Den profetiske forsamlingen i endens tid, del 1

 Den siste tiden har jeg tenkt så mye på han som ble kalt, 'Gutteprofeten' fra Kara Kala i den russiske delen av Armenia. Det er Demos Shakarian, grunnleggeren av Full Gospel Businessmen International, som forteller om ham. Han var bare en liten gutt da Herren begynte å fortelle ham om en forfølgelse som skulle komme mot de kristne i hjembyen hans, Kara Kala. Gutteprofeten forutså en tragedie, da hundretusentalls skulle bli drept. Gutteprofeten oppfordret dem til å gjøre seg rede til å flykte en dag. I et syn hadde han sett et kart som viste flyktruten - den sluttet på østkysten av USA. Men de skulle fortsette til det nye landets vestkyst. Der skulle Gud velsigne dem og gi dem framgang.

Femti år senere fikk gutteprofeten, som nå var blitt voksen tilkjennegi, at nå var tiden inne, da synet han hadde sett skulle gå i oppfyllelse. Armenerne fikk beskjed: "Flykt til Amerika! Alle som blir igjen vil bli drept." En gruppe pinsevenn-familier lyttet til den profetiske tiltalen, og valgte å handle på den. Året 1914 begynte en forferdelig skrekkperiode for det armenske folket, da to tredjedeler ble drept. Over en millionmennesker ble drept, deriblant alle kristne fra byen Kara Kala. De hadde fått den profetiske advarselen, men valgte å overse den. Demos Shakarians farfar solgte gården sin i 1905. Han valgte å lytte til det profetiske budskapet, og på den måten reddet han familien sin. 

Åndens tid, som er nå, kommer til å være profetisk, fordi så mye av profetiske i Guds ord kommer til å gå i oppfyllelse. Derfor må Guds forsamling i endens tid bli profetisk for å kunne orientere seg i en tid av kaos. I oppbruddstider blir profetrøstene ekstra viktige, og i den profetiske forsamlingen ligger Guds plan for å overleve i vanskelige tider. 

Når det gjelder Krist sanne forsamling, den forsamlingen som holder fast ved Guds ord, har Jesus gitt et løfte:..."Jeg vil bygge min menighet, OG DØDSRIKETS PORTER SKAL IKKE FÅ MAKT OVER DEN." (Matt 16,18)

Derfor tror jeg på en gjenopprettet og seirende forsamling i endens tid, og jeg tror på profettjenestens gjenopprettelse. 

"Den profetiske forsamlingen studerer og gransker det profetiske ordet for å kunne orientere seg i den dystre villmarken, som den nå værende tidsalder utgjør, og for å ha målet om Guds rike klart i sikte," sier hele Nordens 'bønneapostel', Kjell Sjöberg. Og apostelen Peter skriver: "Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter." (2.Pet 1,19)

fortsettes

Gud forherder hjertene til verdens statsledere

 Jeg hører Herrens Ånd si: "Jeg forherder faraoenes hjerter i nasjonene."

I morges klokken 03.00 hørte jeg Guds Ånd si: "Jeg forherder faraoenes hjerter i nasjonene, for at jeg kan dømme dem og bringe utfrielse til mitt folk Israel."

Jeg visste at han refererte til verdens ledere som er opptatt av Israels ødeleggelse. Herren ga dem tid til å omvende seg, men gang på gang valgte de å forherde sine hjerter slik Farao gjorde. Herren tillater deres hjerter å bli fullstendig forherdet så de ikke skal omvende seg, slik at han kan handle med dem, og at det vil bli en stor utvandring for nasjonen Israel og nasjonene på jorden, og en mektig utfrielse for Israels folk og hele Guds folk. Det slo meg at grunnen til at ting må bli verre før de blir bedre er at faraoenes hjerter må være fullstendig forherdet før Guds handling kan komme, før utfrielse kan komme.

Så brakte Herren mitt sinn til Egypts 10. plage, den siste plagen som førte til Israels utfrielse. Så slo det meg at jeg nettopp hadde gått inn på den 10. dagen av et 10-dagers globalt bønneinitiativ jeg har deltatt i, kalt "10 dager med global bønn for Israel." Jeg hørte Herren si: "10 dager for 10 plager." Jeg innså at de siste 10 dagene har handlet om å frigi dommen over faraoene i nasjonene slik at det skulle komme en utfrielse for Israel.

Jeg tror det verste er i vente for nasjonen Israel. Vi vil se verdensledere mer fiendtlige enn de er nå. Men vi må huske at Gud forherder faraoenes hjerter, og utfrielsen er på den andre siden. Jeg tror dette også gjelder individer som har et kall fra Gud, men omstendighetene har hindret dem i å være i stand til å adlyde Herren fullt ut i sitt kall. Når du ser dine egne forhold bli verre, husk at Gud forherder din farao, slik at din utfrielse kan komme.

Frank Sui/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Den radikale Jesus

 Jeg leser for tiden opp igjen Oskar Skarsaune: "Etterlyst: Bergprekenens Jesus", og lar meg igjen utforde av radikaliteten i Skarsaunes ord. Skarsaune er professor emeritus i kirkehistorie ved Det teologiske menighetsfakultetet. Han er i innledning av boken opptatt av de ulike Jesus-bilder vi lever med, og skriver følgende:

"Jeg har undret meg over det bildet av Jesus som jeg ofte møter blant folk: En grei, tolerant, overbærende mann, som gikk rundt og bekreftet folk på at de var gode nok som de var alle sammen...Da undres jeg på: I hvilket av evangeliene har de funnet dette bildet? Har du i det hele tatt lest ett eneste av dem i sammenheng? Jeg tror det forholder seg stikk motsatt: Det bildet av Jesus som folk holder opp mot kirkens Jesus-bilde, stammer ikke fra evangeliene, men paradoksalt nok nettopp fra dagens forkynnelse i den moderniserte folkekirken."

Skarsaune siterer også Bjørn Stærk, som skriver om noe han kaller for Jesus-butikken: "Et litt avsides sted, der det tilbys et rikt utvalg av Jesuser. De fleste vil ha en moderne, oppdatert Jesus, et stykke moderne Jesus, takk, slik han kanskje ville ha vært hvis han levde i dag...Jeg vil ha en Jesus som er litt som meg og ikke liker de jeg ikke liker. En slik Jesus er å få kjøpt i Jesus-butikken."

Skarsaune nevner for øvrig det såkalte Jesus-seminaret i USA, som er en gruppe forskere, som har fjernet all endetidsforkynnelse fra den historiske Jesus. Deres Jesus ligner påfallende på en moderne, progressiv, lett liberal amerikansk universitetsprofessor - som de selv er, de fleste av dem.  

Gå djupere

 DYPERE

I går ba jeg Gud om å hjelpe meg å forstå alt som skjer: mørket og forvirringen som så mange av Hans dyrebare folk opplever: hva er Hans perspektiv, Hans hensikt?

Som svar fikk jeg et enkelt ord og et tilhørende bilde.   Begge var veldig tydelige, så selv om jeg ikke tror de sa noe nytt, var det en trøst å bli minnet på at alt er i Ham.

Jeg hørte ordet "Deeper", og så et bilde/visjon av en brønn.   Denne brønnen er en som jeg har sett før i et bilde som Gud ga meg for en profet jeg kjenner, og det er viktig fordi jeg tror at mange av menneskene som opplever den djupeste forvirringen og kampen for øyeblikket er hans profeter: de som har fulgt oppfordringen om å være pionerer inn i det ukjente Nye og som har nektet å vende tilbake til den gamle religiøse orden. Å leve i det ukjente er for vanskelig for de fleste, og mange har vendt tilbake til de gamle vinsekkene, men profetene kan ikke ignorere kallet, så de forblir omgitt av uformet kaos.  Men det er en tilsidesettelse - jeg tror ikke dette ordet bare er for profeter, bare at mange av dem vil forholde seg sterkt.

På bildet/synet var det en bøtte som ble senket ned i brønnen som for å trekke fra det krystallklare vannet den inneholdt.   Men etter hvert som bøtta nådde bunnen av brønnen fortsatte den å gå, gjennom et lag med forstyrret grunn: silt, gjørme og steiner, og fortsatte videre nedover til den nådde et lag med magma (glødende smeltet stein).   Og bøtta som tidligere hadde blitt brukt til å trekke opp vann til vasking og drikke, ble nå brukt til å trekke opp ild for innvielse og renhet, og flytende stein som skal brukes til etablering, når de først har størknet.   Og de som deltar vil bli innviet og gitt i oppdrag - for alltid merket, som Jesaja da det brennende kullet rørte ved hans lepper (Jes 6:1-10), og som disiplene som ble forvandlet av Den Hellige Ånds flamme (Apg 2:3-4), forvandlet fra de som desperat trenger forfriskning, til de som løper og tar Guds ild over hele verden.

Det viste meg at denne sesongen med forstyrrelser, forstyrrelser, rystelser og forskyvning av jorden i bunnen av brønnene våre (som representerer stedene i livene våre der vi setter vår lit til Gud), er å bryte opp hardheten i våre hjerter som pleide å sette våre grenser, slik at vi er i stand til å gå djupere i Ånden. Det er slik at vi kan trekke ikke bare vann for å tilfredsstille vår egen tørst, men presse oss gjennom smerten for å trekke ild for å tilfredsstille GUDs tørst etter vekkelse. Og det er ikke bare vekkelse som stikkordet som alle ser ut til å snakke om akkurat nå, men sann vekkelse som begynner med den dypt personlige innvielsen og renselsen av individet, langt borte fra andres blikk.

Magma – eller lava som det kalles når den først bryter gjennom til jordoverflaten – endrer landskapet. Det brenner opp det gamle og danner ny grunn, full av rike næringsstoffer for å støtte nye avlinger. Men den er ikke høflig og tar ikke hensyn til strukturer som prøver å stå imot den. Det som kommer er veldig bra, men det vil se destruktivt ut. Gud leter etter representanter på jorden som allerede har blitt innviet ved å underkaste seg og standhaftig tilbe Ham gjennom forstyrrelsen og den rene gjørmete av en forvirrende og til tider hjerteskjærende sesong. Det er hans profeter og ledere og de som vil gi hans ild videre til de rundt og berolige de som er redde for endringen. For de har blitt kalt så mye DJUPERE enn før. Det føles ikke hyggelig eller behagelig i det hele tatt, men det er BRA.

Herre, takk for at du tar oss djupere, og for at du holder oss standhaftige mens vi setter vår lit til deg. Takk, for alt du gjør er bra. Amen.

Rachel Yarworth/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Profetisk bønnekonferanse i Sverige

 Tirsdag samlet forbedere seg i den lille Brevik kirke utenfor Karlsborg for å be over profetien som Birger Skoglund fikk fra en arabisk mann i Jordan i 1995 (han kunne ikke svensk – men formidlet budskapet på perfekt svensk): «Så sier Herren. gå hjem til ditt land og hils hele mitt folk at jeg, Herren, har tent en ild som brenner fra Smygehuk i sør til Treriksröset i nord. Fra Gøteborg i vest til Stockholm i øst. Du må ikke lenger si som du har sagt før at en ny tid kommer. Denne nye tidsalderen har allerede begynt.»

Plasseringen ble valgt fordi den ligger midt mellom Stockholm og Gøteborg – skjæringspunktet mellom de fire stedene nevnt i profetien. Interessant er også at Karlsborg ble etablert som reservehovedstad i løpet av 1800-tallet og fungerer fortsatt i dag som en viktig del av landets forsvar, bl.a. som sentrum for fallskjermjegerne.

