Det skjer under i Israel: En libanesisk-jødisk kjærlighetshistorie

Kan jeg fortelle deg om hvordan Gud gjør under i Israels land? Om en libanesisk-jødisk kjærlighetshistorie?

Joseph Haddad er født i Haifa. Hans foreldre var libanesiske, men flyttet til Isael i 1946, to år før Israel ble en selvstendig stat og før de omkringliggende nabolandene erklærte Israel krig. Foreldrene til Joseph hadde slått seg ned sør i landet, men etter at jødene begynte å utvikle Haifa komersielt følte Josephs far at det måtte være lettere å skaffe seg arbeide i en by som var i ferd med å vokse seg stor. Han fant seg jobb hos en jødisk baker. I 1948, da mange arabere flyktet fra den nye jødiske staten i det kaos som fulgte den arabiske invasjonen, så bad den jødiske bakeren Joseph's far om å bli værende. Han gav løfte om å beskytte den libanesiske familien. Så Joseph ble født som israelsk araber, den yngste av tre brødre.

Da var hans far blitt 60 og Joseph forteller at han ble en bortskjemt gutt. Hans familie var nominelle katolikker, og gikk til messe til jul og påske. De hadde intet personlig forhold til Jesus.

"I oppveksten var jeg slem mot mine foreldre. Jeg mishandlet dem ikke bare verbalt, men jeg kastet også ting på dem og gjorde deres liv vanskelige å leve. Jeg skammet meg over dette, men jeg klarte ikke å få kontroll på mitt sinne," forteller Joseph Haddad.

En gang oppdaget han sin mor i det hun bad Gud om at Han måtte hjelpe sønnen og befri dem fra det de opplevde som helvete på jord. Moren hadde heller ingen personlig relasjon til Gud, men i sin nød henvendte hun seg til ham.

I 1983, gjennom et arrangert bryllup, gifter Joseph seg med en vakker libanesisk kvinne, Ibtissam. Foreldrene hadde funnet henne for sønnen. Men det ble ikke mindre vold i familien etter dette. Det ble heller verre. Nå hadde Joseph nok en person som han kunne la sitt sinne gå ut over. I seks måneder snudde Joseph deres hjem på hode på grunn av hans sinne, og Ibtissam pakket kofferten to ganger for å rømme, men svigerforeldrene overtalte henne til å bli værende.

Livsforvandling

En vinterdag i februar 1984 dro Joseph og hans kone for å besøke en av Josephs brødre. Broren hadde besøk av tre arabiske kristne fra en lokal baptistmenighet. De snakket med broren om frelse og forløsning fra synd gjennom Jesus. Men Josefs hjerte var steinhardt. Under samtalens løp skjer det likevel noe med ham. For første gang på 15 år renner tårene. Han hørte ord av håp, ord han aldri tidligere hadde hørt.

En av de arabiske baptistene la merke til at Joseph Haddad var kommet i syndenød. Han så på Joseph og sa: "Bror, vil du be?"

"Jeg svarte som sant var at jeg visste ikke hvordan man ba,. Men jeg vet hvordan du sverger og banner," forteller Joseph Haddad.

Så leder den arabiske baptisten Joseph i en bønn:

"Herre, jeg er en synder. Jeg fortjener ikke noe annet enn døden. Forandre livet mitt. Jeg ønsker å begynne på nytt."

"Med det samme kjente jeg en ond makt forlate meg og Guds Ånd komme inn i stedet," forteller Joseph Haddad.

Han så seg rundt. Plutselig oppdaget han hvor vakker kona hans er. Han klemte henne og kysset henne og bad om at hun måtte tilgi ham. Joseph løp hjem til foreldrene. Han hentet en mugge vann, bøyde seg ned foran dem og vasket deres føtter og bad instendig om at de måtte tilgi ham. Det tok litt tid før foreldrene skjønte hva som hadde skjedd. De hadde aldri hørt om noen frelsesopplevelse før. Men når de så den kolossale endringen i Joseph Haddads liv tok se selv i mot Jesus som sin Frelser og Herre. Hans far på 84 gråt som et lite barn da det skjedde.

Josephs far så dårlig. Han elsket å sitte ved siden av sønnen og høre ham lese fra Bibelen. Av og til kunne han si: "Hvorfor ventet du så lenge med å frelse meg, Herre?" Hans mor døde to år etter at Joseph ble en kristen, men i disse to årene satt hun siden av mannen sin og hørte sønnen lese fra Bibelen. Et år etter moren døde, døde også faren.

Josephs kone, Ibtissam, gav sitt liv til Jesus umiddelbart etter at Joseph gjorde det. Senere gikk de på bibelskole, og virker nå som pastorer sammen med David Davis, en av David Wilkersons medarbeidere. De arbeider ut fra Karmel forsamlingen i Haifa, blant annet med et rahabiliteringsprogram for jødiske og arabiske alkoholikere og narkomane. Ekteparet Haddad arbeider også for å hjelpe vanskeligstilte libanesere i hjemlandet. Etter Libanonkrigen i 2000 dro Joseph sammen med pastor David Davis til Libanon med to biler fullastet med arabiske bibler, barneklær. tørrmelk og annet for å gi praktisk hjelp.

Libanesere møter Jesus

De fant en gruppe på 500 libanesiske flyktninger i en kibbutz i Galileaområdet. De fikk tillatelse til å sette opp et keaboard rett utenfor området, og Ibtissam, som er en dyktig sangerinne begynte å spille, synge og be. Først kom en gruppe kvinner og barn ut for å se hva dette var. Etter hvert kom mennene. På grunn av at de selv hadde libanesisk bakgrunn gjorde det det lettere å få kontakt.

Pastor David Davis leste Jesaja 29,17-20 for dem: "Ennå bare en liten stund, så skal Libanon bli til fruktbar mark, og den fruktbare mark skal bli aktet som skog. På den dag skal de døve høre bokens ord. Ut fra mulm og mørke skal de blindes øyne se. De saktmodige skal igjen glede seg i Herren, og de fattige blant meneskene skal fryde seg i Israels Hellige. For det er forbi med voldsmannen, og det er ute med spotteren, og utryddet blir alle de som er på utkikk etter urett."

Mennene gråt når de hørte dette, og kom frem for å bli bedt for. De ville ta imot Jesus som sin Frelser. I åtte måneder dro Joseph opp til Galilea for å undervise disse 500 personene som hadde tatt imot Jesus. Når de åtte månedene var gått hadde Israelske myndigheter tilbudt boliger de kunne leie. 250 av familene takket ja, og bor nå i Nahariya, hvis navn betyr Guds elv. De møtes fortsatt til bibelstudier og gudstjenester. Menigheten her har 80 medlemmer, de fleste av dem holdt våpen i hendene før og bar på hat. Nå bærer de på Bibler og vitner om Jesus!

Hørte jeg et halleluja blant leserne?

På bildet ser du pastor Joseph Haddad be for israelske soldater i et møte.