Jeg har nettopp sett ferdig en dokumentar på NRK1. Den handlet om den voksende fascismen og nasjonalsosialistiske bevegelser i Europa. Det er ikke så lenge siden disse gruppene var marginale og representere noen merkverdigheter, som ikke så mange tok alvorlig. Slik er det ikke lenger. I dag er det flere fascister som er representert i Europaparlamentet, Romas borgermester er erklært fascist og flere av hans samarbeidspartnere er menn med kriminell bakgrunn. Jo, jeg ble skremt av hva jeg så.Men jeg ble mer enn det: Jeg ble kvalm. Både av leflingen med gamle og grusomme ideologier, som har kostet millioner av mennesker livet, av det tydelige jødehatet og fremmedfrykten. Men også av sammenblandingen mellom nasjonalisme, fascisme og katolisisme. For disse ideologiene er Guds rike og Kristi menighet totalt fremmede.
Mens jeg ble sittende å se på denne dokumentaren, kom jeg til å tenke på Eberhard Arnold (mannen midt i bildet). Den tyske forfatteren, filosofen og teologen levde samtidig med at nasjonalsosialismen og fascismen var i vekst. Han så tidlig hvor farlig denne ideologien er. I 1908, etter lenge å ha kjempet med den ytterst problematiske sammenblandingen mellom stat og kirke, lar han seg døpe og forlater den protestantiske statskirken. Da var han 25 år gammel. I 1920 grunnlegger han en anabaptistisk kommunitet med syv medlemmer i Sannerz i det sentrale Tyskland. Kommunitetens etikk bygger på Jesu bergpreken. Etter at Sannerz blir for liten, flytter de til Fulda distriktet og etablerer Röhn Bruderhof. I 1933 blir stedet overtatt av Gestapo. Nazistene forstår at denne gruppen - med verdier så totalt annerledes enn dem selv - er farlig for dem.
Og i dette hadde nazistene aldeles rett. De verdiene Bruderhof bevegelsen representerte - og representerer fortsatt - er diamentralt motsatt av det nazismen og fascismen representerer. Det finnes ingen ting i den kristne tro, og i Kristi forsamling, som kan forsvare hva ny-fascistene og nynazistene står for. Derfor er det så opprørende når noen av de som stod frem i denne dokumentaren snakker om kirken. Og bruker kristne symboler. En av dem holdt sågar frem en plakat med et stort hjerte med et kors på toppen av dette. Mannens budskap var hat og hadde absolutt ingen ting med sann kristen tro å gjøre.
Eberhard Arnold viste en vei i en tid som nå begynner å ligne på vår. Den veien var Jesu vei, Bergprekenens vei. Arnold viste hvordan Guds rike er, i praksis. Det er annerledes riket.
Det er på høy tid at vi som kristne henter frem igjen Guds rikes prinsipper, slik de er nedfelt ikke minst i Saligprisningene. Ikke bare snakker om dem - men lever dem. Det er først når vi begynner å leve dette ut i praksis at vårt vitnesbyrd blir troverdig. Det er først når vi begynner å elske, leve forsonet med hverandre, velsigner i stedet for å forbanne, går en ekstra mil, og forstår at vi ikke er av denne verden, at vi blir sanne etterfølgere av Jesus.
Hvem blir med på å gå denne veien?
3 kommentarer:
Nå tror jeg katolisismen i større grad missbrukes enn brukes i disse tilfellene.
Særlig disse nye bevegelsene, liker å vektlegge begreper som kultur, folk, historie og identitet og tro.
Men de er ikke nødvendigvis spesielt tilknyttet katolisismen.
Disse gruppene er gjerne tilknyttet gammel hedensk tro, protestantisk, eller ortodoks tro hvor de forenes på hvordan de benytter troen, snarere enn at de skilles ved sine uenigheter.
Som du hørte lederen for Lega Nord som utgjør en del av regjeringskoallisjonen i Italia si:
Dere må vektlegge regionalisme, eller katolisisme. Hvis ikke fremstår dere bare som nostalgiske fascister, selv om budskapet og grunnlaget er det samme (VELDIG fritt sitert.)
Mao. er disse tingene først og fremst stafassje for et budskap om hat, og reaksjonære holdnniger. Tro, regionalisme o.l. er kun midler for å gjøre det salgbart.
Det er jo også derfor jeg blir litt betenkt når du gjengir forskjellige mobiliseringer o.l. mot homofili i øst-europeiske land.
Svært ofte er det nettopp disse nyfascistiske grupperingene som står bak, eller utgjør en stor del av disse mobiliseringene.
Men man trenger altså ikke å gå lengre enn til Sverige for å se at kristen tro blir missbrukt på en slik måte.
Der markerer Sverigedemokraterna som var med i programmet seg sterkt som "kristne" selv om svært få har tatt agnet, og stiller ved hvert kirkevalg under navnet "fedrenes kirke".
Sverigedemokraterna vil sannsynligvis komme inn i riksdagen for første gang ved førstkommende valg, og har rundt 4-5% på meningsmålingene.
Mvh.
Lars
En liten kuriositet i Norge som sannsynligvis ikke utgjør mer enn en enkeltperson er den tradisjonalistiske katolske bevegelsen "folkets motstandsbevegelse, det kristne alternativet" som er sterkt antisemittisk.
http://holywar.org/indexnorge.html
NB:
Advarer mot ekstremt, utilslørt jødehat.
Mvh.
Lars
Du har helt rett i dine betraktninger rundt dette. Men jeg klarer ikke å komme på noen slike grupper som omfavner protestantismen. Kjenner du til noen? Nå har ikke protestantismen noe å skryte av i såmåte. Den er også blitt brukt av sterke nasjonalistiske krefter gjennom historien. Men i dag? Kjenner du noe til dette?
I det hele tatt så er sammenblandingen mellom stat og kirke, og kirke og nasjonalisme, Det nye testamente og den nytestamentlige forsamlingen helt fremmed.
Legg inn en kommentar