I Ham er liv

Jeg har gått og grunnet på et ord fra et av Johannesbrevene de siste dagene:

'Og dette er vitnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn'. (1.Joh 5,11)

Det er spesielt den siste setningen som har talt til meg: dette liv er i hans Sønn.

Det er to ord som stadig går igjennom det Johannes skriver, og det er ordene 'liv' og 'lys'. Troen sentreres rundt dette: Kristus er kommet for å gi lys og liv. Og dette livet er ikke noe utenfor Kristus. Som noe eget. Det er uløselig knyttet til personen Jesus Kristus. Skal vi leve livet, gripe livet, få liv, må vi ha Jesus. Det evige liv er heller ikke noe adskilt fra Ham. Han selv er dette evige livet.

Det er Watchman Nee som sier at når Gud svarer på våre bønner, så er det for å gi oss mer av Jesus. Faderen gir oss ikke noe utenom Jesus, sier den kinesiske husmenighetslederen.

For å se dette, trenger vi Åndens åpenbaring.

Den kristne tro handler ikke om ord og teorier, men om en person, om Jesus Kristus, korsfestet, død og oppstanden. Vi kan aldri få noe mer enn Jesus. Han er evig nok.

I evangeliet som bærer hans navn, skriver Johannes: 'I ham var liv, og livet var menneskenes lys'. (Joh 1,4)

HAN er det lys jeg trenger.

I det siste har jeg opplevd mange skuffelser. Mest skuffet er jeg over meg selv, over min egen synd og tilkortkommenheter. Lever man nært Jesus oppdager man lett sin egen synd, fordi man er sammen med en som er fullkomment ren. Men som kronisk syn opplever man også mye ensomhet. Det finnes selvpålagt ensomhet, som er god, men det finnes også ensomhet som finnes på grunn av sykdom. Den er ikke god. Og som kronisk syk lever man også med mye sorg. Sorg over alt som ikke ble, eller som du ikke lenger kan gjøre.

Da er det godt å ha Jesus. Han er liv og det i overflod. Han skuffer ikke. Og hos Ham er det lys. Lys som skinner i mørket.

Å bry seg

'Hvem tar seg av de som øver omsorg for andre? 

Når vi konfronteres med skyggesidene av vår personlighet trenger vi hjelp, støtte og bekreftelse. Vi trenger å bli veiledet, ikke bare i hvordan vi kan forholde oss til mennesker men også i vår egen indre reise idet vi oppdager våre egne djupe behov'.

Jean Vanier i Letters to My Brothers and Sisters in L'Arche 1996, side 18. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

19 årig kristen jente banket opp og voldtatt i Uganda

En 19 år gammel student ved St.Mary's Teachers College i Bukeda (bildet), drøye 80 kilometer fra byen Mbale i Øst-Uganda, er blitt banket opp og voldtatt fordi hennes familie er blitt kristne.

Angrepet fant sted i det den 19 år gamle jenta var i ferd med å returnere til klassen sin 9. september. Da angrep tre menn henne og sa at de var blitt kjent med at hennes foreldre var blitt kristne.

Det er Morning Star News som melder dette.

19 åringen forteller:

'Jeg forsøkte å rope, men de blokkerte munnen min, og dro meg med makt bort fra stien. Jeg hørte en av dem si til den andre at de burde drepe meg fordi mine foreldre hadde forlatt Islam. Men den andre svarte: Vi er ikke sikre på om denne jenta er kristen'.

I stedet for å drepe henne mishandlet de henne og voldtok henne. Mishandlingen var så brutal at hun fremdeles er på sykehus for å behandle de omfattende skadene.

Den 19 år gamle jenta, hvis identitet holdes skjult, ble først funnet dagen etter overgrepet. Saken er anmeldt til skolen og til politiet. Foreldrene forlot Islam for fem år siden, og ble tatt opp som medlemmer av den romersk-katolske kirken i Bulefe.

