så med å stenge gården. Medlemmene av Bruderhof kommuniteten fikk etter hvert smuglet barna over til Liechtenstein. Kommuniteten besto på dette tidspunktet av 180 medlemmer.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar