Guds morskjærlighet, del 2

"Jeg gjemte meg i kirken", uttrykket skulle med Non, få en djupere mening, enn bare det rent fysiske og bokstavelige. Kirken - og da tenker jeg ikke på en bygning - ble i overført betydning er gjemmested. Slik den inviterer oss også til å bli det for oss. Vi 'gjemmer oss' i kirkens overleverte tro, den tror for oss, når livet svikter og vi ikke har ord selv - da kan jeg hvile i troen jeg har til felles med mange andre. Kirken - fellesskapet av alle de hellige - og deres bønner blir det fellesskapet som bærer meg når jeg trenger å bli båret av andre. 

Da tiden for fødselen var kommet, kom Non en dag vandrende langs klippene. I det veene tok tak brøt det løs et forrykende uvær. Lyn og torden og svære bølger var akkompagnement for de rytmiske sammentrekningene i hennes livmor. Hagl og regn øste ned. Men over det stedet hvor Non fødte var det et strålende lys og der regnet det ikke. Non grep om en stein i det riene tiltok i styrke, og det sies av hun grep så hardt i den at det etterlot et avtrykk i steinen som delte seg i to. Idet barnet så dagens lys sprang like i nærheten opp et kildevell fra grunnen. 

En tid etter fødselen ble David satt bort til fosterforeldre, slik skikken var blant velstående familier i Irland og Britannia. David ble oppfostret i en biskopfamilie, mens Non dro til Cornwall hvor hun grunnla en kirke i Alternon. I nærheten av kirken ble det også gravd en brønn, som skulle bli kjent som en kilde for helbredelse. Hit kom mange syke, og mange kom til tro på Kristus, etter at de hadde blitt helbredet,  

Etter en tid i Cornwall returnerte Non til Britannia, hvor hun levde et hellig liv. Hennes eksempel førte til at mange kom til tro på Kristus.

Det er to forhold som er knyttet til begrepet 'mor' jeg vil drøfte her: Det ene er vår mor av kjødet, hun som fødte oss. Non var mor til David. Men David hadde også en annen mor, en fostermor, og vi kan også ha en fostermor i åndelig betydning. Vår åndelige mor kan aldri erstatte vår kjødelige mor, i noen henseende, men hun kan likevel bli til stor åndelig hjelp for oss og være en formidler av Guds moderlige side.

Non's liv er et eksempel på hvordan et kall til å være en åndelig mor kan se ut. Det er ofte et kall som leves ut i det skjulte, et kall levd ut i det ordinære hverdagsliv, hvor man blir en lyttende medvandrer som gir åndelige råd ut fra eget erfart liv med Herren. 

Guds morskjærlighet bringer først og fremst Guds ømhet og trøst til den som trenger det. Guds morskjærlighet formidles gjennom Den Hellige Åånd, som i Skriften kalles 'Trøsteren'. 

I arbeidet med Guds morskjærlighet har jeg stilt meg selv følgende spørsmål, og kanskje de kan bli til hjelp for flere enn meg: 

1. Hva er det i livet mitt som trenger å bli berørt av Guds morskjærlighet? Vær ikke for rask med å besvare dette spørsmålet, men sett deg ned i stillhet, og inviter Den Hellige til både å vise deg dette og la så Han berøre deg.

2. Hvem er det som har vært som en åndelig mor for deg? Et moderlig forbilde? Bruk tid til å takke Gud for henne.

Guds morshjerte, del 1

Langs den vestlige kysten av Wales, i nærheten av Pembrokeshire, ble det i 1934 reist et kapell til minne om den hellige Non, mor til den hellige David, som er den walisiske nasjonalhelgen. Kapellet, som er bygget av steiner fra forlengst nedfalne kapellruiner, er bygget like i nærheten til stedet hvor man antar at den hellige Non levde og hvor den hellige David ble født.

Den hellige Non har opptatt mine tanker en stund. Mest fordi jeg dveler ved denne tanken i mine bønner: Det er et morshjerte i Guds farshjerte. 

Slik må det være fordi både menn og kvinner er skapt i Guds bilde, og både den mannlige og den kvinnelige siden må til for å kunne si noe om det mysteriet vi kaller Gud. For å bli et helt menneske må jeg også lære å kjenne Guds ømhet. I flere år har jeg bedt Gud berøre meg med sin ømhet, og den hellige Non gestalter denne siden av Guds vesen. 

Profeten Jesaja er ikke fremmed for Guds moderlige ømhet: "Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere." (Jes 66,13)

Det snakkes og skrives mye om Guds farshjerte, og det er virkelig påkrevet at vi alle gjør oss djupe erfaringer av den, men vi trenger også å utforske Guds morshjerte. Om vi skal bli hele, som mennesker.

Non (5.århundre) er blitt kalt 'den walisiske kirkens mor'. Hennes historie begynner voldelig. Vakker, av kongelig byrd, var hun. kristen og trofast. Sanctus, en konge i regionn hvor hun levde, ble oppmerksom på denne flotte kvinnen, og drevet av et voldsomt begjær etter å eie henne, voldtok han Non. I denne akt av vold ble David unnfanget. 

Under svangerskapet fortsatte Non å leve et liv preget av gudsfrykt og hellighet. I tråd med den asketiske tradisjonen blant de walisiske hellige levde hun et svært enkelt liv, hvor kosten bestod av brød og vann, og bad mye, og hadde tillit til at Gud ville bruk den forferdelige situasjonen hun var havnet i til noe godt, og at barnet som skulle bli født, skulle bli til velsignelse for Wales. 

Så en dag, mens Non hungret etter å høre Guds ord forkynt, oppsøkte hun en lokal kirke for å lytte til en predikant. Da skjer det noe underlig. Predikanten blir plutselig ikke i stand til å tale. Han får ikke fram et ord! Da gudstjenesten er over forsøkte predikanten å samle seg og finne ut av hva som hadde skjedd. Han forsøkte en gang til, men fikk ikke frem et ord. I melomtiden hadde Non gjemt seg. Hun ville skjule seg i kirken og oppholde seg der til predikanten var i stand til å tale igjen. Nå sto hun fram. Predikanten forsøkte å tale ennå en gang, men lykkes ikke. Det var først når Non forlot kirken at han kunne tale. For de tilstedeværende ble det ganske klart at barnet hun bar på var en spesiell gave til folket, og at barnets blott nærvær bar med seg noe som var sterkere enn predikantens stemme.

fortsettes

Om å bry seg

For å bry seg må man tilby sitt eget sårbare selv til andre som en kilde til helbredelse. Å ta vare på aldringen betyr derfor først og fremst å komme i nærkontakt med ditt eget aldrende selv, å sanse din egen tid og å oppleve bevegelsene i din egen livssyklus. Fra dette aldrende selvet kan helbredelse komme frem og andre kan inviteres til å forkaste den lammende frykten for deres fremtid. Så lenge vi tror at omsorg betyr bare å være hyggelige og vennlige mot gamle mennesker, avlegge dem et besøk, gi dem en blomst eller tilby dem en skyss, er vi tilbøyelige til å glemme hvor mye viktigere det er for oss å være villige og kunne være tilstede for de vi bryr oss om.                                                                    

Og hvordan kan vi være fullt ut til stede for de eldre når vi gjemmer oss for vår egen aldring? Hvordan kan vi lytte til deres smerter når historiene deres åpner sår i oss som vi prøver å dekke over? Hvordan kan vi tilby selskap når vi ønsker å holde vårt eget aldrende jeg utenfor rommet, og hvordan kan vi forsiktig berøre de sårbare stedene i gamle menneskers liv når vi har rustet vårt eget sårbare jeg med frykt og blindhet? Først når vi inngår solidaritet med aldrende og snakker ut fra felles erfaring, kan vi hjelpe andre til å oppdage alderdommens frihet.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

I natt drømte jeg at jeg var naken - og avslørt

 I natt drømte jeg at jeg var naken under et møte med trossøsken som led mye for Kristus. Jeg var til stede på et møte med en undergrunnskirkee et eller annet sted i verden. Vi var få til stede i et ganske stort rom. De sang ikke, bare fremsa ordene stillferdig for ikke å vekke oppmerksomhet. Da opppdager jeg til min store forskrekkelse at jeg er helt naken. Alle de andre har klær på. Jeg kjenner meg avslørt, utilpass og leter febrilsk etter noe å kle min nakenhet med. 

Da oppdager jeg plutselig en Bibel liggende på et bord, og jeg hører ordene: "Kle deg i Ordet"

Jjeg reiser meg skjelvende, går bort til bordet, tar tak i Bibelen og kryper 'opp i' Ordet og skjuler min nakenhet.

Når jeg våkner minnes jeg ordene fra Åpenbaringen: "Fordi du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød - og du vet ikke at du er ussel og ynkelig, og fattig og blind og naken, så råder jeg deg at du kjøper av meg: Gull, lutret i ild, for at du kan bli rik, og hvite klær, for at du kan være kledd i dem og skjule din nakenhets skam ikke skal bli stilt til skue, og øyensalve til å salve dine øyne med, for at du kan se."

Et ubrukelig evangelium

En kirke som ikke fremprovoserer noen kriser, et evangelium som ikke uroer, et Guds ord som ikke kommer under huden på noen, et Guds ord som ikke berører den virkelige synden i samfunnet den er i. blir forkynt – hvilket evangelium er det? Forkynnere som unngår enhver vanskelig sak for ikke å bli trakassert, for ikke å ha konflikter og vanskeligheter, lyser ikke opp verden de lever i.

— Oscar Romero (bildet), erkebiskop i El Salvador, martyr.

Løvhyttefestens profetiske betydning

Ved solens nedgang i dag avsluttes Løyhyttefesten for i år. Denne festdagen i den jødiske kalenderen har også et fremtidig profetisk løfte over seg, Profeten Sakarja uttrykker dette slik: "Alle de som blir tiilbake av alle de hedningefolkene som angrep Jerusalem, skal år etter år dra opp for å tilbe Kongen, Herren, hærskarenes Gud, og for å delta i løvhttefesten." (Sak 14,16) Sakarja profeterer om et kommende 1000 års rike. Selv har jeg hatt gleden av å feire Løvhyttefesten to ganger i Jerusalem sammen med familien, og jeg kommer aldri til å glemme det. Om ikke før, blir det en ny anledning når 1000-års riket blir en realitet.

Her følger en artikkel om Løvhyttefesten fra Chosen People Ministries som jeg har oversatt til norsk. Artikkelen viser hvordan Løvhyttefesten også er koblet til hedningefolkene. 

"Guds omsorg for hedningene er tydelig i de talmudiske skriftene om Sukkot. I jødiske kilder ble Israels rolle i verdensforløsningen antatt å være et hovedtema for løvhyttefesten. Rabbinerne foreslår at de sytti oksene som ble ofret på den siste dagen av festen tilsvarer de sytti nasjonene i verden, og derfor ofret nasjonen Israel på Sukkot på vegne av hedningene.

Dette gjentas i Midrash:

"På løvhyttehøytiden ofrer vi sytti okser (som soning) for de sytti nasjonene, og vi ber om at det skal komme regn for dem" (Midrasj Salmene 109:4)

Israel blir her sett på som en nasjon av forbedere for hedningenes synder. Dette universelle temaet er også gjengitt i den senere og mer mystiske litteraturen om Kaballah, og Zohar også.

Den tradisjonelle bibellesningen på den andre dagen i Sukkot er hentet fra det fjortende kapittelet i Sakarjas bok. En ekstra del lest på Sukkot snakker om krigen mellom Gog og Magog (Esekiel 38:13-39:16). Dette virker inkongruent – ​​hvilket tematisk forhold kan denne skriftdelen ha med løvhyttefesten? Selv om det kanskje ikke er åpenbart for den tilfeldige leser, er den røde tråden som forener disse to passasjene Guds universelle omsorg for nasjonenes forløsning.

I Sakarja 14 er dommen over opprørske nasjoner fremstilt som at Gud holder tilbake livgivende regn fra de nasjonene som er ulydige og som ikke kommer til Jerusalem for å tilbe den messianske kongen og feire tabernaklene.

Merkelig nok er dommen i Esekiel 38 over fiendtlige nasjoner også beskrevet som regn – ettersom dommen regner «hagl, ild og svovel».

Herren erklærte: «Jeg vil opphøye Meg selv, hellige Meg selv og gjøre Meg kjent for mange nasjoners øyne; og de skal kjenne at jeg er Herren» (Esekiel 38:23).

Enten i velsignelse eller dom, har Gud til hensikt å vise nasjonene at han er Herren."

Så langt Chosen People Ministries. Vi skal nå se nærmere på Løvhyttefestens profetiske betydning!

Sukkot (løvhyttefesten) åpenbarer Guds plan for forløsning gjennom Messias (Jesus) for hele menneskeheten. Sukkot varer i syv dager med en ekstra dag med feiring, kjent som Shemini Atzeret (den åtte dagen er et evighetsbilde). Etter den høytidelige sammenkomsten under Yom Kippur, bringer Sukkot en tid med fest, jubel og feiring.

Historisk sett, under Sukkot, minnes Israel de 40 årene med å vandre i villmarken. Under Sukkot bruker vi denne tiden til å huske at den samme Gud som ledet Israel gjennom ørkenen til det lovede land – fortsatt leder oss – og til slutt vil lede oss til gjennombrudd og seier i dette livet og gjennom all evighet.

Ordet 'Sukkah' betyr bod eller tabernakel. Det er her vi får begrepet løvhyttefest fra. De av oss som observerer løvhyttefesten bygger og dekorerer ofte en messe utendørs kalt en Sukkah.

Sukkot har en betydelig profetisk betydning som den siste av høstens bibelske fester.

Sukkot blir også referert til som høytiden for "innsamlingen" fordi det er bildet av den ENDELIG FORLØSNING, når Messias KOMMER TILBAKE, FORSONER alle ting tilbake til Gud, og vil REGJERE over Faderens skapelse på jorden.

I lignelsen om de ti jomfruer forteller Jesus en historie om noen brudepiker som er valgt ut for å delta i et bryllup. Men mens brudgommen lot vente på seg, sovnet brudepikene. Da brudgommen kom, var det bare noen få som hadde klargjort lampene sine til å gå ut og møte brudgommen. I dag, la oss forberede våre hjerter for vår Herre og frelser Messias komme. La oss vente på ham med forventning av hele vårt hjerte.

Løvhyttefesten er også et profetisk forbilde på det kommende Lammets bryllupsmåltid: "Og han sier til meg: Skriv! Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid! Han sier til meg: Dette er Guds sanne ord." (Åp 19,9)

Sukkot er parallell med en jødisk bryllupsfest. Et jødisk bryllup varer i syv dager og er fylt med fest og jubel. Ekteskapet finner sted under en Chupah, en paviljong.

Dermed kan Sukkah tolkes som at Chupah og den syv dager lange overholdelsen av Sukkot kan lignes med Lammets bryllupsmåltid hvor brudgommen Yeshua blir sammen med Sin brud (den rettferdige)! For en enestående parallell. (Åpenbaringen 19:9)

Profetisk: Den viktigste tiden for bønn etter 2.verdenskrig er nå!

For omlag to år siden intervjet den amerikanske journalisten Chris Mitchell (bildet), som leder Jerusalem-kontoret til Christian Broadcasting News (CBS), den amerikanske forbederen og lederen for bønnehuset Succat Hallel i Jerusalem, Rick Ridings. Intervjuet er svært interessant tatt i betraktning hva Rick Riding sier om det vi lever midt oppe i akkurat nå. Her er min oversettelse: 

Chis Mitchell: Rick, takk for at du ble med oss i programmet Jerusalem Dateline. Du skrev nylig at denne tiden er en av de viktigste tidene å be siden andre verdenskrig. Hva mente du med det?

Rick: Jeg mente det er en global krigføring. Mange ganger ser folk bare på hva som skjer i deres land eller ett eller to land, men det foregår virkelig en global åndelig krigføring som jeg tror er den største siden andre verdenskrig. På den tiden ble de overveldet med nyheter dag etter dag om at Hitler fikk en ny seier, om at han begynte å utrydde jødene, og det så ut som det ikke var noen måte å stoppe ham på. Hvis du bare gikk etter det du så i nyhetene på den tiden, virket det helt håpløst. Og hvorfor i det hele tatt be? Hva hjelper det?

Chris: Du nevnte Rees Howells. Hvorfor var han så sentral i andre verdenskrig? Og hva er lærdommen for i dag?