Den dagen døde George Müller

En gang, da ble spurt om hemmeligheten ved hans tjeneste, svarte bederen, barnehjemsbestyreren, forkynneren George Müller:

'Det kom en dag, da jeg døde fullstendig', og mens han talte, bøyde han seg djupere og djupere ned, inntil han nesten rørte ved gulvet - 'døde fra George Müller, fra hans meninger, sympatier, interesser, vilje, døde fra verden og dens bifall og dom, døde også fra mine brødre og venners ros, og siden den gang har jeg ivret for å tekkes Gud'.

Fra Galaterbrevet:

'Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg'. (2,20)

'Søker jeg nå å bli anerkjent av mennesker - eller av Gud? Eller søker jeg å gjøre mennesker til lags? Dersom jeg ennå søkte å være menneskers til lags, da var jeg ikke Kristi tjener'. (1,10)

Å venne seg til å leve i Guds nærvær

I sin bok: 'När natten faller på' med undertittelen 'Den inre bönens vei', skriver Wilfrid Stinissen:

'Det å vandre i Guds nærvær har den fordelen at det ikke fordrer noen bestemt tid. Når som helst og over alt kan kan løfte sitt hjerte til Gud, rette et ord til Ham eller bare puste i Ham', og så siterer han broder Laurenitus:

'Ved å leve i Guds nærvær ... lærer sjelen seg å omgås så fortrolig og inderlig med Gud at nesten hele hennes liv blir til stadige kjærlighetshandlinger, tilbedelse, anger, tillit, takksigelse, offer, påkallelse ...' 

Kommende møter og seminarer

Her følger en liten oversikt over kommende møter og seminarer om bønn. Takk til alle dere som står med oss i bønn. Helsesituasjonen min er svært sårbar, så vi er helt avhengige av venner som tar oss med i forbønn. Jeg reiser alltid - med få unntak - sammen med May Sissel, min kone:

Lørdag 26. september: Seminar om bønn i Skien frikirke (bildet) kl.11.00. Kveldsmøte samme sted kl.19.00

Søndag 27. september kl.11.00 taler jeg i forbindelse med gudstjenesten i Skien frikirke.

Lørdag 3. oktober: Seminar om bønn i Den frie evangeliske forsamling i Møllergaten 20, Oslo. Seminaret begynner kl.15.00 og avsluttes 17.30 med en matpause mellom.
Søndag 4. oktober kl.11.00 taler jeg på gudstjenesten i Den frie evangeliske forsamling, Møllergaten 20, Oslo.
Kommer tilbake med tidspunkt for disse møtene.

Søndag 11. oktober kl.11.00 taler jeg i forbindelse med gudstjenesten i Råde frikirke.

Lørdag 17. oktober kl.15.00 og 18.00 Seminar i Sannhetens Ord Bibelsenter, Slemmestad.
Søndag 18 oktober kl.15.00 og 18.00 Seminar i Sannhetens Ord Bibelsenter, Slemmestad.
Tema: 'Å leve for Guds ansikt - i gudsfrykt, ydmykhet og tilbedelse'.

Lørdag 24. oktober kl.10.00-15.00 Undervisning i forbindelse med bønnedag for Søndre Aker prosti (Den norske kirke), Oslo.

Alle møter og seminarer er åpne. Du er hjertelig velkommen!

Hvor lenge holder pave Frans?

Det er forunderlig å se hvordan pave Frans kroppsliggjør evangeliets radikalitet. Neida, jeg er ikke blitt katolikk, men jeg må si at jeg utfordres av denne mannens levde liv. Så ulik alle andre paver i min levetid. Jeg forstår godt at han er kontroversiell i sin egen kirke, og jeg vil tro at enkelte av de som var med på å utnevne ham, angrer bittert i etterkant.

For det er blitt oppvask i Vatikanet på så mange måter. Ikke bare har han skiftet ut hele ledelsen av Vatikanbanken i et forsøk på å komme til livs korrupsjon, men han har også trådd mang en kardinal og biskop på tærne, når han har ryddet opp etter dem, enten det handler om overdådig levnet eller seksuelle synder. Han har tvunget dem - ikke så mye med sine ord - men med sitt liv, til både og tenke og å leve annerledes. Mer i pakt med Kristus og Hans lære.

Jeg har ofte lurt på hvor lenge han holder. Det finnes nok de som gjerne ville kvitte seg med ham, og han har selv sagt at han ikke kommer til å være pave så lenge. Det orker han ikke. Men jeg håper han står løpet ut! At han kan få gjennomført flere av de reformene som er så nødvendige i denne kirken. Men jeg håper det ikke bare for den romersk-katolske kirkes del.

Jeg håper det for oss: alle vi andre som ikke er romersk-katolske, som også trenger et forbilde på en kroppsliggjort kristen tro.

I en preken i oktober 2014 sa pave Frans følgende:

'Gud er ikke redd for nye ting! Det er derfor han kontinuerlig overrasker oss, åpner våre hjerter, og veileder oss på uventede veier...'

Jeg har sans for en kristenleder som sier opp tjenerne sine, lager maten selv, bærer sin egen koffert og dokumentmappe. Har du sett nærmere på den hvite drakten han bærer, så er den blitt frynsete rundt armene. Pave Frans har konsekvent nektet å bære de flotte klærne som tilhører den pavelige stolen. Ikke vil han kjøre lukseriøse biler heller, og han har bedt om at sveitsergarden holder seg på behørlig avstand fra ham. Han ringer gjerne opp en som trenger en oppmuntring, kjøper gjerne en pizzza på en lokal pizza-restaurant, og deler rundhåndet ut penger til de fattige han treffer.

Det er svært provoserende for mange av de romersk-katolske biskopene og kardinalene som lever råflotte og ekstravagante liv med tjenerskap og hele pakka. Ikke rart pave Frans er upopulær i visse kretser.

Men så er han dog enda mer elsket av de fattige, av vanlige ordinære mennesker, og også av en baptist fra Norge.

Kjærlighetens kraft

'Jeg er så berørt av historiene til unge menn og kvinner som har vært på L'Arche i tre og fire år og levd i samme hus med mennesker som har intellektuelle funksjonshemminger.

Så mange av dem bekrefter at de er blitt forvandlet av de menneskene de har levd sammen med. Av deres enkelhet, av deres tillit.

Til tross for vanskelighetene, kan jeg bære bud om  kraften i kjærligheten som tiltrekker mange av assistentene og forankrer dem i L'Arche.

Noe av den fundamentale skjønnheten i deres menneskelighet blir åpenbart for dem'.

Jean Vanier (bildet) i Letters to My Brothers and Sisters in L'Arche (1996). Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

En større kjærlighet

Det finnes en scene i filmen 'Om guder og mennesker', som jeg så opp igjen - for hvilken gang har jeg ikke lenger oversikt - i går kveld, som spesielt fanget min interesse denne gangen.

Det er broder Luc som blir oppsøkt av en kvinne fra landsbyen - i all hovedsak muslimer - som spør ham hva det vil si å være forelsket.

Han forklarer så godt han kan, og så spør jenta:

- Har du noen ganger vært forelsket?

Og Luc - legen i den monastiske kommuniteten - svarer:

- Mange ganger.

Så legger han til:

- Senere kom det en større kjærlighet. Den har vart i 60 år.

Det er ikke vanskelig å forstå hvem som er gjenstand for denne kjærligheten.

Om Jesus har grepet oss og vi blir grepet av Ham finnes det ingen større kjærlighet.

Rapport fra strategisk viktig bønnekonferanse i Romania, del 3

Her er tredje og siste del av rapporten fra den rumenske bønnelederen, Ioan Peia (bildet) fra den store europeiske bønnekonferansen i Timisoara. De to foregående artiklene ble publisert den 16. og den 17. september:

'Jesus ønsker et djupere og djupere forhold til våre barn, våre familier, i vår personlige vandring og i våre menigheter. 

"På dette har vi lært kjærligheten å kjenne at han satte livet til for oss. Også vi skylder å sette livet til for brødrene". (1.Joh 3,16)

Denne kjærligheten leder oss til større intimitet, og i det vi vokser djupere forventer vi også mer av Jesus, og underordner oss Hans vilje og Hans hensikter.

