Den walisiske misjonæren Griffith John (bildet), sa en gang dette om Kina, som var hans arbeidsmark:
"De gode nyhetene beveger seg, men svært sakte. Folket er så hardt som stål. De blir spist opp både sjelelig og legemlig av verden, og ser ikke ut til å føle at kan være realiteter i noe annet enn fornuften. For dem er vår lære dårskap, vår tale bare en sjargon. Vi kan diskutere og slå dem med argumenter. Vi kan resonnere dem til taushet og skam, men alle våre bestebelser faller sammen lik regnskyll på en sandørken."
Hvor annerledes er det ikke blitt. Kina er i dag vekkelsens land fremfor noe annet. Jeg holder på å lese Paul Hattaway's bok om Henan-provinsen, i serien "Ild og blod", om menigheten i Kina.
Henan provinsen er Kina's mest folkerike, med omtrent 100 millioner mennesker. Henan-provinsen er også den provinsen i Kina med flest kristne. Her har det pågått en vekkelse som er den største og mest vedvarende vekkelse i kristenhetens historie. Den har pågått i mer enn 30 år. Kystbyen Wenzhou i Zhejiang blir av mange kalt "Kinas Jerusalem". Årsaken er at byen har så mange menigheter. Noen kaller hele Henan provinsen for "Kinas Galilea" - stedet hvor Jesu disipler kom fra og mye av Jesu virksomhet skjedde. Millioner av mennesker i Henan-provinsen har kommet til tro på Jesus de siste 30 årene. Denne provinsen - selv om den er en av de minste i Kina hva areal angår - er blitt et motorrom for evangeliets spredning ut over hele Kina, og i de siste årene, ut over Kinas grenser.
Vi skal i en serie artikler se litt mer på hva som har skjedd og skjer i Henan-provinsen. Artiklene vil gjengis sporadisk ut over høsten og vinteren, etter hvert som jeg leser meg igjennom Hattaway's bok. Jeg tror mange vil finne innholdet rent oppbyggelig.
(fortsettes)
1 kommentar:
Legg inn en kommentar