Han var leder for en bibelskole i Wales. Og de hadde virkelig lært i forbønn å ikke bare be som reaksjon på det du ser på bakken som skjer rundt deg eller i nyhetene. Men å vente på Herren, i tilbedelse og bønn. Inntil du virkelig kunne begynne å ha Guds perspektiv og begynne å finne ut hva Gud ønsker å gjøre i fremtiden? Så, for eksempel, i andre verdenskrig, hvordan det så ut som det hele var over, at Hitler virkelig vant avgjørende. Herren viste dem å be om at Hitler skulle gå inn i Russland som en militærmann, han burde ha visst bedre enn å dra inn i Russland med mange av troppene sine rett før vinteren. Men han gikk inn, de ba om at han ikke ville være i stand til å ta Moskva raskt, slik nyhetene spådde, og Hitler ble bare sittende fast i snøen og det forkrøplet alt annet han gjorde. Og derfra av var det vendepunktet for andre verdenskrig.

Chris: Rick, du snakker om fem faser av bønn, de to første om å avskjære tredje verdenskrig og en tid med krig og en tid med fred.

Rick: Jeg følte i 2017 at Herren talte til hjertet mitt at det kom til å bli en stor innhøsting på steder som Iran. Saudi-Arabia. Og jeg følte at han sa når det skulle begynne. ville Satan prøve å avskjære det på samme måte som han gjorde med første verdenskrig. Som fant sted rett etter de store utøsningene av Den Hellige Ånd i Wales. I Azusa Street, i Korea. Det var en stor misjonsbevegelse av unge mennesker fra universiteter som dro i stort antall. Og så lyktes Satan med å hisse opp første verdenskrig, og unge mennesker som ville ha reist ut på på misjonsoppdrag i stedet ble sendt ut i krig og døde i krigen. Og jeg følte at denne Herren sa, ikke vær uvitende om Satans planer. Han vil prøve å starte en tredje verdenskrig når innhøstingen begynner, og du skal oppmuntre folk til å be om at det stoppes på den måten Rees Howells så andre verdenskrig ta slutt på.

Chris: I de neste to fasene snakker du om geografiske områder, Taiwan og Sør-Kinahavet, og du snakker også om hovedstedene her i denne regionen. Ankara, Teheran og Moskva. Si noe mer om dette.

Rick: Jeg følte at Herren begynte å fremheve allerede i 2019 veldig tydelig for oss at det ville bli dannet en ond allianse mellom Ankara og Teheran og Moskva rett etter at Herren viste oss at de er tradisjonelle fiender. Det var ikke fornuftig at de tre ville jobbe tett sammen. Rett etter at Herren viste oss det, en uke senere møttes de i Ankara med de tre fra de tre utenriksministrene i disse nasjonene. Så jeg tror det er noe ondt. Men igjen, vi kjemper ikke mot kjøtt og blod. Vi kjemper mot fyrstedømmer og makter. Men fyrstedømmer bruker personligheter, og derfor må vi kutte det av på det nivået. Og jeg følte at Herren viste at det samme ville skje i Kina, at Kina ville begynne med å flytte på Taiwan og hvis det ikke ble stoppet tidlig, ville det vokse til en regional krig og hvis de to regionale krigene skjedde samtidig, de kunne snurre ut av kontroll til en tredje verdenskrig.

Chris: Du snakker om kappen til Reese Howells. Hva mente du med det?

Rick: Kappen var denne forståelsen i Åpenbaringen om at vi ikke bare skal be i henhold til det vi ser med øynene våre eller tenker med våre sinn eller politiske meninger. Men at vi skal tilbe og be til Herren begynner å vise oss ting slik han ser dem fordi han har delegert myndighet på jorden til de troende og vi skal be og forkynne hans vilje på jorden slik det allerede er bestemt i himmelen .

Chris: Og til slutt Rick, hva er det du på Succat Hallel og ber akkurat nå?

Rick: Vel, vi ber åpenbart om beskyttelse over Israel. Vi ber om beskyttelse og nåde i Midtøsten om at det ikke slår til hvis det er noen form for militær aksjon som er nødvendig med Iran at det vil skje raskt og bestemt og innenfor Guds grenser. Helst skjult arbeid der for å stoppe deres atombombeplaner fremfor en åpenbar krigføring og for å be om at innhøstingen vil fortsette å gå frem på en flott måte i Persia, i Iran og i Midtøsten. Og vi ber også mye om at dette er en årstid hvor vi tror at Gud overtaler det jødiske folket til å komme hjem fra steder som New York hvor det er en slik antisemittisme som uttrykkes akkurat nå. Og når de er her, så sier Esekiel 37 at når knoklene er koblet sammen, vl Gud begynne å puste på dem ved sin Hellige Ånd. Det er der dine lyttere kan be om Den Hellige Ånds pust, for nord, sør, øst og vest i dette landet.

Billedtekst: Forbederen Rick Ridings.

Jeg hørte lyden av shofarer midt på natten

Klokken var ganske nøyaktig 0440 natt til torsdag. Jeg står på badet hjemme i huset vårt etter å ha tilbrakt noen timer i bønn for en kjær venn som ligger på sykehuset. Da hører jeg svakt noen forsiktige støt i en shofar. Så kommer en fanfare, en rekke støt etter hverandre. Så blir det stille. Veldig stille. Jeg går tilbake til sengen min. Legger meg i djup æefrykt. Det er som om støtene i shofarene har innevarslet noe nytt, et skifte i åndsatmosfæren. Jeg vet ikke hvor lyden kommer fra, men den er tydelig. Det er helt stille ellers i huset, og ingen av naboene blåser i sjofarer! Lyden av shofaren var stillferdig. Du måtte lytte etter den. Og den lød i nattemørket.

Jeg har vært i tvil om jeg skulle dele dette. Kanskje er det for personlig. Men i dag, da jeg søkte Herrens ansikt, fikk jeg visshet for at jeg skulle dele dette. Det er noen flere enn meg som trenger å høre disse ordene. 

Det finnes "høytider, dager og år" ikke bare i det naturlige, men også i det åndelige. (1.Mos 1,14) Andre oversettelser oversetter 'høytider', med 'årstider'. Sesonger. Spesielle tider. 