Dette leder oss til en ny forståelse av at Jesus ønsker en ny relasjon med Europa. Han gir oss et nytt navn - 'Beulah' - "Du skal ikke mer kalles 'Den forlatte', og ditt land skal ikke kalles 'Ødemark'. Men du skal bli kalt 'Mitt velbehag', og ditt land 'Kone' (Beulah). For Herren har velbehag i deg, og ditt land skal bli tatt til ekte'. (Jes 62,4) Dette ledet oss til å gi tre hellige løfter til Herren. Et av dem kommer fra Rut, et annet fra Maria Guds mor og det tredje fra Kristi brud:

'For hvor du går, vil jeg gå. Og hvor du tar bolig, der vil jeg ta bolig' (Rut 1,16)
'La det skje med meg etter Ditt ord'. (Luk 1,38)
'Og Ånden og bruden sier - Maranata - 'Kom!' 'Kom Herre Jesus' (Åp 22,17 og v.20)

Disse utsagnene ble så ført inn i deklarasjonen fra konferansen. Dette er en beslutning om ny og djupere relasjon med Jesus.

I den avsluttende delen av konferansen, tok ungdommene fra Europa flaggene fra nasjonene som sto rundt omkring i møtesalen og bar dem i ærbødighet frem til midten av scenen hvor de ble lagt ned ved korsets fot. Konferansens deklarasjon ble så lest, signert av noen av lederne, mens vennene fra Stillehavet sto som vitner til det hele. Det var en opplevelse av ærefrykt i himmelen og på jorden. Dette ble så fulgt av en tid med glede, dans og feiring, Guds favør var over oss og ting ble brutt i det himmelske.

Hva ligger foran oss?
Denne uka var uken da Europas flyktninger dominerte nyhetene etter hvert som flyktningekrisen forverret seg og hele kontinentet ble utfordret i sin respons på den voksende krisen. 

En kollega fra Sør-Afrika opplevde det som om Gud skviset Europa for å se hva dets hjerte inneholdt. Mange opplever at dette er en tid for innhøstning, men også en tid for rystelse. Vi har trådt inn i en ny åndelig årstid. 

Trumpet Call Europe har forberedt oss for dette. Dette er en tid for å overgi tidligere filosofier og tenkemåter og komme nærmere Jesus, slik at vi blir mer og mer avhengige av Hans ledelse og ikke av vår egen visdom. 

Vi ble rikt velsignet av våre rumenske venner, og vi følte at Gud endret og forberedte Europa. Trompetstøtet er et kall til å mobilisere og forberede. Vær rede når Gud beveger seg, oppmuntre mennesker til å be og holde seg nær til Jesus og være et levende vitne om Hans kjærlighet.

7.000 russere har reist til Syria for å krige for IS og andre islamistiske grupper

Novosasitlis (bildet), er et navn på en liten landsby, som alle som ber for Russland bør merke seg. Fra denne lille landsbyen i Nord-Kaukasus, som har 2.500 innbyggere, har 22 personer reist til Syria som fremmedkrigere - inkludert tre kvinner.

Det er mange for et så lite sted. Til sammenligning har det reist 500 personer fra den patriotiske byen Jekaterinburg - som har 15 millioner innbyggere - for å krige i Ukraina.

Opplysningene fremkommer i en artikkel skrevet av den russiske journalisten Elena Milasjina og offentliggjort i avisen Ny Tid denne måneden.

Elena Milasjina skriver innsiktsfullt om det som skjer i Nord-Kaukasus, ja, hele Russland for tiden. President Vladimir Putin har ved ulike politiske grep forsøkt å få IS-sympatisører til å forlate Russland for så å nekte dem retur til Russland når de vil vende hjem. Med dette ville han forsøke å bremse antallet som vil melde seg som fremmedkrigere. Denne politikken har vist seg å være helt feilslått.

Elena Milasjina skriver:

'Fra 2011 til i dag har omtrent 7.000 russere reist til krigen i Syria. De er menn og kvinner, konvertitter og fødte muslimer, høyt og lavt utdannede, spesialister og svartearbeidere, velstående og fattige, geriljakrigere fra den nordkaukasiske undergrunnen og soldater fra sikkerhetsstyrkene. Til og med hele barnefamilier har reist til landet der en ødeleggende borgerkrig foregår. Denne strømmen stanser ikke. Russiske borgere, de fleste av dem mellom 16 og 28 år gamle, reiser til Syria fra hele landet - ikke bare fra Nord-Kaukasus, men fra nord og sør i Russland, fra de midtre regionene og fra storbyene Moskva og St.Petersburg. Russiske statsborgere kriger ikke bare for terrororganisasjonen ISIS, men for en rekke radikale islamistiske grupper på syrisk jord, og for grupper som støtter president Bashar al-Assad. En av de islamistiske gruppene, Jaish-al-Mujahedin-al-Ansar, har fra begynnelsen i 2012 bestått av personer fra det tidligere Sovjetunionen. Det er i denne gruppen de fleste syriafarerne befinner seg. Det er imidlertid ingen russisk lov som forbyr denne organisasjonen. Forresten ble ikke ISIS ført opp på listen over terrororganisasjoner før 20. desember i fjor'. (Elena Milasjina, Ny Tid nr 26 2015, side 4)

La oss stå sammen med våre russiske bedende venner og be for dette som holder på å skje, og som ikke bare er farlig for den syriske sivilbefolkningen, men også for Russland.

Pastor i Laos drept på grunn av sin tro

En pastor i det nordlige Laos som nektet å etterkomme en ordre fra myndighetene om å stanse å forkynne evangeliet er blitt stukket ihjel.

En fengselsbetjent identifisert bare ved navnet Wansai dukket plutselig opp i hjemmet til pastor Singkeaw Wongkongpheng i landsbyen Na-ang i provinsen Luang Prabang natt til tirsdag denne uken. Fire uidentifiserte som var sammen med Wansai ventet utenfor huset hans. Wansei angrep først pastorens kone. Når pastoren forsøkte å hjelpe henne, angrep Wansai ham. Mens pastor Singkeaw ble holdt nede, spurte han Wansai om han var ute etter penger. Han fikk da til svar at Wansai var fra sikkerhetspolitiet og var bare ute etter å ha livet av pastor Singkeaw.

Pastor Singkeaw ropte da om hjelp, og Wansai stakk ham tre ganger i ryggen. Han ble brakt til sykehuset, men livet sto ikke til å redde. Wansai skal etter de opplysningene som gis være fengselsvakt ved Pha Oh fengselet, og tilhøre provinspolitiet i Luang Prabang.

Kristne i området som grenser til Vietnam forteller om et mord som skjedde for noen år siden. Da ble et kristent ektepar angrepet på nøyaktig samme måte. Likene deres er aldri blitt funnet. Nå spør de seg selv om det er de samme mennene som står bak.

Pastor Singkeaw har fått ordre fra landets myndigheter om å stanse med å forkynne evangeliet en rekke ganger, men han ga seg ikke. Han blir beskrevet som en stille fredelig mann, og var godt likt. Han levde et svært enkelt liv. I perioden 1997 2002 pågikk det en kraftig forfølgelse av kristne i dette området.

Menigheten hvor pastor Singkeaw var pastor teller 58 medlemmer. La oss huske dem i våre forbønner.

Hindu-ekstremister angrep bedende kristne i landsby i India

Seks kristne ble skadet da hindu-ekstremister angrep en gruppe kristne som ba i en landsby i den indiske delstaten Jharkhand. Hendelsen inntraff tidligere denne måneden.

Angriperne - 15 i tallet - truet med å 'gjøre slutt på' de 30 kristne som var kommet sammen for å be. De var bevæpnet med skytevåpen, klubber, økser og spader. Det er Morning Star News som melder dette.

To representanter for hindu-ekstremistene ba pastoren og de øvrige som deltok på bønnemøtet, om å gå ut av lokalet de var samlet i, men de kristne nektet å etterkomme ordren. Hindu-ekstremistene ødela først motorsykkelen til pastor Saravajt Bharti, og dro med seg assisterende pastor Mitilesh Kumar, og krevde at de kristne skulle begynne å tilbe hindu avguder. Da de bedende kristne nektet nektet dette, ble de angrepet av mobben.

Flere av de kristne ble banket kraftig opp, og noen av dem behandles fortsatt på sykehus. En kvinne i 60-årene fikk store skader i sine hender.

Siden april i år har kristne i denne landsbyen vært utsatt for et betydelig press om å gi opp troen på Jesus, og bli hinduer. De står faste i troen. La oss huske dem i våre forbønner.

Definisjon på ydmykhet

'I Guds rike er det ingen store Guds mennesker, bare ydmyke mennesker som Gud har bestemt seg for å bruke på en mektig måte.

Hvordan kan vi vite at vi er ydmyke? Når Gud taler, skjelver vi. Gud ser etter mennesker som skjelver av Hans ord. Et slikt menneske vil finne at Guds Ånd hviler over ham; han vil bli et hvilested for Den Allmektige'.

Francis Frangipane (bildet) i Holiness, Truth and The Precence of God. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Dette stemmer godt med Jes 66,2:

'Alt dette har min hånd gjort, og slik ble alt dette til, sier Herren. Men den jeg vil se til, det er den elendige, og den som har en nedbrutt ånd og er forferdet over mitt ord'. 

Det sprudler av kristent liv på Den arabiske halvøya!

Nei, bildet er ikke hentet fra USA. Dette er Abu Dhabi, hovedstaden i De forente arabiske emirater. I dette landet finnes det kanskje så mange som 3,5 millioner kristne. Det er mer kristne enn det 100 land kan hevde å ha.

Det er Gulf Christian Fellowship som kommer med disse oppsiktsvekkende opplysningene. Gulf Christian Fellowship er en paraplyorganisasjon for kristne forsamlinger i Gulfen. Tallene bekreftes av det anerkjente Pew Research Center. De opererer med 2,3 millioner kristne på den arabiske halvøya.

Men det er en hake ved disse tallene: utledninger utgjør mer enn 70 prosent av de fire millioner innbyggerne. Det dreier seg om folk fra andre arabiske land, Pakistan, India, Filippinene. Mer enn halvparten av disse fremmedarbeiderne er kristne. Kristne utgjør med andre ord mer enn 35 prosent av befolkningen i De arabiske emirater. Rundt en halv million av dem er katolikker. De finnes ikke bare i De arabiske emirater, men også i Saudi-Arabia. Det er anslått at det finnes mer enn en million katolikker der. De kommer alle fra Filippinene.

Og hør nå!

I Mussafah - en såkalt satelitt-by til Abu Dhabi kom 5,000 kristne sammen til å feire Thanksgiving. De kom sammen i St.Paul, en katolsk kirke som har plass til 1,200 mennesker. Kirken er reist for å ta seg av de 50.000-60.000 fremmedarbeiderne som kommer fra Afrika, Bangladesh, India, Pakistan, og Filippinene. Noen lokale arabere deltar også.

Dette er sannelig et viktig bønneemne - å be for alle disse kristne som samles på Den arabiske halvøya. La oss be om en gjennomgripende vekkelse.

Rapport fra strategisk viktig bønnekonferanse i Romania, del 2

Her er andre del av artikkelen om den europeiske bønnekonferansen i Timisoara, skrevet av Ioan Peia. Første del ble publisert i går:

Vi proklamerte Kristi herredømme over Europa. Vi kom til Hans kors og proklamerte hans herredømme over våre liv. Under konferansen beveget Gud seg blant ulike grupper, enten det var i den store og entusiastiske gruppen med ungdommer, blant de som har et kall til misjon, menn som omvendte seg fra sine holdninger til kvinner, og som har holdt dem tilbake fra de løfter og hensikter Gud har for dem eller kvinner som tilgav menn. 

George fra Hellas talte om gresk tenkning. Han ba oss om å stille oss spørsmålet hvem som var herre over vårt tankeliv. Er det Jesus, eller er vi influert av filosofi, verdier og tanker som ikke er formet av Jesus? Han snakket om Zeus - Grekenlands prins. Zeus har gitt oss ordet 'theos' som har forbindelse med det indianske ordet 'dyeus' - som er gud for himmelen og himmelhvelvingen. Zeus voldtok Europa i form av en okse, og vi kan se store statuer av slike okser som viser til denne hendelsen. George forklarte hvordan Europa betyr 'en som på en måte er dominert av, forført av og misbrukt' av denne demoniske fyrsten.

I Kol 2,8 leser vi: "Se til at ingen får fanget dere med visdomstale og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus'. 

Mye av denne filosofien har sine røtter i gresk tenkning. Den er formet av kirken, og den er formet av politisk og økonomisk tenkning og den har forbindelse med troen på at Gud er skapt i menneskers bilde. Jesus konfronterte denne troen direkte når Han gikk til minnestedet for Pan utenfor Cæsarea Filippi. Det var der Han utfordret Peter og disiplene og hvor Peter proklamerte Jesu guddommelighet, og med det også Jesu herrevelde over den greske tenkningen og tilbedelsen. Jesus talte om Guds menighet - ekklesia - også ved Cæsarea Filippi, og Jesus gav Peter og menigheten nøklene til himlenes rike, slik at Hans gjerninger skal skje på jorden og Hans hensikter bli fullført.

Mot slutten av denne undervisningen erklærte vi at vi fraskrev oss den greske tenkningen. Jesus er Herre over vår tenkning, og måten vi opptrer på.

(fortsettes)

Hva mennesker trenger

'Det er noe utålelig med smerte og lidelse når det ikke finnes noen kur for den personen. 

Ingen vil være sammen med mennesker som har smerter, med mindre de kan gjøre noe for å lindre smerten ... 

Når alt er sagt og gjort, i L'Arche er finnes det ingen kur.

Det mennesker trenger når alle slags teorier er prøvd ut er en venn som er trofast, som står ved deres side, et kjærlighetens miljø hvor de blir respektert som hele mennesker'.

Jean Vanier (til venstre på bildet, sammen med en beboer på L'Arche, som er bofellesskapet han startet for funksjonsfriske og funksjonshemmde) i Letter to My Brothers and Sisters in L'Arche, 1996, side 11. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

Rapport fra strategisk viktig europeisk bønnekonferanse i Romania, del 1

Min gode venn, den rumenske bønnelederen, Ioan Peia, har skrevet en rapport fra den store bønnekonferansen - European Trumpet Call - i Timisoara 31.august til 4.september. For at flere nordmenn skal få del i det som skjedde, har jeg oversatt den til norsk:

'Timisoara er et sted med en rik åndelig arv og har en nøkkelrolle når det gjelder å bringe frihet til Romania. Vi kjenner til protestene som begynte i Timisoara i desember 1986 som en direkte respons på de rumenske myndighetenes forsøk på å kvitte seg med ungarsk-reformerte menighetslederen László Tőkés. Ceaucescu-regimets voldelige anslag mot folkemassene i Timisoara førte til store demonstrasjoner diktatoren i Bucuresti. Folkemengden ropte "Timisoara! Timisoara!" Innen få dager ble regimet veltet og ekteparet Ceaucescu ble henrettet. 

Vertskap i denne gjennombrudds-byen var menigheten Agape, som sørget for at det pågikk en 24-timers bønnevake med lovprisning gjennom hele konferansen. Dette fant sted i et eget rom, hvor også hele Bibelen ble lest gjennom.

Samlingen var virkelig internasjonal med delegater fra hele Europa, blant annet en stor gruppe fra Storbritannia. Vi ble også velsignet fra en gruppe fra Stillehavs-regionen som følte et kall til å være sammen med oss. De ville vise sin takknemlighet overfor Europa for at de hadde fått del i evangeliet via europeere. 

Vi elsket våre venner fra Stillehavet for deres hellige protokoll: ved hvert møte sto de med hendene lagt inn mot sine hjerter for å ønske Kongenes Konge og Herrenes Herre velkommen og overgi møtet til Ham. Dette var alltid hellige øyeblikk, som startet planleggingsmøter og alle sammenkomster i nærvær av Jesus. Vi forstod at det å ønske Jesus velkommen som Herre, tilbe Ham og lovprise Ham var en del av Den Hellige Ånds ledelse.

Den første kvelden hadde vi en fantastisk stund hvor vi lovpriste Herren som om Herren selv hadde trådt inn i rommet og at vi kronte Ham. Denne kraftfulle lovprisningen fortsatte gjennom hele konferansen og ble ledet av et stort team med talentfulle rumenere.

(fortsettes) 

Denne filmen må du se lørdag kveld

Jeg vil gjerne gjøre bloggens lesere oppmerksomme på en film som NRK2 sender lørdag kl.22.30:

'Om guder og mennesker'.

Den var svært aktuell når den kom på kino og er ikke blitt noe mindre aktuell med årene, heller tvert imot. Forfølgelsen mot kristne har eskalert siden den ble vist første gangen. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sett den, men kommer garantert til å se den igjen lørdag. Få, om noen film, har grepet meg så sterkt som denne.

Dette er den sanne historien om åtte munker fra Frankrike som lever sine stille liv i et gammelt kloster djupt inne i fjellene i Algerie. Mesteparten av dagen går med til bønn og sang og praktisk arbeid. Men munkene er også nyttige personer for den muslimske befolkningen. Ikke minst på grunn av deres kunnskap om medisin og nyttevekster, og annen livsvisdom.

Men munkenes tilværelse trues av islamister, som ikke er nådige mot folk med annen tro - heller ikke muslimer. De lokale myndighetene ber munkene reise hjem til Frankrike, men de velger å bli - til tross for farene - og de ender - med unntak av to av dem - som martyrer.

Ta deg tid til å se denne filmen - enten for første gang - eller for andre eller tredje! Det er en så varm, inderlig skildring av mennesker som lever nært Gud og som elsker sine medmennesker - like til døden.

Store felleskristne møter med Liselotte J. Anderson i Hamar

Hamar er heldige som nok en gang får besøk av Liselotte J. Anderson (bildet). Hun er en av Sveriges mest etterspurte talere, og gjester Hamar lørdag 3.oktober. Tema for møtene som holdes denne dagen er: 'Når troen møter motstand'.

Bak arrangementet står en økumenisk gruppe med medlemmer fra Filadelfia Hamar, Hamar frikirke, Den katolske kirke og Den norske kirke.

Liselotte J. Anderson arbeider som evangelist på halvtid i Equmeniakyrkan. Den andre halvdelen reiser hun på frie kallelser, skriver bøker og er svært engasjert i retreatarbeid. Hun er også fast bidragsyter til tidsskriftet Pilgrim, og som meg, medlem av Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby. I forbindelse med årets sommermøte på Bjärka Säby holdt både hun og jeg en bibeltime hver. Hun har en djup innsikt i Guds ord, og en svært god formidlingsevne, så dette kan de som velger å reise til Hamar denne dagen glede seg til!

Her er programmet for lørdagen 3. oktober:

K.12.00-14.00: Seminar for ledere i menighetene om 'Kristen enhet'. Liselotte J. Anderson deler erfaringer og tanker i Filadelia .

Kl.15.00: Åpent seminar med tittelen: 'Når troen møter motstand'. Seminaret varer til 18.00 med en god pizza-pause mellom.

Kl.18.30 er det fokus på situasjonen til forfulgte kristne på Ynglingen, hvor Stefanusalliansen viser film og informerer. Filmen har spesiell fokus på dagens situasjon i Syria og Irak.

Kl.20.00: Kveldsbønn for de forfulgte kristne i Hamar domkirke.

Søndag 4. oktober inviteres det også til en økumenisk gudstjeneste i Hamar frikirke kl.11.00 hvor Liselotte J. Anderson taler. Helgen avsluttes med kveldsbønn med nattverd i Hamar domkirke kl.20.00 i regi av Kommuniteten i Bjärka Säby.

Anbefaler alle disse møtene på det aller varmeste.