En lengsel etter å se menigheten slik den virkelig er

Jeg holder på å lese historien til Plymouth Brethren, noe jeg finner svært interessant av mange årsaker. Nå skal jeg ikke gi noen inngående forklaring på hvorfor i denne korte bloggartikkelen. Det får eventuelt komme på et senere tidspunkt. La meg bare få nevne noe fra det som skulle bli begynnelsen på noe som fikk vidtrekkende betydning for Kristi legeme, og som på en måte særpreger tider som Gud sender inn over sitt folk, når noe må gjenopprettes som har fallert eller gått tapt.

Vinteren 1827-28 møttes fire kristne menn til bønn og bibelstudium. De var alvorlig bekymret for tilstanden i engelsk kirkeliv. Derfor bestemte de seg for å komme sammen om morgenen på Herrens oppstandelsesdag for å bryte brødet. Disse fire menn var John Nelson Darby (bildet), J.G Bellett, E. Cronin og Francis Hutchinson. De møttes i Hutchinson's hjem, Nr 9 Filzwilliam Square i Dublin.

De fire fant ikke noe uttrykk for den menighetsform de leste om i Det nye testamente i noe av det etablerte kirkeliv i Dublin. Dette førte til at de brøt med kirkelige systemene og skilte seg fra dem noe som førte til at de kom sammen i Jesu navn, med utgangspunkt i ordene fra Matt 18,2o og Ef 4,3-4:

"For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt i blant dem."

"... og legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd. Det er ett legeme og èn Ånd, likesom dere òg ble kalt med ett håp i deres kall."

De fortsatte å møtes i Hutchinsons hjem, og ble etter hvert flere, og etter hvert mange.

Poenget med å trekke frem dette er å understreke betydningen av å søke Guds ord for å finne rettesnoren for det som er Kristi forsamling på jord. Det er noe ganske annet enn mye av det som utgir seg for å være den, og det å være en del av denne forsamlingen er noe ganske annerledes enn den enorme fokuseringen på det individualistiske som vår tid dyrker nærmest som en avgud.

Min bønn for tiden er at vi får se et uttrykk for hva Kristi kropp er for noe. Det vil nemlig endre våre liv - totalt. Kanskje er det en av grunnene til at så få er interessert i å få vite hva menigheten er?