Et profetisk ord om vår tid

Issachar Ministries, er en profetisk bønnegruppe fra Storbritannia, grunnlaget av Clifford Hill, som har en anerkjent profetisk tjeneste. I deres siste bønnemail deler daglig leder for dette forbønnsarbeidet det han kaller et 'ordbilde' med oss, som jeg tror er rett inn i vår tid:

Et ordbilde mottatt 6. juli 2022.

Av Chris Cobbold, daglig leder for Issachar Ministries/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

For å gi litt kontekst, ante jeg den morgenen at Herren ville at jeg skulle legge til side min normale tid med morgenbønn og ganske enkelt vente på ham. Jeg gjorde nettopp det; og jeg har skrevet ordrett det jeg hørte, og bildene jeg så som fulgte med disse ordene. Vennligst test og undersøk dette selv.

«Solen går ned over denne verden. Solen er fortsatt synlig, men den begynner å synke utover horisonten; mørket kommer. Og akkurat som solen ser ut til å akselerere mens solnedgangen skrider frem, så akselererer endringshastigheten i de kommende mørke tidsalder.»

«Forbered deg på den nye mørketiden. Etabler lysets fyrtårn; lysets mennesker vil flykte til dem. Vær forberedt. Ikke vær redd, jeg vil omringe deg. Mine engler vil vokte deg. Tiden er nær.'

Jeg hadde da et bilde av bondelandet, med sauer som løp mot gjeteren, hastende ned fra åsene, mot en forbløffende solnedgang, hele himmelen rød; og en betydelig bekk (ikke en elv) som renner ned i havet. Og den røde himmelen blir til lilla.

Folket tar av seg skoene, for vi er på hellig grunn, med bakgrunnen til den røde himmelen. Det er de som har trukket for gardinene, og derfor ikke kan se den røde himmelen, fordi de ikke ønsker å bli konfrontert med slutten på alle ting. Det er skarpe blinkende lys som kontrasterer, og deretter understreker hvordan mørket sprer seg.

Så er det en ny daggry. De få skyene sprer seg veldig raskt og det er en myk rød daggry. Dette etterfølges av et øyeblikkelig forsøk på å trekke et teppe over denne nye morgengry, slik at ingen skal kunne se den; et forsøk på å reetablere mørket.

I et forsøk på å blokkere den sanne åpenbaringen fullstendig, har et stort auditorium blitt bygget, som en av de romerske stadionene. Det er en enorm struktur, veldig høy, og man kan se ansiktene til mange verdensherskere – de som vil kalle seg verdensledere – samlet i et show av enhet.

Auditoriet er stort, svart inni og opplyst av kunstig lys, slik at lysnivåene kan manipuleres av de som har kontroll.

Det neste bildet er av en grønn gate, slik du finner i Chilterns og Berkshire Downs, med folk som strømmer ned de bratte bakkene inn i en dal for å drikke det krystallklare vannet i krittbekkene, med flekkete sollys, fullt av ørret, og en isfugl som blinker inn og ut, dit og tilbake, over vannet.

Billedtekst: Chris Cobbold.                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                         

Baptistmenighet i Sverige velger å forlate Evangeliska frikyrkan

Korskyrkan i Gävle i Sverige velger nå å forlate det kirkesamfunnet det er tilknyttet: Evangeliska Frikyrkan. Det er Världen idag som skriver dette. Korskirken i Gävle har tilhørt Den Evangeliska Frikyrkan (EFK) helt siden den het Örebromissionen, som da ble EFK. Nå føler de at spørsmålet om syn på ekteskap og LHBTQ har fått for mye plass og har bestemt seg for å forlate fellesskapet.

Journalist Samuel Teglund skriver, her i min oversettelse:

– Vi elsker alle og Gud elsker alle, men vi skal ikke bruke enorme ressurser og tid på saker der Bibelen er klar og tydelig, sier pastor Samuel Liljeblom.

Det var for rundt ett år siden at ledelsen i Korskyrkan Gävle begynte å be om og diskutere deres forhold til EFK. De fikk blant annet signaler om at det på sikt kunne bli snakk om en splittelse av fellesskapet som følge av ulike teologiske syn på opplevd homofili.

– Det har vært mange mailer fra EFK om å være med i ulike diskusjonsgrupper, møte på stedet og via Zoom for å snakke om denne saken. Det er dette nesten alt har handlet om, også i lukkede ledergrupper på Facebook, sier Samuel Liljeblom.

– Det fikk oss til å føle at hvis det er dette fellesskapet skal handle om nå, så går det ikke. Vi jobber for å nå folk hver uke, vi er i et sosialt utsatt område og hjelper mange sosialt. Det er det vi ønsker å fokusere på.

Ledelsen av menigheten har i et år bedt og tenkt på å ikke gjøre noe forhastet og i begynnelsen av oktober hadde de menighetsmøte og vedtok da formelt å forlate EFK.

– Bibelsk sett har vi ærlig talt vanskelig for å se hvordan vi skal lande på noen annen måte – vi ser det som en selvfølge hva Herren formidler gjennom sitt ord i denne saken, sier forstander Kevin David og viser til et menighetsmøte hvor dette ble diskutert.

– Vi som menighet står samlet i det tradisjonelle synet på ekteskap mellom mann og kvinne.

Sist søndag valgte Immanuelskirken i Örebro å åpne for likekjønnede vielser, men lederen i Korskirken understreker at deres veivalg ikke handler om Immanuelskirkens vedtak, men mer om at de mener menigheten fikk de feil fokus og brukte for mye tid og energi på saken.

– Vi synes dette er kjedelig, vi har vært en del av bevegelsen helt siden Örebromisjonens tid. Bevegelsen har vært god for oss og vi har vært gode medlemmer, sier Samuel Liljeblom.

Han forteller at han har vært i kontakt med pastorer i andre EFK-menigheter som også tenker på hvordan forholdet til fellesskapet skal se ut i fremtiden.

Bestem deg for å være takknemlig

Takknemlighet er den mest fruktbare måten å utdype din bevissthet om at du ikke er en "ulykke", men et guddommelig valg. Det er viktig å innse hvor ofte vi har hatt sjanser til å være takknemlige og ikke har brukt dem. Når noen er snille mot oss, når en hendelse slår bra ut, når et problem er løst, et forhold gjenopprettet, et sår leget, er det veldig konkrete grunner til å takke: det være seg med ord, med blomster, med en bokstav, en kort, en telefonsamtale eller bare en hengiven gest. . . . Hver gang vi bestemmer oss for å være takknemlige vil det være lettere å se nye ting å være takknemlige for. Takknemlighet avler takknemlighet, akkurat som kjærlighet avler kjærlighet.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Siste: Gunnar og Sonja Brudeli i svømmeulykke i Israel - trenger vår forbønn

Nå trenger vi hjelp til å be for våre gode venner Sonja og Gunnar Brudeli (bildet) og deres familie. De står foran et kritisk døgn etter at Sonja har vært utsatt for en svømmeulykke i Natanya i Israel. 

Gunnar og Sonja var på vei ut i vannet da de ble tatt av en bølge. Gunnar klarte så vidt å berge seg i land, men Sonja klarte ikke det. To livreddere fant henne etter noen få minutter, og fikk henne til land og fikk startet livredning. Sonja ligger nå på sykehus i Israel. Hun er bevisstløs.

Gunnar og Sonja Brudeli er nestorer i norsk og nordisk bønnebevegelse. De som har bedt for så mange, trenger nå våre inderlige forbønner!

Bildet av det flotte paret er tatt av May Sissel i deres hjem for tre år siden.
 

Slik lar jeg meg fremdeles utfordres av Broder Andreas

Jeg skrev at jeg ville komme tilbake med et minneord om Broder Andreas da jeg fortalte om hans død på bloggen min. Jeg tror jeg var den første her i Norge til å skrive om det. Så har dagene gått uten at jeg har publisert noe minneord. Ikke fordi jeg ikke kunne skrive, men fordi jeg trengte tid på meg, til å la meg utfordre nok en gang av denne djerve og uredde og radikale holender. Jeg ville gjøre det til et personlig minneord om hva har betydd for meg, helt siden jeg som ung kristen leste hans bok: 'Med Guds ord gjennom jernteppet' og hadde privileget av å møte ham - legenden - for første gang under en Gospel Night i Gjøvik kirke. Siden skulle det bli andre anledninger. Broder Andreas ble en rollemodell for meg, en som våget livet sitt for Jesus. Broder Andreas var den direkte årsaken til at jeg begynte i et vikariat som informasjonsleder i daværende Norsk Misjon i Øst, tidligere Misjon bak Jernteppet, nåværende Stefanusalliansen og som redaktør av Ropet fra Øst, en stilling jeg hadde i fem år.

I forbindelse med Åpne Dørers 30 års jubileum i september 2013 var jeg så heldig å gå treffe Broder Andreas igjen. Jeg reiste hele veien fra Gjøvik til Vennesla i ens ærende å få møte ham igjen. Da var han 85 år ung. Vital, glødende, like engasjert. Det var så godt å få ta ham i hendene etter alle disse årene.

Som ung lot jeg meg utfordre av hans radikalitet. Det gjør jeg fremdeles, men hvordan skal jeg etterleve det i dag?? Jeg har Parkinson, og delvis rullestolavhengig. Bevegligheten er sterkt begrenset, kreftene er ikke som før. Hvordan kan Broder Andreas fremdeles utfordre meg? På flere måter: Broder Andreas lærte meg først og fremst en ting: å be! For land og folk, for unådde folkeslag, for venn og fiende, for den forfulgte kirke. Jeg kan fortsatt be, og bønnen tar meg til såkalte 'stengte land'. I bønn kan jeg besøke fengsceller og fangeleire, jeg ikke har tilgang til på annen måte. I bønn kan jeg kjempe for den lidende og forfulgte kirken verden over.

For det andre har Broder Andreas lært meg noe om utholdenhet. Trofast holdt han seg til Herren hele livet, og til Hans ord. Til tross for motsand, prøvelser, og mange slags vanskeligheter. Og jeg kan, som Broder Andreas, sette min lit til Herren og våge å tro Ham for store ting.

For det tredje: jeg kan elske fiendene av Kristi kors, og lide for Kristi kropp. Der trenger jeg mye nåde.

Sist, men ikke minst, så kan jeg støtte den organisasjonen han startet: Åpne Dører.

Jeg minnes Broder Andreas, med tårer. Takknemlighetens tårer.

Bli venn med smerten din

Jeg vil si til deg at det meste av vårt sønderknusthet ikke bare kan tas bort. Det er der. Og den djupeste smerten du og jeg lider, er ofte smerten som forblir med oss hele livet. Det kan ikke bare løses, fikses, gjøres unna. . . . Hva får vi da beskjed om å gjøre med den smerten, med den sønderbruttheten, den kvalen, den smerten som stadig stiger opp i hjertet vårt? Vi er kalt til å omfavne det, til å bli venner med den. For ikke bare å skyve det vekk. . . å gå rett over det, å ignorere det. Nei, å omfavne det, å bli venn med det, og si at det er min smerte, og jeg hevder min smerte som måten Gud er villig til å vise meg sin kjærlighet.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Profetisk: Seks årsaker til at djevelen hater Ukraina

En venn  av meg, Peter Tkaczyk, som har ukrainsk-polske røtter, gjorde meg oppmerksom på denne svært interessante artikkelen publisert av en ukrainsk kristen. Den gir oss en bedre forståelse av hva som skjer på det åndelige området for tiden. Ta med dette innholdet når du ber for Ukraina.

