I denne andre artikkelen om Helligåndens bønneveiledning, skal vi se at en av Åndens oppgaver er å overbevise oss om at vi er elsket. For enn grunnleggende opplevelse og erfaring av å være elsket av Gud, er nødvendig om vi skal utvikle en nær Gudsrelasjon og dermed komme inn i et forhold hvor man hører fra Gud og kan be i henhold til det som ligger på Guds hjerte.
Uten Den Hellige Ånd kan vi ikke be! Han er ikke bare vår bønneveileder, slik jeg beskrev Ham som i forrige artikkel, Han er langt mer enn det. Han hjelper oss å be som Jesus.
I Romerbrevet forklarer apostelen Paulus at en årsak til dette er at Helligånden er den som gjør det mulig for oss å kalle Gud for "Abba, Far". Ja, mer enn det: "Ånden selv vitner med vår ånd at vi er Guds barn." (Rom 8,15-16)
For meg personlig har opplevelsen av å være et Guds barn og ha Gud som min Far vært helt avgjørende for min Gudsrelasjon og mitt bønneliv. En ting er å vite at Gud er kjærlighet. Det kan bli noe veldig teoretisk. Noe helt annet er å erfare at man er elsket. Legg merke til at dette er Åndens gjerning. Det er, i følge apostelen, "Ånden selv som vitner ..."
Utfordringen vår er at vi må la oss elske.
Da må vi også bruke tid med den som elsker oss.
La Ham få berøre områder av våre liv som ikke kjennes så gode, hvor vi har våre sår.
Når vi så kommer inn i denne Gudsrelasjonen, at vi kjenner oss elsket av Gud, og Ånden vitner sammen med vår ånd, at vi er Guds barn og kan tiltale Gud som "pappa", hvilket Abba betyr, så bryter det med forestillingen om at Gud er fjern og ikke interessert i oss. Da blir det enklere å kunne kommunisere med Gud i bønn.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar