Frelse gjennom tro

Her følger en betraktning av den nå avdøde Metropolit Anthony Bloom (bildet), som jeg tror flere av dere vil finne interessant. Jeg har skrevet om fader Anthony flere ganger på bloggen. Han var blant annet kjent som en bønnens mann, som ikke bare har skrevet mye om bønn, men som selv hørte med blant bederne:

I sitt brev til Galaterne (2,16-20) understreker den hellige apostelen Paulus at vår frelse ligger i vår tro på Herren Jesus Kristus.

Hva betyr dette? Jeg tror det betyr to ting: først den glade forvissningen at vi er elsket av Gud, at Herren gav seg selv for vår frelse med hele sitt liv og sin død, og at vi derfor kan vite for sikkert at om vi bare ønsker det er vi frelst; at Gud er slik at prisen for enhver av oss er Kristi liv, Hans lidelse, Hans kors, Hans nedstigende i helvete, Hans begravelse. Men betyr dette at vi blir frelst bare på grunn av det Jesus gjorde? Nei, vi må reagere og svare på denne kjærligheten.

Om vi bare hadde innsett hvor mye Gud elsker, med hvilken oppofrende kjærlighet, skulle vi gi Ham takk med hele vårt liv; ikke bare med ord, ikke bare med sterke følelser, men med totaliteten av våre liv. Hele vårt liv skulle være en takksigelse. Og hva betyr denne takksigelsen? I dette ligger altså den andre betydningen av ordet tro.

Først og fremst betyr ordet tro tillit: å tro at Hans ord er sannhet, at det Han kaller oss til er livets vei, at hva Han begjærer av oss - hva Han forbyr og hva Han oppfordrer oss til - er den eneste måten å vokse til full modenhet av menneskelig verdighet, det vil si bli et menneske med evne til å gå inn i Guds rike. Tillit - men tillit grunnet i det faktum at vi har en viss erfaring av Gud: og enhver av oss har en slags erfaring, naturligvis ikke en bestående, men en glimtvis, i øyeblikket kjenner vi Guds nærvær. Når vi studerer evangeliet, om vi oppmerksomt lytter kjenner vi glimtvis sannheten, den livgivende kvaliteten av hvert ord av Frelseren.

Derfor kan vi bygge vår tillit på dette; men vår tillit burde strekke seg ut over det å bare tro på Guds kjærlighet etter målet av vår inspirasjon, ut over det å velge uten større anstrengelse hva som er lett og enkelt i etterfølgelsen av Kristi fotspor. Tillit krever trofasthet av oss, heroisk trofasthet, helhjertet trofasthet av sinn og sjel og vilje, det som gjelder hele vår livsskjebne som menneske. Slik tro er i sannhet vår frelse; frelse i den betydning at vi kan bryte ut av det slaveri som frykter holder oss i, gjerrigheten, selvsentreringen, og vi kan som frie mennesker gå inn i et forhold til Gud og mennesker som er vist oss av Herren Jesus Kristus.

La oss tenke igjennom det faktum at vår frelse ligger i Guds kjærlighet til oss, men også at vår frelse beror på vårt svar på dene kjærligheten med et liv fullt av takknemlighet, glede og heroisk anstrengelse. Amen.