1- Ukraina har den høyeste prosentandelen av evangeliske kristne i det tidligere Sovjetunionen, så vel som i det kontinentale Europa (2% til 10%), noe som er veldig irriterende for djevelen. Hvis du tar Vest-Ukraina, finnes det i noen landsbyer og byer 50 prosent, og deretter 70 prosent evangeliske kristne.

Hvis du ser på hele Øst-Europa, leder Ukraina ann når det gjelder evangeliske kristne, og slås bare av England.

2- Ukraina kvittet seg for noen år siden med avguder

Avguder spiller en viktig rolle i Guds øyne. Da en konge satte avguder i Israel, kom landet under forbannelse.

I sovjettiden, da kristendommen begynte å bli utslettet, i den ateistiske Sovjetunionen, i hver by, på torget, i hver kollektivgård, nær kontoret, ble det installert avguder som sa: "Her er våre ledere som leder oss til en «lys fremtid» På en åndelig måte er dette av stor betydning.

I Ukraina, på offisielt nivå, er det vedtatt en lov om å kvitte seg med slike avgudsbilder.

Så snart kong Hiskia ble kvitt alle avguder, var landet hans en fiende av djevelen. (2.Krøn 32,12)

3 - fra Ukraina er det i løpet av de siste 100 årene har det blitt sendt et stort antall misjonærer  til forskjellige land, og til landene i det tidligere Sovjetunionen. I dag er de pastorer, biskoper og andre prester som sprer evangeliet.

4 - Ukraina har den største religionsfriheten i Øst- og Vest-Europa. Selv i noen stater i Amerika kan du ikke i dag gjøre det som religiøst gjøres i Ukraina. På statlig nivå er det ingen som stenger eller fengsler noen. Det er ingen begrensninger for å spre evangeliet.

5 - Ukraina har alltid vært episenteret for vekkelse i Øst-Europa.

I 988 var Vladimir den store en av de første blant våre land som aksepterte kristendommen. Den første oppvåkningen var i Kyev. Noen tar feil av å tro at han adopterte ortodoksi. Den ortodokse kirken dukket opp i 1054, 40 år etter Vladimir den stores død.

Den første evangeliske baptist-vekkelsen begynte i Kherson-provinsen på 1800-tallet. I 1920, berørte pinse-vekkelsen Odessa-regionen (Voronaev) og i det vestlige Ukraina i Volyn. Djevelen angriper land der vekkelsr skjer.

6 - Profetier om Ukraina.

Når en person har et kall fra Gud, jager djevelen den personen. Josef hadde drømmer som definerte Guds planer, og djevelen begynte å forfølge og hate ham. Så snart David fikk vite om hans tilståelse, hatet Saul ham, og hans egne brødre begynte å forakte ham.

For nesten 2000 år siden seilte apostelen Andreas inn i territoriet der Ukraina og byen Kiev dukket opp i fremtiden.

Da apostelen seilte langs Dnepr, stoppet han på Den Hellige Ånds oppfordring, der fjellene var. Da han besteg disse fjellene, profetere han: "Kan du se disse fjellene? Guds nåde skal skinne over dem, og det vil bli en by hvor Herren skal bygge mange menigheter." Andreas velsignet fjellene og ba til Gud og steg ned fra dem, hvor byen Kyev senere dukket opp

Dette er profetien om at Ukraina vil være en av de viktigste sentrale vekkelsene. Det vil være mange kristne, kirker, det vil være frihet, kristendommen vil spre seg videre herfra.

Gud har land han bruker til å spre evangeliet og han velsigner disse landene. 500 år siden - Tyskland, 600-700 år siden - Spania, deretter England, Amerika, Sør-Korea, Brasil.

Jeg tror at Gud har en stor fremtid for nasjonene som tror på ham. Han beskytter og velsigner nasjonene der flest mennesker tjener Ham. Før Jesu andre komme vil det komme en enorm oppvåkning som aldri har skjedd!

- Savochka/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Lev gjennom sårene dine - for hjertet ditt er større enn sårene dine

Du har blitt såret på mange måter. Jo mer du åpner deg for å bli helbredet, jo mer vil du oppdage hvor djupe sårene dine er. . . . Den store utfordringen er å leve gjennom sårene dine i stedet for å tenke gjennom dem. Det er bedre å gråte enn å bekymre seg, bedre å føle sårene dine djupt enn å forstå dem, bedre å la dem komme inn i stillheten din enn å snakke om dem. Valget du står overfor hele tiden er om du tar skadene dine til hodet eller til hjertet ditt. I hodet ditt kan du analysere dem, finne årsakene og konsekvensene deres, og lage ord for å snakke og skrive om dem. Men ingen endelig helbredelse vil sannsynligvis komme fra den kilden. Du må la sårene dine gå ned til hjertet ditt. Da kan du leve gjennom dem og oppdage at de ikke vil ødelegge deg. Hjertet ditt er større enn såret ditt.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Storstilt aksjon for å redde jødene ut av Russland - arbeidet intensiveres

Arbeidet med å redde jødene ut av Russland intensiveres. Tidligere har jeg skrevet om at israelsle myndigheter planlegger å opprette flyktningeleire for russiske jøder i Finland og Aserbajdsjan. Denne oppsiktsvekkende nyheten er så langt oversett i norske medier, også av den kristelige dagspressen. Kun Karmel Israels Nytt har omtalt saken i sin utgave for oktober, som utkom i dag. Nå skriver den israelske avisen Haaretz at Jewish Agency har satt opp stasjoner nær grensen til Ukrainas grense med Polen, Moldova, Romania og Ungarn for å hjelpe jødiske flyktninger som vil gjøre Aliyah til Israel.