Dagen var preget av ydmykhet og bønnenød: «Vekkelsen begynner med oss». Initiativtaker var Johnny Foglander og han delte hvordan Gud arbeidet og at han opplevde at Gud fortalte ham at de siste Åndens utøselser i Sverige ikke var blitt mottatt i stor grad: "Så hvorfor skulle jeg sende en til?" Vi ba derfor Gud om tilgivelse og undersøkte oss selv. 

Med utgangspunkt i Esekiel 37 ba vi om at Ånden skulle blåse over de fire kardinalpunktene og representanter fra disse ba for hverandre og forskjellige deler av landet. Johnny avsluttet med å dele et oppmuntrende ord: "Gud sier at han vil åpne landet på en ny måte og tegnet på det er at flere mennesker vil bli frelst under sommerkonferansene". Den Hellige Ånd blåser over Sverige og la oss frimodig forkynne Jesu evangelium hvor enn vi går!

"Da sa han til meg: "Profeter til Ånden, ja, profetér, menneskesønn, og si til Ånden: Så sier Herren, Gud: Kom, du Ånd fra de fire retninger, og blås på disse drepte, så de kan leve." Esekiel 37:9

Christer Dahlberg, Sverigebönen/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Det må bli åpenbart for oss

 Når jeg leser denne søndagens evangelietekst og prekentekst, fra Luk 10,21-24, kom jeg til å tenke på en fortelling om den hellige Arsenius fra Egypt som hadde vært lærer for en romersk keisers barn og var en mann som ble beæret for sin visdom. Denne Arsenius trakk seg tilbake og ble lærling eller disippel til en uskolert asket.

"Hvordan kan du underordne deg et slikt ulærd menneske?" utbrøt en av hans tidligere bekjente. Da svarte Arsenius: "Han kan allerede lese en bok, hvis bokstaver jeg ikke enda kan sette sammen".

Det er ikke alt vi kan lese oss til når det gjelder den kristne tro. Det må bli åpenbart for oss av Den Hellige Ånd. Før det skjer er det som det ligger et slør foran våre øyne. Vi kan lese og lese og likevel ikke forstå. Men plutselig er det som et lys går opp for oss, og vi ser noe vi aldri har sett før. Det har vært der hele tiden, men vi har manglet åpenbaring. Du husker sikkert beretningen om Peters bekjennelse, slik den gjengis hos Matteus 16,13-20. I området rundt Cæsarea Filippi er det at Peter avlegger den gode bekjennelsen: "Du er Messias, den levende Guds sønn." Da er det at Jesus sier: "Salig er du, Simon, sønn av Jona: For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen." Den uskolerte munken forsto noe som den hellige Arsenius ikke gjorde. Det var blitt åpenbart for ham av Den Hellige Ånd.

Jeg tror det er dette Jesus mener når han fryder seg i Den Hellige Ånd og sier: "Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små." (Luk 10,21) 

Vi må ikke glemme apostelens ord fra 1.Kor 1,16-19: "Se på dere selv, søsken dere som ble kalt: Ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt. Men det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme, og det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme. Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe, for at ingen mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud."

Foto: munken Atanasios 

Ett er nødvendig

 Herren møter meg med disse ordene, etter at jeg kom hjem fra rehabiliteringsoppholdet på Steffensrud, i går ettermiddag: "...men ett er nødvendig." Hvor går veien videre nå? Av og til, og oftere enn man tror, er det viktig å stille det spørsmålet. Vi lever i ulike åndelige årstider, og er inne i ulike faser av livet. Likevel er det aller viktigste for en Kristi disippel å følge Herren der han er.

Jeg er nå i gang med nye parkinsonmedisiner. Riktig nok ikke i den styrken jeg hadde håpet på, men vil øke på etter hvert som kroppen tillater det. Jeg har også fått hjelp til egentrening, noe som vil komme godt med for å bremse utviklingen av parkinson. Den spiser stadig mer av livet mitt. Derfor spør jeg: hvor går veien videre nå?

En ting er sikkert: tjenesten fortsetter så langt kroppen tillater det. Men det aller viktigste for meg nå, er å leve nært Herren slik Maria fikk beskjed om. Vi kalles til å søke Herren for hans egen skyld. Maria valgte den gode del, og den skal ikke tas fra henne, sa Jesus. Den veien ønsker også jeg å gå, så hjelpe meg Gud.

Bønnens betydning

 Få har lært meg så mye om bønn som den koptiske munken, Matteus den fattige eller Matta L-Miskeen (bildet). Han ble født 20.september 1919 og døde 8.juni 2006. Denne munken, som var en beder som tilbragte hele netter i bønn, er en av mine åndelige veiledere.

Om sin erfaring med bønn skrev han, her i min oversettelse:

"Når sulten knuger, fant jeg min tilfredstillelse i bønnen. Når vinterens bitende kulde var uvennlig mot meg, fant jeg min varme i bønnen. Når mennesker var harde mot meg - og deres hardhet var virkelig streng - fant jeg min trøst i bønnen. Kort fortalt: bønnen har blitt min mat og min drikk, min kledning og min rustning, enten ved natt eller dag."

"

Se, brudgommen kommer midt på natten

~Se, brudgommen kommer midt på natten; og velsignet er den tjener som han finner våken. Uverdig er tjeneren som han vil finne å være lat. Vokt deg, min sjel, la deg ikke overvinne av søvnen, så du ikke blir overgitt til døden og utestengt fra Riket. Kom til fornuft og rop høyt: Hellig, hellig, hellig er du vår Gud. Frels oss ​​ved kraften av ditt kors.~

Troparion/Hymne fra Brudgom Orthros/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

 

Samtale med den gamle Svetogorec

 Her følger en kort samtale med den gamle åndelige serbiske veilederen Svetogorec. Den er full av underfundig og djup åndelig visdom:

"Jeg spør deg, gamle mann, er den vanskelige tiden forbi?" Den gamle Svetogorec svarer: "Harde tider ligger bak oss, men det verste ligger foran oss!" "Hva vil du råde meg til å gjøre da, gamle mann?" Svetogorec svarer: "Spis maten din med en liten skje." "Hvorfor det om jeg tør spørre? Handler det om å bli sunn?" "Nei, for å bli vant til sult, min velsignede." "Gamle mann, kan du ikke komme med noe mer optimistisk?" "Vil du ha sannheten eller en løgn?" "Sannhet!" Svetogorec svarer: "Kristus er oppstanden! Det finnes ingen annen sannhet! Så lenge folk vender ryggen til Kristus får kaoset i sjelene deres en tragisk dimensjon. Det blir mer ondskap!"

Oversatt fra: Min venn Goran Zorica Zivic's Facebookside av Bjørn Olav Hansen

Lys i den beksvarte natta

 Jeg ble djupt grepet over noe Joel Rosenborg, fortalte i en preken han holdt i den messianske forsamlingen Kohilat HaCarmel 18.mai 2024. Der fortalte Rosenborg, som selv er messiansk jøde, om et besøk nylig i Khan Junis på Gazastripen. Han var der i forbindelse med at vestlige journalister var invitert av den israelske hæren til å se med egne øyne noen av terrortunellene til Hamas. Han var der sammen med Chris Mitchell, som leder avdelingskontoret for CBN News i Jerusalem.

I en av disse terrortunellene hadde noen av de bortførte jødiske gislene oppholdt seg ganske nylig. Joel Rosenborg og Chris Mitchell fikk anledning til å be der nede i det sinnrike terrornettverket, og da er det at Chris Mitchell utbryter: "Kan vi feire Herrens måltid sammen?" Det viste seg at Chris Mitchell hadde tatt med seg litt brød og litt vin på reisen inn til Khan Junis.

Der, bokstavelig talt i dette åndelige beksvarte mørket, ba de to og brøt de sataniske festningsverkene over Gaza. De to ba at Herren måtte bringe forløsning til enhver israeler og palestiner i Yeshuas navn. Så tok de nattverd sammen.

Gripende!

Kristi herlighet

 "Vannkilder tørker ut, fjell forvitrer og smuldrer opp, bare Kristi herlighet er evig!"

- Hl. Gabriel (Urgebadze)/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Noen tanker 1.pinsedag 2024

 Den apostoliske trosbekjennelse inneholder ti setninger om Jesu person og verk, men bare en om Den Hellige Ånd. Forholdet en til ti er betegnende for interessen for Den Hellige Ånd i den kristne kirkes historie. Ingen lære angående den kristne tro har blitt så forsømt. Prekener og sanger er påfallende fattige på dette område. Dette er meget merkelig, ettersom Den Hellige Ånd er åpenbaringens ytterste grunn og gjenløsningens særegne kraft.

Ingen annen religion har noe som tilsvarer den kristne læren om Ånden, og i den kristne tro er det ikke noe annet som er så betydningsfullt, så gjennomtrengende og så effektivt. John Owen taler om den som troens prøvesten, den artikkel som menigheten står eller faller med. Thomas Arnold sier at den er "det viktigste av alt". Vi lever nå i Åndens tidsalder, Gud åpenbarer seg på denne måte for sitt folk. Den som ikke kjenner Den Hellige Ånd, kan ikke kjenne Gud.

Den hellige skrift fremstiller han som åpenbarer all sannhet, som den aktive kraft i forsoningsverket og først og sist som nådens redskap i frelseserfaringen. I ham og ved ham meddeles den kraft som frelser. Opplysning og overbevisning,  omvendelse og gjenfødelse, visshet og helliggjørelse, er alt sammen et verk av Gud, den evige Ånd. For menigheten er han visdommens og kraftens kilde og strøm. Menigheten er Kristi kropp, men Den Hellige Ånd skal bo i menigheten og kontrollere den. Han leder, inspirerer og kontrollerer. Denne tidsalder er først og fremst Åndens tidsalder.

- Samuel Chadwick: Pinseliv og pinsekraft, Filadelfiaforlaget 1971, side 7-8

Tanker en pinseaften 2024

 

"Menigheten er hjelpeløs uten Åndens nærvær og kraft. Menigheten har aldri tidligere talt så mye om seg selv og sine problemer. Dette er alltid et dårlig tegn. Lysten til å snakke om virksomheten tiltar i samme grad som kraften avtar. Det blir flere konferanser og diskusjoner når virksomheten mislykkes. Problemene kommer av at man mislykkes.

Man har ikke noe behov av å diskutere problemet så lenge man når dem. Det er ikke noe problem med tomme kirker så lenge kirkene er fulle. Man har ingen bønnemøteproblemer så lenge bønnemøtene pulserer av liv og tilfredsstiller hjertets og livets mange behov. Om selve tiltrekningskraften savnes, er det ingenting som trekker. Det er ingen ide å innby til middag om det ikke er noe å spise...

Menigheten har mistet autoritetens kjennetegn, visdommens hemmelighet og kraftens gave på grunn av at en hardnakket har forsømt og tilsidesatt Den Hellige Ånd. Kraftløshet og nederlag er uunngåelig fakta når men søker å erstatte Guds Ånds nærvær og kraft med verdslig visdom og verdslige resultater."

- Samuel Chadwick: Pinseliv og pinsekraft. Filadelfiaforlaget 1971, side 10-11

Nasjonaldagen og en ny generasjon forbedere

På Norges nasjonaldag avsluttes bønneaksjonen bønnekvinnen Benedicte Mella tok initiativet til: jegernorge. Den blir avsluttet i dag med en tre dagers Ester-faste, initiert av Eirik N.Helgøy.

Det er ingen tvil om at dette var et profetisk og strategisk bønneinitiativ. Jeg kjenner på en djup takknemlighet og glede, over at Gud har reist opp en ny generasjon forbedere og bønnekrigere. Det gir håp for Norges framtid. Jeg minnes ordene fra Salme 127,1: "Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves."

Den største gaven Norge kan få er en ny generasjon forbedere.

I den siste tiden har mange forbedere snakket om betydningen av å be for Norges grenser. Det er av avgjørende betydning. Jeg husker for noen år siden at den kristne dagspressen problematiserte at noen kristne følte et sterkt kall til å be for Norges grense mot Russland. Da ble det advart mot å spre krigsfrykt og det hele ble sett på som konspirasjonstenkning. Men så kom Ukraina-krigen og det ble plutselig stuerent og svært aktuelt å be for Norges grenser. Det skyldes ikke minst trusselbildet fra PST. 

Som kristne som er kalt til å stå på murene for landet vårt, er ikke Norges frihet og selvstendighet en selvfølgelighet. Våre oljeinstallasjoner, våre grenser, vår infrastruktur, har en ytre fiende. Onde åndsmakter er også en realitet. Økt kriminalitet skaper frykt og usikkerhet. Midt i alt dette mørket som brer seg reiser Gud opp menn og kvinner med kall til å be for Norge, og flere steder i landet innvies nye bønnehus og bønnealtere. Det er et stort takkeemne.

I dag takker vi Gud for vårt korsmerkede flagg. Gud signe vårt dyre fedreland.

Gratulerer med dagen!
 

William Booth: Jeg vil kjempe til siste slutt

"Så lenge kvinner gråter, vil jeg kjempe, så lenge barn går sultne, som de gjør nå, vil jeg kjempe, så lenge mennesker må i fengsel, inn og ut, inn og ut, som de gjør nå, vil jeg kjempe, så lenge det finnes en dranker igjen; så lenge det finnes fattige bortkomne jenter på gata, så lenge det finnes svarte sjeler, uten Guds lys, vil jeg kjempe, jeg vil kjempe helt til siste slutt."

- William Booth (bildet), Frelsesarmeens grunnlegger, gjengitt i Jonathan Wilson-Hartgrove: The Awakening of Hope, Zondervan side 14. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)
 

Kristi sinnelag

"De forfølger oss gjennom undertrykkelse, og vi konfronterer dem gjennom tilgivelse. De styrer oss ved dominans, og vi viser ydmykhet. Vår tro vet at undertrykkelse forsvinner, men tilgivelse varer evig. Den første er en illusjon og den andre er livet, og dør aldri."

- Metropolitt Paul (Yazigi), kidnappet og fortsatt savnet i Syria siden 2013 (bildet)/norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)
 

Det kommer en dag da Løven av Juda skal brøle

Dette bildet - med denne teksten - har talt til meg over en tid nå: 'Jeg vender tilbake, men ikke som et lam'. Jesus kommer tilbake som Løven av Juda, som brølende løve! Og den brølende løven høres allerede gjennom den stormen og de rystelsene som går over verden. Det har de siste månedene vokst fram, ikke bare en lengsel hos meg, men en sterk forventning om Jesu gjenkomst. Om Hans snarlige gjenkomst.

Åpenbaringsboken har vært og er fremdeles min daglige lesning i lang tid nå. Har du tenkt over hvor mange ganger kongene på jorden omtales i den boken? Det er ikke rent få. Det kommer en dag da Løven av Juda skal stå fram som "herskeren over kongene på jorden" (Åp 1,5). For: "Kongedømmet over denne verden tilhører nå vår Herre og hans Salvede, og han skal være konge i all evighet" (Åp 11,15). Johannes ser også i sine syner noen "djevleånder som gjør tegn". "De går ut til kongene i hele verden, for å samle dem til krigen på Guds, Den Allmektiges store dag" (Åp 16,14). Det er djevleånder som slippes løs, og disse vil i nær framtid gå til kongene i hele verden og samle dem til krig mot Israel og Jerusalem. Da vil Løven av Juda brøle på nytt og kongene på jorden vil tape den kampen.

