Så galt kan det gå med såkalt menighetsdemokrati

Det som skjedde i Norrmalms baptistförsamling søndag, hvor 10 prosent av menighetens medlemmer stemte for "vigsel" av homofile, viser hvor rav ruskende galt det kan gå når en menighet bruker menighetsmøtet til å avgjøre hva menigheten skal mene i teologiske spørsmål.

Det er sikkert politisk helt korrekt at mennesker setter seg til dommere over Guds ord, og det er sikkert i følge demokratiske tradisjoner at slikt finner sted, men bibelsk er det ikke.

Den kristne tro er ikke noe som stadig endres med tiden. Noen liker å tro det. Men det blir ikke mer riktig av den grunn. Jeg hører de som sier: Vi vet mer i dag enn Jesus og apostlene gjorde! Hvilket hybris! Tenk å mene at vi vet mer enn Jesus og de som Han innsatte som sine apostler. Å si noe slikt skulle diskvalifisere Jesus fra å være Guds Sønn, ja Gud kommet i kjød. Hva er det vi innbiller oss egentlig?

Judas er krystallklar når han skriver: "Dere kjære! Mens jeg var ivrig opptatt med å skrive til dere om vår felles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive til dere FOR Å FORMANE DERE TIL Å STRIDE FOR DEN TRO SOM EN GANG FOR ALLE ER BLITT OVERGITT DE HELLIGE." (Jud v.3)

Troen er overgitt oss fra Jesus og Hans apostler. Den er udiskutabel. Den endres ikke, selv om alt annet rundt oss måtte endres. Legg merke til at Judas skrev: "EN GANG FOR ALLE".

Apostlenes gjerninger kapitel 15 brukes av og til for å legitimere at teologiske spørsmål ble avgjort av menigheten i den første kristne tiden. Stemmer det? Jeg tror ikke det, om du leser Apostlenes gjerninger kapitel 15 nøye.

Apostlenes gjerninger kapitel 15 handler om det såkalte apostelmøtet i Jerusalem. Det hadde oppstått strid om hvordan de første hedningekristne skulle forholde seg til omskjærelsen. I vers 6 leser vi at "apostlene og de eldste kom da sammen for å overveie denne sak." Mellom disse oppstår det så et ordskifte. Det står ingenting om at noen andre enn apostlene og de eldste deltok i dette ordskiftet. Vi vet heller ikke om resten av menigheten var vitne til disse samtalene. Det står det heller ingenting om. Vi leser så om Peter, Barnabas og Paulus som griper ordet. Og når de har talt taler Jakob. I kraft av å være Jerusalem menighetens epischopos så er det han som fører ordet og tar den endelige avgjørelsen i dette lærespørsmålet.

Eusebios skriver i sin kirkehistorie at Jakob "var den første som betroddes med biskopsstolen i Jerusalem. Han siterer Clemens som i sin sjette bok av Skissene skriver at "verken Peter, Jakob eller Johannes, som Frelseren satte fremst, gjorde anspråk på verdigheten med utså Jakob den rettferdige til biskop." (Eusebios: Kyrkohistoria. Artos, side 52)

Det er altså apostlene og de eldste som avgjør dette lærespørsmålet. Hva gjør så menigheten? Vi leser i vers 22 at menigheten er med på å bestemme hvem som skal være utsendingene fra apostelmøtet: "Da vedtok apostlene og de eldste sammen med hele menigheten å velge ut noen menn blant dem og sende dem til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas ...."

Nå er denne og alle andre lærespørsmål ferdig diskutert. I 2009 har vi ikke et annerledes syn på homofili enn det Kirken har hatt siden dens grunnleggelse. Fordi ingenting har forandret seg! Og ingenting vil forandre seg. Ikke om det er den kristne tro og Bibelen vi snakker om.