Ifølge Karmel Israels Nytt er det i dag 55.000 jøder som har rett til å emigrere til Israel og disse venter på grønt lys. 40.000 har fått immigrasjonsvisum og rundt 15.000 er inne i prosessen. The Jerusalem Post skriver at ca 70.000 russiske jøder og russere som er kvalifiseert til å immigrere, har ikke tart kontakt med israelske myndigheter. Så det er et stort arbeid som ligger foran. 

Ifølge Karmel Israels-Nytt ønsker Israel å sende inn flere fly fra El Al for å hente ut jøder, men Russland har kvoter på hvor mange fly de vil slippe inn. 

Finland er dermed et viktig rransittland fra Russland på veien til Israel. Finland har en grense på 1240 kilometer med Russland. Grensestasjonen Storskog i Sør-Varanger er fortsatt åpen, men det er vel et tidsspørsmål for når den stenges. Den er også forholdsvis langt unna den jødiske befolkningen i Russland. Mange russiske jøder er fattige og har ikke råd til den lange reisen til Storskog.

La oss intensivere arbeidet med å be for de russiske og de ukrainske jødene, o at Gud hjelper dem med å komme seg rrygt ut av disse landene på vei til Israel.

Vi er tidsvitner på at de profetiske ordene fra Jeremia om 'landet i nord' går i oppfyllelse. 

Hva bønn er

 "Bønnen", sier Evagrios av Pontos (346-399), "er en samtale mellom ånden og Gud. Søk derfor den tilstand som ånden trenger for å kunne strekke seg mot sin Herre uten å se seg tilbake og samtal med Ham uten mellommenn."

Evagrios er en av Kristusmystikernes fremste skikkelser. Han ble født i Ibora ved Svartehavskysten (Pontos), og gikk i åndelig veiledning hos de kapadokiske fedrene, særlig hos Basileios, men kanskje særlig hos Gregorios av Nazianzos.

Guddommelig tilgivelse

Jeg har ofte sagt: «Jeg tilgir deg», men selv mens jeg sa disse ordene forble hjertet mitt sint eller jeg kjente harme. Jeg ville fortsatt høre historien om at jeg tross alt hadde rett; Jeg ønsket fortsatt å høre unnskyldninger; Jeg ønsket fortsatt tilfredsstillelsen av å få litt ros i retur – om bare ros for å være så tilgivende!

Men Guds tilgivelse er ubetinget; det kommer fra et hjerte som ikke krever noe av seg selv, et hjerte som er helt tomt for selvsøkende. Det er denne guddommelige tilgivelsen jeg må praktisere i mitt daglige liv. Det kaller meg til å fortsette å gå over alle argumentene mine som sier at tilgivelse er uklokt, usunt og upraktisk. Det utfordrer meg til å gå over alle mine behov for takknemlighet og komplimenter. Til slutt krever det av meg at jeg går over den sårede delen av hjertet mitt som føler seg såret og forurettet og som ønsker å beholde kontrollen og sette noen betingelser mellom meg og den jeg blir bedt om å tilgi. . . . Først når jeg husker at jeg er det elskede barnet, kan jeg ta imot de som ønsker å komme tilbake med samme medfølelse som den som Faderen ønsker meg velkommen med.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Norsk evangelist og pastor hyller Vladimir Putin på hans 70 års dag

Det er nesten så man ikke tror det, men det er når ser gratulasjonshilsningene til Putin på 70 års dagen hans på nettsidene til evangelist Gjermund Kvamme og pastor Melvind Børresen, at man ser hvillken stor forførelse det norske kristne konspirasjonsmiljøet representerer. Ukritisk hylles Russlands president. De som forsøker å stille spørsmålstegn blir effektivt sletttet og blokkert, akkurat på samme måten som russiske myndigheter kontrollerer sine egne innbyggere. Der arresteres man og fengsles for i det hele tatt å si at det er noen krig som foregår i Ukraina.

Gjermund Kvamme, som tidlig i det blodige angrepet på Ukraina, til og med publiserte russiske soldatsanger, gjengir russisk krigspropaganda med største selvfølgelighet. Det samme gjør pastoren fra Austertana. Flere hundre av deres likesinnede trykker 'liker'.  Pastor Malvind Børresen fikk 428 likerklikk på sin hyllest av Putin på diktatorens 70 års dag, og innlegget fikk 127 kommentarer og ble delt 27 ganger.

Har ikke evangelist Kvamme og pastor Børresen fått med seg trakasseringen, forfølgelsen og fengslingen av deres medsøsken i troen i Russland og de russisk okkuperte områdene av Ukraina? En ting er at de hevder at drapene på sivilitster, voldtekter av ukrainske kvinner, massegraver av mennesker som har blitt skutt og fått hendene bakbundet, bombing av sivile mål bare er propaganda og løgn. Men hva md deres trossøsken i Russland? Har de noen gang snakket med dem? Hva med de to bapistpastorene som nylig ble fengslet i Belarus fordi de hadde bedt offentlig på en gudstjeneste om fred i Ukraina? De fikk henholdsvis fem og seks års fengsel! Er dette også bare propaganda.

Her er et eksempel fra Facebook-siden til Gjer Mund Kvamme:

Det er skremmende å se hvor forført man kan bli. Både Kvamme og Børresen er ihuga Trump tilhengere og vaksinemotstandere.

Bildet av Putin med hunden er pastor Melvind Børresens hyllest av Putin på dennes 70 års dag.