I det påfølgende verset leser vi følgende: "Se, jeg kommer som en tyv! Salig er den som våker og tar vare på klærne sine, så han ikke skal gå naken og de skal se hans skam." (Åp 16,15). 

Det er dette som brenner i mitt hjerte nå: at vi må våkne for tiden er nær da Løven av Juda skal brøle, Jesus kommer tilbake. Derfor gjelder det at vi våker og ber og vasker klærne våre i Jesu blod.
 

En drøm om Vladimir Putin

Natt til 13.mai 2024 drømmer jeg at jeg er innkalt til en pressekonferanse. Når jeg ankommer stedet der pressekonferansen finner sted er det overraskende ingen andre deltagere. Jeg er også ukjent med hva pressekonferansen handler om. Plutselig er jeg alene med Vladimir Putin! Han virket veldig liten. Selv er jeg ganske omtumlet. Jeg er alene med Russlands eneveldige hersker. En moderne tsar. Det utveksles ingen ord. Vi befinner oss av alle steder i Oslo. 

Møtet mellom oss er raskt over. Jeg går ut av rommet. Hvem vil tro meg, når jeg sier at jeg har møtt selveste Putin? Ingen!

Jeg tar toget hjemover. Der, i en av togkupeene sitter han: Vladimir Putin. Ingen synes å bry seg. Ser de ham ikke? Etter en tids reise går han av toget og jeg bestemmer meg for å følge etter. Han forsvinner ned i en kjeller. Jeg venter. Jeg tenker at jeg må få tatt en selfie som bevis, for ellers vil ingen tro at jeg har møtt Putin. Jeg banker på, døren er åpen og jeg går inn. Putin ligger i en seng, jeg går bort til ham, og i det han forsøker å reise seg opp, legger jeg hendene mine på brystet hans og begynner å be. Putins kropp rister. Det er som om bønnen treffer ham. Det neste jeg ser er en liten gutt. Halve ansiktet hans er dekket av et blødende sår. Gutten gråter og er utrøstelig.
 

I går hendte det noe

I går publiserte jeg på bloggen og Facebook et av de aller viktigste innleggene jeg har gjort noensinne: 'Nødsbønn for Norge'. Umiddelbart etterpå fikk jeg et kraftig angina-anfall, og de kraftige smertene satt i kroppen langt utover dagen. Det var nok ikke tilfeldig. Er det noe den onde ikke vil så er det å se Guds folk forenet på kne i bønn til Gud, og særlig i en tid som vår. Dette er definitivt ikke tiden for å sove, men for å vekkes opp for å våke og be.

Det heter om barna til Issakar: "Av Issakars barn kom det noen menn som forsto seg på tidene, så de visste hva Israel hadde å gjøre." (1.Krøn 12,32) Det gjelder som aldri før å kjenne tiden vi lever i for å kunne be rett inn i den. I går opplevde jeg at Herren ledet meg til å lese fra 1.Mos 49,14-15, hvor vi leser følgende om Issakar: "Issakar er et sterktbygd esel som legger seg ned mellom innhengningene. Han så at hvilen var god og at landet var fagert. Da bøyde han sin rygg for å bære og ble en arbeidspliktig trell."

Dette hadde jeg ikke lagt merke til før, men dette er en god beskrivelse av en forbeders tjeneste: "Da bøyde han sin rygg for å bære..." Dette er vårt kall akkurat nå: å be for det fagre landet vårt, om vekkelse, omvendelse og beskyttelse

Jeg vil gjerne  oppmuntre deg som ber til å bli medlem av og følge de viktige bønneinitiativene til Benedicte Mella: www.jegernorge.no og til Else Resaland Wiik og Nils-Petter Wiik: Bønnedugnad for Norge og landets kommuner.