Jeg har tatt den fram fordi vi denne helgen feirer Allehelgens dag og Alle sjelers dag. To viktige kirkelige høytidsdager, som i vår norsk protestantiske virkelighet er blitt til Allehelgens søndag.
Helgener er oss fremmed. Det er noe vi forbinder med romersk-katolisisme og dens like. Men Det nye testamente taler mye om 'de hellige'. Noen av dem har vært lysende eksempler, verd å etterfølge hva tro og gjerninger angår. Noen har vist en troskap og et mot og en overgivelse til Kristus som er uten sidestykke.
Deres historier finnes i 'Martyrs Mirror' eller 'Martyrspeilet'.
Thieleman J. van Braght (1625-1664) var eldste i en anabaptistisk forsamling i Dordrecht i Nederland. Han samlet martyrhistoriene fra urkirken og frem til 1660. Boken er illustrert av den kjente nederlandske kunstneren Jan Luyken.
Dette er gripende lesning. Her finnes de - alle historiene vi kjenner til - om menn og kvinner og barn som måtte betale den høyeste omkostningen av alle for å følge Jesus: deres liv. Her dokumenteres grusomhetene som ble begått mot dem: fra romerske keisere, til den etter-konstantinske kirke. Men dette er også historien om mennesker som elsket Jesus mer enn sitt liv, og som gjennom sine sterke vitnesbyrd, forteller oss om en stor Frelser.
Også frimenighetene - de menigheter som levde side om side med Storkirken i ulike perioder av kirkens historie - har sine martyrer. Det er tusenvis av dem. De tilhører også martyrskaren som er hjemme hos Gud. Deres historie er annerledes på mange måter, blant annet det forhold at de ble forfulgt, mishandlet og drept av andre kristne.
Det høver seg derfor denne helgen å minnes dem.
'Og hva skal jeg ellers nevne? Tiden strekker ikke til hvis jeg skal fortelle om ... Ved tro vant de over kongeriker, holdt retten oppe, fikk løfter oppfylt, lukket gapet på løver, slukket voldsom ild, slapp unna bitende sverd, gikk fra svakhet til styrke, ble sterke i krig og slo fiendtlige hærer på flukt. Kvinner fikk tilbake sine døde; de hadde stått opp. Noen ble torturert og avslo å bli kjøpt fri, for de ville nå fram til en bedre oppstandelse. Andre måtte tåle spott og piskeslag, ja, til og med lenker og fengsel. Noen ble steinet, saget i stykker eller drept med sverd. Andre måtte gå omkring i saueskinn og geiteskinn, nødlidende, forfulgt og mishandlet. Verden var dem ikke verdig, og de måtte flakke omkring i øde trakter og på fjell og holde til i grotter og huler. Alle disse fikk godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke å få det som var lovet. Gud så for seg noe som er bedre for oss: at de ikke skulle få fram til fullendelsen uten oss'. (Hebr 11,32-40)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar